Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord syria

Norge i endring

Etter hvert blir det vanskeligere og vanskeligere å la seg representere av regjeringen. Det er noe med menneskesynet og verdiene vi trodde vi delte i den trygge og rike avkroken vi kaller Norge. Et land som feirer friheten med barnetog og som vi gjerne vil at Wergelands kjærlighet til menneske og naturen, Bjørnsons buldrende rettferdighetssans og Ibsens evne til å avkle oss være retningsgivende. Nansenpass og tv-aksjoner, Nobelpris og offentlig omsorg.
Verdier vi kunne identifisere oss med. Idealer vi holdt høyt og som kommer frem 17. mai – og kom frem 22. juli.
Nå ser vi at de felles verdiene vi mente vi hadde blir satt på prøve. Norge avviser Dalai Lama fordi det kan være «bad for business» i forholdet til Kina. Vi avviser soldater som har kjempet for våre egne styrker i Afghanistan. Vi forbyr folk som trenger det om å få lov til å be om hjelp – og nå nekter vi syriske flyktninger å komme til oss om de er syke og trenger et opphold mer enn noen gang.
Det er kommet noe kynisk og rått over det som tidligere var en fredselskende, raus og inkluderende nasjon. Regjeringen tukler med vår egen identitet. Går man inn i tusen-og-en-natt finner man like mange, om ikke flere, eksempler på at fremmede blir tatt i mot med respekt og gjestfrihet. Å gi til dem som trenger er også en av de viktigste veiene til himmelen for en troende muslim.
Jeg føler meg mer og mer fremmedkulturell og frustrert i forhold til mitt eget land og vil ikke ha det sånn.

Nei til syriske flyktninger

Mange stater i Midtøsten og Nord-Afrika har et problem. Regimer der har undertrykket sine innbyggere i mange tiår og fortsetter med det. Den arabiske våren var, er og forblir desperate rop om frihet. Diktaturets hesligste ansikt kom til syne da en velutdannet despot begynte å drepe sine uskyldige borgere med våpen fra et Russland med Stalin i blikket, og moralsk støtte fra det prestestyrte diktaturet Iran. Faller Syria kan Iran bli neste. I kjølvannet vil terrororganisasjoner som Hezbollah, Hamas og al-Fatah – som også lever av islamsk antisemittisme og europeisk antisionisme – måtte opphøre.

Hjelper det å ta mot flyktninger fra Syria? Ja, det hjelper de førti det gjelder. Men regimer i nevnte regioner produserer flyktninger i en uendelig strøm. Ingen ser ende på forholdet i overskuelig framtid. Det egentlige problemet forblir uløst som det har vært i mange år: Store deler av den muslimske verden lever langt under grensen for menneskerettigheter. Islam, foreløpig knekket i Egypt, kjemper nådeløst for makten over Nord-Afrika. Flyktninger vil strømme nordover etter at vestlige soldater har trukket seg tilbake fra Irak og Afghanistan.

FN har ikke bare ett, men mange store problemer. Organisasjonen huser alle statene, der undertrykkelse finner sted. Syria-krigen er vår tids største humanitære katastrofe, sier Jan Egeland til ØP. Kanskje det, men aller størst er den moralske nedturen. Den har et kraftløst FN og deler av den muslimske verden ansvaret for. Dersom FNs medlemsland lever opp til sine forpliktelser, kan vi legge effektivt press på de som bærer bensin til bålet, sier Egeland. Det er pratmakerens rolle; FN-metaforen; Den som i store trekk har ridd FN siden organisasjonen så dagens lys. Virkninger av tompraten har vært mange og blodige og ser aldri ut til å ta slutt. Aktører nærer seg ved den guddommelige folkeretten. Folkerett for hvem? Jo, det kan man spørre ofrene etter folkemordene og andre bestialiteter begått av FNs medlemsland. Hvis representanter mesker seg på FN-budsjetter i New York mens ofrene deres råtner i fengsler og massegraver.

Norge, verdens rikeste land, har et problem. Penger. Vittig, ikke sant? Mangelvaren forplanter seg nedover. Den ender opp i våre kommunale budsjetter. Der finner vi de gamle sliterne. Sykehus, skole og helse-og omsorg. Forfallet har i årevis vært synlig innvendig og utvendig. Nedleggelser. Bygninger og personell slites ned. Anstrengt kommuneøkonomi greier ikke å betjene egne innbyggere. Hvor skal Hallstein Bast (V) ta pengene fra for å huse flere flyktninger etter at Staten har avsluttet sine bidrag? Det må Bast si noe om til alle som står i kø. Hva med en lokal folkeavstemming, Hiam Al-Chirout? Det må jo være SVs mest folkelige drøm.

Jo, jeg erkjenner. Det høres rått ut ikke å ta mot førti flyktninger. Men det løser ikke andre problemer enn at det pynter på samvittigheter. Det løser ikke problemene i Syria. Det kommer definitivt ikke til å løse noe som helst for kommende flyktningstrømmer. Kast derfor despotregimene ut av FN. Det burde være en god begynnelse. Deretter tas de hånd om med makt i FN-regi om nødvendig. Uskyldige mennesker dør for ingen ting hver dag i hopetall. Pratmakeriet har for lengst utspilt sin rolle-.

Mat, jordbruk og sikkerhet – Det haster

Sikkerhet for norsk befolkning mht nok mat er et svært alvorlig tema. I disse dager har erfarne fagfolk sannsynliggjort at for et stort kornfylke som Østfold blir avlingene dårlige. Det er satt en dato i Østfold for når det blir krise i kornproduksjonen, mht at en ikke får sådd kornet, til den 15. juni.
Ca 50 % av arealet er fremdeles usådd og for flere er krisen et faktum, bl.a. fordi de ikke får tak i såkorn som har kortere veksttid en for eksempel hvete.
I dag kom det over store deler av Østlandet (har omkring 60 % av norsk korn produksjon! Se tabell til sist.) omkring 10-20 millimeter nedbør litt avhengig av sted. Og på litt tyngre jordarter betyr det, om det ikke kommer mer nedbør, at produsentene kanskje kan så om 5-8 dager. Værprognosen fremover er ikke bra og høstværet mht varme og nedbør blir vi i år enda mer avhengige av.

Norge får inn til landet ca 12 båtlaster i året med soya som går til dyre kraftfôr. Matkorn importerer vi også – i 2012 omkring 80 % av behovet! Mat på lager har Norge ikke! Og sommeren er det tidspunktet på året da avlingen på lager fra høsten før er på det aller laveste! Og vi håper hvert år at høsten skal bli god og lagrene fulle. Men om det svikter nå igjen og evt i kombinasjon med hendelsene nedenfor – hva med tilgangen på import mat da?

Den kan henge i en tynn tråd – og da er vi forsiktig sagt ille ute. Russland etablerer seg nå enda tyngre i Syria, de skal ha kjørt ned 24 enheter med Iskander 9K720 cruise missiler for noen mnd siden og stilt dem opp langs yttergrensene inne i Syria bl.a. mot vestlige stridenheter i området. Iskander blir kalt en «gamechanger». S-300 et svært kraftige og effektive bakke- til luftraketter som nå er på vei fra Russland til Syria og kjennere av konflikten mer en antyder at Israel tenker å ta ut disse om de i landsettes i Syria – fordi de er så totalt farlige for forsvarsevnen til Israel. Russland, Syria, Iran, Hizbollah er nå tungt koordinert i sine handlinger – og man mener at russere eller iranere nå også aktivt er med på å tilrettelegge (ved Damaskus) for en svært farlig gass «uten lukt, røyk og den siver lydløst ut fra sine beholdere» i følge avisen Le Monde. Og bak har vi Kina som har store livsnødvendige interesser i Midtøsten, med en nettoimport på ca 6,12 millioner fat olje per dag – og har passert USA!
HVA skjer med verdens logistikk av mat om dette smeller for alvor? Hvordan vil kornproduserende eksportører tenke om det smeller – ta vare på seg selv og strupe eksporten? Kjøpesterke nasjoner er lite interessante da – da er det realverdiene som teller. Og Norge produserer kun 40 % av maten vi trenger og i 2013 antagelig en betydelig lavere prosent. I 2008 merket vi proteksjonismen mht korneksport som ble stoppet fra bl.a. Russland (for egen nasjonale sikkerhet i en knapphetssituasjon og de hadde bl.a. væpnede vakter på sine potetlagre!) i flere måneder!

Norge er langt inne i risikosonen og uten sikkerhetsnett. Tiltak som kan igangsettes i Norge over natta og med første prioritet:
Gjøre bestilling på den tonnasje av matkorn vi har lagerkapasitet til korrigert for det minste anslag vi forventer å høste i 2013.
Be bønder fylle opp sine gårdstanker med diesel og holde dem fylt.
Bestille sukker og salt til 12 mnd forbruk – det har vi nok lager fasiliteter til.

Dette er så enkelt som at Stortinget gjør et hastevedtak eller at regjeringen håndterer dette innenfor gjeldende lovverk og fullmakter.
Prislappen er forsvinnende liten i forhold til risikoen vi nå ser øke i raskt tempo. I tillegg rulleres slike matlagre og dermed er kostnaden liten.
22. juli lærte oss at vi ikke evnet å tenke beredskap – la oss gjøre det denne gangen! Forbrukerrådet som skal ivareta folk flest bør også ha en kraftig melding å gi i det offentlige rom om Storting og Regjering nå ikke handler!

Tabell:
Rapport fra ekspertgruppe – «Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak» – 1.2.2013
Les tabell nederst i saken her: http://kommentar-avisa.no/Artikler-Startside/Hovedoppslag-2013/Mat,Jordbruk_-og_sikkerhet-Dethaster-30.05.2013.htm

Stopp blodbadet i Syria – hjelp sivilbefolkningen!

Vestfold SVs vedtok uttalelsen nedenfor på sitt årsmøte i Stavern 8-9. februar:
Vestfold SV ser med dyp bekymring på utviklingen i Syria. Vestfold SV ber om at:
· Norge må bidra til å lindre den humanitære krisen. Det betyr både å bistå de nabolandene
som nå tar imot store mengder flyktninger, Tyrkia, Irak, Jordan og Libanon, men også å
ønske syriske flyktninger velkommen til Norge og at asylsøkere fra Syria får like kort tid for
behandling som i nabolandet Sverige.
· Norge må forsterke sin støtte til FNs fredsplan, med krav om våpenhvile og en
forhandlingsløsning. Norske myndigheter må bidra til å øke det internasjonale presset for
å finne fredelige løsninger i konflikten.
· Norge bidrar, på lenger sikt, til at krigsforbrytelsene i Syria bringes inn for den
internasjonale straffedomstolen
|

FN - menneskets beste venn

Hvor dypt stikker moralen i FN-systemet? I et nøtteskall til prinsippet om medlemsstatenes suverenitet. Innblanding i lands indre anliggender ville lagt FN død for lengst. Derfor har FN etter 1945 med tilpasset jus, sedvanlig diplomatiske dannelse og realpolitisk nødvendighet tilpasset seg mord på enkeltmennesker eller grupper mennesker, folkemord, politiske drap og massemord i organisasjonens medlemsland.

Hva snakker vi om? Jo, FN-regimer har massedrept innbyggere i årevis. Det har til nå vært en uangripelig forbrytelse per FN-prinsipp. Folkeretten regulerer nemlig ikke slike bagateller. Det får være grenser. Men angripes vannviddet uten resolusjoner i Sikkerhetsrådet blir det straks en forbrytelse. Verdensordningen går av hengslene. Man blir i villrede. Finjuss og praksis stemmer ikke lenger. Mennesker kan bare slaktes en masse per rådets enstemmige vedtak. Da er fremgangsmåten folkerettslig forsvarlig og moralsk høyverdig.

Hvorfor taler ikke FN med en stemme mot Syria? En vesentlig grunn er at FN-diktaturer og FN-demokratier har forskjellig mål. Kina er verdens største diktatur. Russland langt unna demokratiet med vitale politiske og økonomiske interesser i Syria. Samtlige muslimske stater i verden er totalitære eller autoritære. Alle de nevnte er interessert i at den vestlige demokratiske akse svekkes. Det gir livsrom. Demokratiene ønsker demokratisk utvikling. Despotene overlever bare ved å undertrykke og utrydde. Menneskerettigheter står i veien for dem.

Hvem syns mest synd på hvem? Alltid når demokratiene med USA i front setter foten ned, like fra dannelsen av NATO til i dag, kryr det på boulevardene. Motivene for å fiske i rørt vann er ymse. Noen kommer ikke over at Sovjetunionen åndet ut mot den demokratiske mur i 1989. Andre har blitt forvirret inntil åndenød av sitt forbilde kapitalisten Kina. Uutryddelig europeisk intellektuell lengsel etter noe mer enhetlig enn ustyrlige demokratier dør ikke ut. Men slå heller opp i FNs Human Development Report (HDR) 2002. Der står det at verden mangler demokrati og menneskerettigheter. Man vet også navnet på undertrykkerne. For eksempel statene innenfor Den arabiske liga med om lag 300 millioner innbyggere (med observatørstatus i Syria). Spør du imidlertid FN-sambandet i Norge hvor mange diktaturer som fins innenfor FN, får du til svar at begrepet diktatur er ukjent innenfor organisasjonen.

FN-kompromissets diktatur lammer. Hensikten med fredskonferansene i Haag for hundre år siden, Folkeforbundets og FNs ideer og Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser har vært å beskytte sivile. 1900-tallets massedrap på 169 000 000 ubevæpnede mennesker innenfor statsgrenser viser at FNs rolle må tas opp til vurdering. Når menneskerettigheter brytes på alle nivåer hver eneste dag i tiår etter tiår, så fremstår tidens gateparader mot USA og NATO som en forskrævelse ut i den ytterste fordummelse og fortielse.

Hvor har tidenes moralske passgjengere gjemt seg i lyset fra unevnelige millioner barn, kvinner og menn som har falt og som fortsatt faller i totalitære massegraver?