Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord skole

Takk for meg

Alt har en ende, så også denne reisen.

Jeg har fått være med på en utrolig reise så langt sammen med mine to eldste sønner, en reise som har gått over guttas syv første år i skolen, populært kalt barneskolen. Fra høsten av blir de ungdomsskole elever på Ra. Så er det bare å vente et år før minstemann skal ta sine første skritt inn skoleporten på Langestrand skole og nye syv år venter.

Mine eldste håpefulle har lagt bak seg syv flotte år på Langestrand skole, nærskolen som har betydd mye for utviklingen de har hatt. Vi foreldre er ansvarlige for oppdragelsen av våre barn, og vi er ansvarlige for samarbeidet med skolen, men det er nå engang sånn at på skolen får de inn lærdommen.

Thomas Nordahl, en norsk pedagogikkforsker, er klar i sin tale og konklusjon.
«God dialog med foreldrene skaper bedre lærere.»
Skolen og lærerne er gitt mye makt av samfunnet. Skolen er en institusjon som alle skal inn i, og den griper inn i barnas, foreldrenes og familiens liv. Det er viktig at skolen og lærerne involverer foreldrene, tar hensyn til foreldrenes ønsker og ser det som positivt at foreldrene har en mening om undervisningen. En god dialog med foreldrene skaper bedre lærere.
Foreldrene har også en viktig oppgave, særlig i forhold til hvordan de støtter opp under barnas skolegang, snakker positivt om skole og prioriterer skole og leksearbeid.
Den beste løsningen for elevens læringsmiljø er at det utvikles et demokratisk felles ansvar mellom skole og hjem, der man samarbeider. Det felles målet er at barnet skal hjelpes best mulig fram i livet.

Her er det mange foreldre som er flinke, men alle kan bli enda flinkere.

Når barna deres starter på skolen igjen etter sommerferien, tenk da litt på det som Nordahl skriver, et godt skole-hjem samarbeid er det beste for barna våre.
Det finnes mange muligheter til å engasjere seg litt mer en bare samarbeidet med skolen, ta gjerne del i skolens utvalg som består av foreldrene.

FAU, foreldrenes arbeids utvalg, her er det en foreldrerepresentant fra hver klasse som får lov til å jobbe som et bindeledd mellom foreldrene i klassen og FAU-leder, som igjen kan ta opp saker med skolens ledelse om det er saker eller innspill som måtte komme. Dette er en flott måte å bli kjent med alle foreldrene på, samt få være med på å sette agendaen på saker som måtte engasjere deg eller andre foreldre i klassen til barnet ditt.

SU, samarbeids-utvalget, er skolens øverste organ, hvor saker som angår skolen, det være seg budsjetter eller innspill fra FAU, blir vedtatt og satt ut i live. Dette er et utvalg som består av foreldre, lærere, skolens ansatte og rektor ved den respektive skole. Her er det også kjempefine muligheter for deg som måtte ønske å bidra litt ekstra, man får være til nytte og man får kunnskap om hvordan skolen driftes. Grip de muligheter som finnes, skolene trenger et god skole-hjem samarbeid, og de trenger engasjerte foreldre.

Selv har jeg hatt den store gleden og privilegiet å sitte som leder av samarbeidsutvalget på Langestrand skole i fem år.Det har vært lange kvelder og til tider mye møter, men jeg er ærlig når jeg sier at det var verdt det! Blir nesten vemodig å gå av nå, men alle reiser har som nevnt en ende, så her ender min reise så langt.
En riktig god sommer til alle elever og foreldre og lykke til med skoleoppstarten i august.

Thomas Løvald
Avtroppende SU-leder
Langestrand skole
Fortsatt engasjert :-)

Pisa for politikere?

Nasjonale og lokale politikere stiller ofte krav til andre om kunnskap og om å prestere – ikke minst til skoleelever gjennom Pisa-undersøkelsene. Men hva med dem selv, har eksempelvis statsrådene tilstrekkelig kunnskap og vilje til å se konsekvensene av de tiltak de setter i verk, for eksempel når Regjeringen nå sier den vil legge til rette for maktspredning og økt privat eierskap i flere selskaper ved å redusere statens direkte eierskap?

For meg ligner dette mer på en gavepakke til rike personer som har gjemt bort 130 000 milliarder kroner (20 billioner dollar) i skatteparadis og til anonyme hedgefond, private oppkjøpsfond og andre finansielle aktører. Ifølge en Oxfam-rapport kontrollerer verdens 85 rikeste enkeltpersoner like mye rikdom som halve verdens befolkning.

Regjeringens melding til Stortinget – Meld. St. 27 (2013–2014) «Et mangfoldig og verdiskapende eierskap» – omtaler statens direkte eierskap forvaltet av departementene og omfatter 55 selskaper der staten eier aksjer. Regjeringen vil også fremme forslag om fullmakter til å kunne redusere statens eierskap ned mot 34 prosent i Kongsberg Gruppen ASA og Telenor ASA.

Når det gjelder statens makt, så blir den norske stat bare en ”lilleputt” i forhold til de store multinasjonale selskapene. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge er et mål på verdiskapingen i Norge når inntektene fra oljevirksomheten og utenriks sjøfart holdes utenfor og er for 2013 beregnet til 2 320 milliarder kroner, eller knapt 0,4 billioner dollar.

I 2007 ble verdens samlede bruttoproduksjon verdsatt til 47 billioner dollar. Samme år solgte verdens 250 største selskaper for nærmere 15 billioner dollar til sammen, mer enn USAs og EUs brutto nasjonalprodukt på henholdsvis 13 og 14 billioner dollar. De 100 største selskapene solgte alene for nærmere 10 billioner dollar, og det samlede salget til de fem på toppen (Wal-Mart, ExxonMobil, Royal Dutch Shell, BP og General Motors) kom opp i nesten 1,5 billioner dollar – mer enn brutto nasjonalproduktet til alle land i verden, bortsett fra syv. ExxonMobil er større enn Saudi-Arabia, Wal-Mart kommer mellom Indonesia og Polen, og General Motors overgår Thailand. Mer enn 60% av all verdenshandel skjer mellom datterselskaper innen samme selskap.

I den tradisjonsrike rederinæringen, drevet i hundreår av langsiktige, personlige relasjoner mellom redere og banker, frykter man nå redere ”uten ansikt” (se Dagens Næringsliv 20.06.14). På rekordtid er anonyme hedgefond, private oppkjøpsfond og andre finansielle aktører blitt den største enkelt­investoren i shipping. De siste tre årene har private oppkjøpsfond investert 180 milliarder kroner i næringen, bare det California-baserte Oaktree Capital har alene satset 30 milliarder kroner. Det gjør oppkjøpsfondet til den største og viktigste enkeltaktøren i shipping. Det er masse penger som vil finne hurtig og god avkastning. Tilgangen på billig kapital har ført til en kraftig kontrahering av nye skip, bare i år skal det leveres skip for over 650 milliarder kroner. Men hvordan skal avkastningen sikres, ved å selge de mest lukrative deler av rederiet og unngå å investere i rederiets framtid?

Eier man over 50 prosent av stemmene i et selskap, kan man kontrollere styret, og fordi styret ansetter og avsetter daglig leder, kan man også bestemme hvem som er øverste leder. De fleste beslutninger på en generalforsamling vedtas med over 50 prosent av stemmene. Eier man bare 34 prosent, som er regjeringens mål for blant annet Telenor og Kongsberggruppen, kan si nei til vedtektsendringer og flytting av hovedkontoret, fusjoner, fisjoner, kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse, men man kan ikke tvinge noe gjennom.

Politikere burde følge den politiske praksis som filosofen Karl Popper foreslår, kalt “trinnvis samfunnsteknikk”, som går ut på at det er urasjonelt å endre for mye av gangen. For vi kan ikke kontrollere alle resultatene av våre handlinger og det er usikkert om vi når våre mål. Uønskete konsekvenser kan inntreffe og de må vi så forsøke å eliminere eller modifisere. Derfor skal vi kun endre så mye, at vi har mulighet for å vurdere om vi når våre mål eller om konsekvensene er akseptable. Hvis ikke, skal det stadig være mulig å gjøre det ugjort.

Dette kan være ”Pisa-testen” for om politikerne klarer å prestere, i ovennevnte eksempel om man eksempelvis får den maktspredning man sier man vil oppnå. Økte private eierandeler oppnår man lett med så mye penger som nå ligger skjult i skatteparadisene, ofte mafiapenger med tilhørende brutale eiere.

Vi tok feil, igjen

Dette kan være en overskrift i Østlands Posten om noen få år.

Grunnen til at jeg velger denne overskriften er saken vi kunne lese i Øp mandag 16.juni, som omhandlet plasseringen av Ra-baugen på Revet.
Her gjøres det et vedtak om plassering av en skulpur som man i ettertiden ser at skulle vært plassert helt annerledes.
I denne saken er det heldigvis to karer som kan stå frem og si at ja, vi tok feil.
Skulpturen står feil og da vil de gode herrer gjerne flytte den igjen, forstålig nok.
Veldig bra at de kan innrømme sine feil! Det er i alle fall mulig å flytte på en skulptur, det blir litt annerledes om vi skulle flytte på et helt skolebygg.

Undertegnede skal like å se de politikere som tør å stå frem om noen år og si det samme i skolestruktursaken. Tørre å si åpent i media at vi tok feil, vi burde ikke lagt ned de skolene vi gjorde, ei heller omdisponert bygningsmassen.
Tenk om dagens sittende posisjon i politikken ville tatt inn over seg den massive kritikken som har kommet, reflektert over det tallmateriale som foreldre til dagens skolebarn har lagt fram. Kanskje vi da hadde hatt et annet vedtak en det som ble fattet etter onsdagens triste beslutning i kommunestyremøte. Jeg beklager at Frostvedt skole ikke klarte å snu den politiske posisjonen i kommunen.
Nå skal det vel også nevnes at våre kommunepolitikere vedtar saker som er utarbeidet av administrasjonen i kommunen. Hvorfor kunne ikke saksbehandlerne stige ned fra sin stolte hest for engang skyld og si at vi nok regnet feil, eller ikke opplyste dere om alle fakta?
Det er nok for mye forlangt å be om, stolthet stikker dypt, og det kan være vanskelig å innrømme sine feil. Dette er ikke ment som noen anklager, men mer som observasjoner å regne.

Man ser jo nå i ettertid at tallmateriale som gjaldt nytt bygg på Torstvedt plutselig økte med rundt 100 millioner kroner. Noe av summen skal selvfølgelig tilskrives økt byggningsmasse siden det nå bygges 4-parallell, men dette burde vært gjort synlig fra administrasjonen. Man blir da litt forundret når varaordføreren stusser over at det bevilges kr 100.000,- ekstra til Newton rommet og lurer på hvor pengene skal tas fra. Rart han ikke er bekymret for de 100 millionene…
Desverre virker det som at når noen først har bestemt seg for noe så skal det gjennomføres, feil eller ikke spiller ingen stor rolle.

Hvorfor blir ikke foreldre, elever og lærere hørt i disse sakene?
Vi sier at vi vil ha nærskoler som ikke er for store, med trygge skoleveier og godt samhold blant elevene. Vi ønsker god dialog mellom skole og hjem og mener at det er enklere å få til med mindre enheter som vi har i dag, kontra disse store enhetene som noen få har så innmari lyst på. Er det behov for å få et ``monument`` etter seg etter et liv i politikken ?

Nå er det desverre ikke et valgår i år, men vi får bare glede oss til neste år.
Da skal vi atter gå til valgurnene og avgi våre stemmer.
Nå er det mange før meg og det vil komme mange etter, som vil ta opp dette med valg i 2015.
Jeg håper skole vil stå på valgprogrammet til de fleste, og at de enkelte partier forteller velgerne hva de tenker om de skoler som fortsatt står igjen etter de siste års skoleraseringer.

Nå skal vel ingen være i tvil om min skepsis til dagens sittende styre i kommunen.
Personlig mener jeg det burde vært en mer ydmykhet å spore blant posisjonen en det som vises gang på gang i enkeltsaker. Varaordføreren sa det det ganske greit i onsdagens kommunestyremøte, sitat : vi er opptatt av å styre!, sitat slutt.
Underforstått kan dette oversettes til noe slik som; vi har flertall, derfor bryr vi oss ikke om hva noen andre måtte mene.

Det er trist at denne forsamling nå tar slike store beslutninger som de fleste er i mot.
Tenk om de kunne vedtatt en 3 parallell på Torstvedt og beholdt Frostvedt?

Nok en gang, det er godt det er valg til neste år. La oss ``straffe`` den arrogansen som utvises av posisjonspartiene i dag, og få inn partier som faktisk lytter til sine velgere. Skulle ønske flere fikk høre opposisjonens innlegg på dagens kommunestyremøte.
Der var det veldig mye bra.

Så får vi bare håpe at sommeren blir bra og at årene som kommer behandler Larvik kommune godt. Kanskje får vi et oppsving i befolkningsveksten, kanskje blir det satt igang massive utbygginger av boligområder. Da blir det med et for få skolebygg å fordele elevene på.
La det nå bli satt av ekstra midler i fremtiden slik at vi kan vedlikeholde de skolene vi allerede har der de ligger, og til de nye skolene som nå blir satt opp.
Så slipper vi kanskje å måtte høre i fremtiden at; VI TOK FEIL. Vi burde ikke lagt ned gode fungerende skoler, med gode resultater blant elevene, med lærere som var stolt av og hadde et forhold til skolen sin.

Oppfordringen må være at politikerne må ta i bruk fjellvettreglene, og da gjerne regel nummer 5 og 8.

  1. 5 ; Lytt til erfarne fjellfolk ( og skolefolk).
  2. 8 ; Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Thomas Løvald
Su leder
Langestrand skole

Jordvern og Torstvedt

Ny skole blir ‘promotert’ i ØP uten å sette arealbruken i sammenheng. I artikkelens kommentarfelt adresseres arealbruk og jordvern, men uten noen klargjøring.
Dessverre er det slik at begrepet ‘jordvern’ snaut er å finne i partienes vokabular. SP og MDG har riktignok sporadiske ‘fyndord’ av denne type, men over det ganske land er politikernes bevissthet overfor jordvern og matsikkerhet ganske fraværende. (ref. også arealbeslag på Nøtterøy nylig)

Herved bringes et utdrag fra et LK oversiktskart for å få synliggjort hva som er planområdet og for utvetydig å få klargjort hva som beslaglegges av dyrkbar mark. Tror nok at noen deltagere i Torstvedt saksbehandlingskompleks kan være behjelpelig med dette.
Planområdet ser ut til å bestå for det meste av dyrket mark.
Hvordan skal man her unngå å stjele verdifull jord til skoleprosjektet?
Som kjent kan man ikke spise betong…

Curling eller god kjeldebruk?

Krimforfattar Jørn Lier Horst meiner terskelen for å spørje forfattarar om hjelp med særoppgåva bør vere høg. Kvar går grensa mellom god kjeldebruk og latskap?

ØP skriv 14. januar om dei mange elevane som spør Jørn Lier Horst om hjelp med særoppgåver om bøkene hans. Ein elev sender leksa si ordrett til Horst og bed han om hjelp. Ein annan skriv: ”Jeg har på grunn av personlige omstendigheter ikke fått lest boken … Kan du sende meg et sammendrag på ca. 100 – 200 ord?” Førespurnadene frå ungdomane har fått stor merksemd i sosiale medium. På Twitter blir det kommentert at “Curlinggenerasjonen sklir videre!”. Førespurnadene kan utvilsamt karakteriserast som latskap frå ungdomar som ikkje orkar gjere norskoppgåvene skikkeleg. Men sett vekk frå dei ekstreme tilfella: Det må vel vere lov å spørje forfattarar om hjelp?

Læreplanen i norskfaget seier at eleven skal ”kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte”. Skolen oppdrar ungdomar i nettvett, og elevane blir kjent med dei mange fallhòla i internettet. Det finst mange upålitelege kjelder. Då er det vel ikkje urimeleg at eleven som skal analysere ei bok vurderer forfattaren som ei god kjelde. Midt i hånlatteren av lathansane som vil at forfattarane skal koste heile curlingbanen, er det viktig å sjå at dei gjennomtenkte spørsmåla vitnar om fornuftig kjeldebruk. Det må vere lov å spørje om hjelp hos forfattarar som har gjort seg sjølv offentlege. Så får dei heller la vere å svare viss spørsmåla er for mange og lite gjennomtenkte.

En pluss en er...

Byråkratene. Politikerne. Ministrene. Skoleelevene. Foreldre. Foresatte. Alle spretter de ut av sengene med redningen for norsk skole: Drømmelæreren. Gnir seg i øynene og tryner midt i hverdagen fylt med kunnskapløse Pisaundersøkelser.

Hva? Noe i drømmen vi ikke husker?

Leste nylig at tamilene er de flinkeste elevene i Norge. En grunn er at tamilske studenter underviste yngre på fritiden. Man ville bli enda flinkere. Norske løsninger er elever, foreldre, foresatte, politikere, pedagoger og psykologer og andre drømmetydere som strever med å forhindre pugging og hjemmelekser og ekstraundervisning og undervisning etter evner og anlegg og spesialskoler og andre pedagogiske og praktiske tiltak som kan heve oss over europeisk snitt.

Hvem begynte å drømme om drømmelæreren?

Vet ikke, men kjapt sluttet alle partier og parter seg til. Trylleformularet. Simsalabim. Hurra, hurra! Men drømmer går svært, svært sjelden i oppfyllelse. Nesten aldri. Det vet alle. Men ingen tør si det høyt. Også hardt arbeidende og underbetalte lærere er tause. Fire eller fem år på høgskole. Spiller ingen rolle. Drømmelæreren ER den du blir. De få. Naturtalentene.

Hvorfor ble drømmelæreren oppfunnet?

Drømmelæreren er en billig løsning. Alternativene koster for mye penger eller krever at dagens ressurser disponeres annerledes: Norsk skole trenger flere og bedre lønnede lærere. Tid til regelmessig etterutdanning. Færre elever i klassen. God tid til for-og etterarbeider. Tid til samtale med elevene en til en. Tid til å kontrollere elevens hjemmearbeider. Kvalifiserte assistenter. Autoritet og ro i klasserom med fire vegger av den gamle typen. Tavler og kritt. Færre møter. Mindre papirarbeid. Ressurser til å oppfylle loven om differensiert undervisning, en lov som brytes oftere enn Trafikkloven. Bedre språkopplæring av innvandrere. Større krav til elever og foreldre og foresatte. Hardt arbeid i alle grupper. Spesialskoler. Norsk skolebyråkrati utviklet siden Hernes må avvikles.

En pluss en er…

Nå. Det er ikke bare drømmelærere vi trenger, lyder det fra elfenbenstårnet. Matematikk må også til, sier kunnskapsministeren. En pluss en er tre. Det skjønner du vel for å bli gangs menneske. Men det store spørsmål gjenstår altså: Hva skal til for å bli drømmepolitiker? Altså for at en pluss en skal bli to…

PISA måler ikke trivsel

I fredagens Østlands-Posten kunne vi lese om de nye trivselslederne på Stavern og Jordet skoler, om sjuendeklassinger som skoleres for å kunne medvirke til et bedret miljø blant elevene. Dette er en del av den viktige skolehverdagen som ikke måles i de verdensomspennende PISA-undersøkelsene.
Les mer…

Samarbeidet skole og hjem

Høsten har meldt sin ankomst og skoleåret er godt i gang. Våre håpefulle har lagt en høstferie bak seg og sitter nå konsentrert ved sin skolepult med læreren ved sin side.
Undertegnede må få sende noen varme tanker til alle lærerne der ute som driver formidling og opplæring av barna våre i en hektisk skolehverdag.
Det er fantastisk å se hva dere får til med de begrensede midlene som finnes i Larvik skolen. Stå på vidre, dere gjør en kjempejobb!

Hva skal så vi foreldre og foresatte gjøre?
Er det bare skolens ansvar at barna våre lærer det de skal og må på skolen?
Svaret her er selvfølgelig innlysende men vi må likevel bevistgjøre oss selv til tider.
Det er vårt ansvar som foreldre og foresatte å følge opp barna våre. Vi har satt fantastiske barn til verden og de barna trenger oss i hele oppveksten.
La oss ta oppfordringene som blir gitt av lærere, rektorer og RE ledere, tren hjemme med barna.

Vi ser at Larvik fortsatt ligger under landsgjennomsnittet i nasjonale prøver i lesing.
Hvordan skal vi klare å øke snittresultatene for skolene våre, hva må til?
Tar vi alle oss selv litt i nakken så er det sikkert mange av oss som har litt å gå på i forhold til det å lese med barna våre, og oppfordre de til å lese.
Det kan til tider bli en digitalisert hverdag med pc og tv, uten så mye av det skrevne ord.
Vi som foreldre må nok bli enda flinkere til å legge til rette for litt boklesing med våre håpefulle. Man kan stille seg et enkelt spørsmål, når var jeg på biblioteket sist?

Larvik skolen har sine utfordringer og fallgruvene mot en enda bedre skole er mange.
Man får bare håpe at dagens innlegg i ØP fra varaordfører og leder for oppvekstkomiteen er det første av mange med samme innhold.
La det komme sårt tiltrengte friske midler til skolebudsjettet, og la de fortsette å komme år etter år. Vi har et etterslep på så mangt, men med friske midler kan vi blåse liv i skolene igjen.

Nå håper vi at det politiske Larvik ser viktigheten av skolesatsing på budsjettene de neste årene, som Bast og Carlsen antyder.
Så skal vi som foreldre bli enda bedre i samarbeidet med skolen og hjelpe barna våre vidre i livet. Vi som foreldre må bli enda bedre på trening med barna våre.
Barna er vår viktigste ressurs, la oss investere for framtiden sammen.
Det er som det sies i idretten, man skal spille hverandre gode.

Lykke til med resten av skoleåret.

Thomas Løvald
Su leder
Langestrand skole

Hør på fagfolkene

Lederen for Utdanningsforbundet i Larvik, Lars Kristian Waale, skrev i sitt innlegg den 7.august: ”La
barneskolen være karakterfri. La elever og lærere få konsentrere seg om læring. Lytt til læreren!” Jeg kunne ikke vært mer enig. Arbeiderpartiet har den siste tiden blitt beskyldt for å drive med skremselspropaganda, og når sant skal sies så er jeg skremt av Høyre og Frp’s skolepolitikk. Som lærer, og snart mor til fire små, vil framtidas skolepolitikk få enormt mye å si for min og mine barns hverdag.

Nylig gikk Høyre ut i pressen for å formidle at de nå har lagt en plan for hvordan de skal innføre karakterer fra 5.trinn i barneskolen, et forslag som Frp støtter. Ved et eventuelt regjeringsskifte vet vi nå at det vil bli innført karakterer fra 5.trinn i barneskolen og mer testing. Disse tiltakene vil være en tidstyv for meg som lærer, samt at jeg risikerer at mine barn mister lysten til å lære mer allerede når de er 10 år. Fagfolka i Skole-Norge er unisont imot, men Høyre og Frp vil allikevel innføre dette. Det er faktisk skremmende!

Arbeiderpartiet og regjeringen ønsker ikke å innføre karakterer på barnetrinnet. Dette er begrunnet i forskning, lærerens tidsbruk og stor motstand fra elev-, lærer- og skolelederorganisasjonen. Vi mener absolutt at veiledning og tydelige forventninger og tilbakemeldinger til elevene er svært viktig for elevenes læring, og derfor ble det høsten 2010 satt i gang en nasjonal satsing på ”Vurdering for læring”. Dette prosjektet er i full gang ute i kommunene, og er en oppfølging av prosjektet ”Bedre vurderingspraksis” som ble avsluttet i 2009.

Høyre sier at de ønsker å satse på læreren. Da er vi i hvert fall enige om noe. Det jeg ikke forstår er da hvorfor Høyre ikke lytter til lærerne, for lærerne slakter nemlig forslaget om å innføre karakterer på barnetrinnet. Utdanningsforbundet sier nei. Skolenes landsforbund sier nei. Norsk skolelederforbund sier nei. Landets mest sentrale læringsforskere sier nei. Hvis læreren er viktigst, hvorfor lytter dere ikke da til lærerne som ikke ønsker karakterer på barnetrinnet? Blir ikke det litt som å be snekkeren om å flytte bæreveggene i det nye huset, fordi man er uenig i plasseringen? Eller be rørleggeren om å velge en annen dimensjon på rørene inn til huset, fordi man ikke liker fargen på de rørene som er montert? Høyre mener tydeligvis at politikere vet best, uansett hva fagfolkene sier.

To forskere ved Universitetet i Bergen har gjennom flere år studert hva som motiverer elever til å lære mer i skolehverdagen. Denne forskningsrapporten ble presentert høsten 2011 med en klar konklusjon: – Karakterer gir umotiverte elever. Internasjonal forskning advarer også mot karakterer i barneskolen. Høyrepolitikere hevder at det er de svakeste elevene som vil vinne på å få karakterer og at karakterer på barnetrinnet vil gi økt motivasjon for læring. To usanne påstander som ikke er basert på fakta. Jeg jobber i ungdomsskolen, med flere av de svakeste elevene, og er det noe som dreper lærelysten så er det stadig å få tilbake prøver med dårlige karakterer. Høyre ønsker å fremstå som et kunnskapsparti, så hvorfor vil dere da presse et system som ikke er forskningsbasert nedover hodet på elever og lærere?

Arbeiderpartiet fører en kunnskapsbasert skolepolitikk, der vi spiller på lag med fagfolkene. Vi vil fortsette arbeidet med å styrke vurderingskulturen i hele grunnopplæringa, slik at flere elever opplever mestring og fremgang. Resultatene på internasjonale undersøkelser viser at vår skolepolitikk gir gode resultater. Arbeiderpartiet satser videre på kunnskapsskolen, der vi ønsker å gi lærerne bedre tid med elevene, ikke flere skjemaer og mer rapportering. Arbeiderpartiet vil ha en skole med kultur for god og langsiktig læring, ikke pugging.

Det viktigste jeg kan gjøre som lærer er å tenne en gnist, og ha tid til å blåse varsomt på den, slik at den gløder i mange, mange år. Velgerne avgjør om dette fortsatt er mulig etter 9.september.

14.08.13
Hilde Hoff Håkonsen
Stortingskandidat for Vestfold Arbeiderparti

Privatisering - å overføre samfunnets verdier til de rike.

Man skal kun endre så mye, at det blir mulig å vurdere om man når sine mål. Og hvis man ikke gjør det, eller konsekvensene for enkelte mennesker og samfunnet blir uakseptable, skal det stadig være mulig å rette opp feilene. Dette gode politiske håndverk eller ”trinnvise samfunnsteknikk” som vitenskapsfilosofen Karl Popper (1902-94) ga oppskriften på, går altså ut på at det er urasjonelt å forsøke å endre for mye av gangen. For uansett hvilke handlinger vi enn velger, vil de ha noen utilsiktede følger, og jo mer omfattende våre handlinger blir, jo flere utilsiktede følger får de.

En politikk er en hypotese, som må prøves på virkeligheten og endres i lys av erfaringene. Det er langt mer rasjonelt å oppdage mulige farer på forhånd gjennom kritiske undersøkelser og diskusjon enn å vente på at problemene viser seg i praksis. Et av de allmenne politiske prinsipper som Popper forfekter er: Fjern så mange onder som mulig og konsentrer oppmerksomheten om å løse problemene folk har, ikke bruk tid og krefter på å spekulere om utopier og visjoner (slik som på Sovjetunionens 22. partikongress i 1961, hvor man løftet de konkrete forhold i samfunnet opp i drømmenes verden.)

Moderaterna i Sverige og Høyre i Norge forsøker å selge sin politikk ved å påstå at de forsvarer den velferdsstaten folk flest vil ha. Men erfaringene fra Sverige viser imidlertid noe helt annet, slik det klart går fram av boka “Blåkopi – Høyres svenske strategi for et annerledes samfunn”, av Wegard Harsvik. Blåkopi viser hvordan Høyre punkt for punkt kopierer svenskenes valgkampretorikk, deres nye omsorg for velferd, og de samme enkeltutspillene. Harsvik dokumenterer hvordan kopieringen er slående på områder som skolepolitikk, velferdspolitikk og arbeidslivspolitikk.

Realitetene bak Moderaternas retorikk: ”Friskoler” er private skoler eid av store internasjonale konsern med høye profittkrav. ”Det skal lønne seg å jobbe” betyr kutt i arbeidsledighetspenger og høyere skatter for arbeidsledige. ”Kvalitet” i eldreomsorgen ble i virkeligheten en storstilt privatisering som førte til skandale og millioner av kroner til utenlandske investorer. ”Å slippe alle gode krefter til” betyr å privatisere eldreomsorgen.

Etter snart sju år med borgerlig styre, har Sverige nå økende arbeidsledighet, skoleresultatene er drastisk forverret, hver tredje arbeidsledige mottar ingen ytelser og millioner av skattepenger forsvinner til skatteparadiser som følge av privatiseringen. Så det de egentlig vil, er blant annet å skape et slags marked av offentlige tjenester, slik at de kan privatiseres og gjøre de rike enda rikere. Samfunnsverdier som folk i generasjoner har vært med å skape. Således gir overføringer fra fellesskapet de private skoleeiere i Sverige en gjennomsnittlig avkastning på 14 prosent på investert kapital, mot 9 prosent ellers i næringslivet.

Samtidig vet vi at private foretak kan gå konkurs, for eksempel etter at alle verdiene er ført ut av landet og plassert trykt i skatteparadis, mens det offentlige fortsatt sitter igjen med ansvaret for både skoleundervisning og eldreomsorg. Selv små virksomheter har etablerer kompliserte eierstrukturer som også involverer skatteparadis og banker lukket for offentlig innsyn, slik at pengenes vei blir nærmest umulig å følge.

”Ulikhetens pris. Hvorfor likere fordeling er bedre for alle” (The Spirit Level), av
Ricchard Wilkinsom og Kate Picket, bygger på over 30 års empirisk forskning i rike land. Boka viser at nesten alt – fra forventet levealder til mental helse, fra vold til fedme – påvirkes av et samfunns økonomiske likhetsgrad, ikke dets rikdom. Og at jo større forskjell det er på fattige og rike i samfunnet, jo verre er det for alle – inkludert de rike. Etter hvert som ulikhetene vokser, og de superrike på toppen bruker stadig mer på luksusting, sprer hungeren etter slikt (luksusfeberen) seg nedover inntektsskalaen, og vi andre slåss for å konkurrere og holde følge. Å redusere ulikheter er den beste metoden hvis vi vil forbedre kvaliteten på det sosiale miljøet, og dermed også livskvaliteten for oss alle.

Ved å redusere skatter og offentlige utgifter med 25 til 100 milliarder kroner, slik Høyre og Fremskrittspartiet vil, vil man i beste fall bare kunne opprettholde dagens kvalitet, ikke forbedre den. Og med tilsvarende høyere private forbruk og tilhørende private arbeidsplasser, blir det enda vanskeligere for stat og kommuner å skaffe kvalifisert arbeidskraft til å opprettholde dagens service (hvis man da ikke tenker seg økt innvandring?).

Hva mener så Høyre og Fremskrittspartiet om utviklingen i Sverige? Vil Høyres og Fremskrittspartiets politikk føre til mer likhet i samfunnet? Og kan disse partiene garantere overfor velgerne at de ikke vil gjøre større endringer enn at det blir mulig å rette opp de negative konsekvensene for folks velferd som deres politikk vil føre med seg?

Den vanskelige ventetiden

Da har vi lagt bak oss nok et møte i Oppvekstkomiteen og sitter vel igjen med litt blandede følelser.
Signalene fra de enkelte partier har ”lekket” ut, men vi kan jo aldri helt vite hva som blir det endelige sluttresultatet. Det får vi dessverre ikke før kommunestyret har fattet et endelig vedtak.

For vår egen skole så er jo signalene klare for bevaring i denne runden også. Arbeiderpartiet ønsker muligens å vurdere vår skjebne på nytt igjen i 2017, når den store utbyggingen som kommer på Martineåsen så smått har startet opp. Når jeg skriver så smått har startet opp mener jeg at vi ikke vil se hvor stort Martineåsen vil bli i 2017. Derfor har jeg et ørlite håp om at Arbeiderpartiet vil fjerne det punktet om ny vurdering i 2017 på sitt medlemsmøte. Noen vil kanskje si at jeg er for optimistisk, men la meg da nå en gang være det.

Leder i Oppvekstkomiteen, Hugo Skau Carlsen, Ap, uttalte på møtet 8.mai at han ønsket en votering rundt strukturen på dette møtet, slik at det ikke ville bli en seigpining av de involverte. Jeg vil bare understreke at det vil være vel så mye seigpining å måtte ta opp denne kampen igjen om fire år.
Sist runde hadde vi i 2010, da var de fleste enige om å la Langestrand bestå.
Nå er vi i 2013 og de fleste er nok en gang enige i at Langestrand må bestå.
Man vil vel nødig forskuttere noe som skjer om fire år, men det ville overraske meg stort om det skulle komme et annet resultat da en det som har vært nå de to siste rundene. Vi ønsker ro rundt egen skole, men må vi på barrikadene igjen i 2017 så er vi klare vi!

Kan man da ikke bare legge ballen død en gang for alle å se at behovet for Langestrand skole vil være der i uoverskuelig fremtid?

Vi har jo fått vist frem den skoleveien som ikke er egnet for våre barn og rådmannen klarte jo ikke å legge frem tall som var positive med en nedleggelse. Minner bare nok en gang på at rådmannens egne tall viser en tenkt innsparing på 2,8 millioner og en foreløpig utgift på 2,7 millioner. I de 2,7 millionene ligger det heller ikke den summen som trengs for å oppruste eksisterende bygningsmasse på Sky, det ligger kun summen av et nytt tilbygg. Det er heller ikke lagt inn noe avvik, som rådmannen selv mener kan beløpe seg til + 20 %. Da ser alle at det ikke finnes økonomi i dette.

Når jeg skriver noe blir det ofte om Langestrand, da det naturlig ligger mitt hjerte nærmest. Jeg vil allikevel også få berømme de som sitter i Fau og Su på de andre skolene som vil bli berørt, vi kjemper alle den samme kampen. Man kan til tider føle at man kjemper i motvind og ting er litt tungt, men la oss ikke gi opp nå.

Høyre tok initiativet til å sjekke tallene fra skolene på nytt med friske øyne.
Krf og Frp ønsker jo å beholde skolene våre der de er i dag. Kanskje det kan komme frem noe nytt, slik at flere skoler kan glede seg over å få bli der de er, der foreldre og elever er fornøyde med skolen sin.
Kanskje er jeg optimist som nevnt tidligere, men la oss nå være optimister i denne vanskelige ventetiden. La tallene bli gått igjennom på nytt, kom med nye argumenter, kjemp for det du tror på!

Vi har med mennesker å gjøre i denne saken, og mennesker lar seg påvirke. Det som for så mange er så tydelig og selvfølgelig, la det gå opp et lys for enda flere en oss.

Vi på Langestrand takker så langt for de signaler som er sendt ut, så inviteres alle som ønsker til flaggheising og fest i skolegården den 20.juni, når endelig vedtak er banket igjennom i kommunestyret kvelden før.
Så får vi håpe at det blir vår siste feiring på mange, mange år.

Det tar nemlig på å feire slik hvert 3. eller 4.år…

Thomas Løvald
Su leder
Langestrand skole

Viktig å ta seg god tid i denne saken

“Utsett bygging av ny skole på Torstvedt til økonomien gjør det forsvarlig. Vurder en justering av grensen mot Frostvedt skole. Der er det god plass til flere elever,” skriver Tore Vassdal i ØP 28. januar.

“Mesterfjellet er vedtatt og skal bygges. Erfaringer derfra vil være veldig verdifullt å ha med seg. Vårt råd er å vente til erfaringer og tallmateriale derfra er tilgjengelig,” skriver Utdanningsforbundet i ØP 26. mars.

Her ønsker man erfaring fra Nye Mesterfjellet skole før man bestemmer seg.

“Vi kan ikke forhaste oss om en så viktig sak, sier politikerne som sitter med mest makt når skolestruktursaken skal avgjøres” leser man i ØP 27. mars.

“Ikke forhaste seg” vil det si et par måneder?

RE-lederne Sissel Gro Johnson, Bård Jacobsen og Tuva Enger skriver i ØP 16. februar: “I disse dager bygges det ny skole, som fra høsten 2014 skal romme Torstrand skole, Byskogen skole og Mesterfjellet skole. Det er fantastisk og et viktig signal om skolesatsing! Torstvedt skole er vedtatt bygd og vi gleder oss over denne satsningen. Det lover godt for Skole Larviks framtid.”

Kanskje vi bør lære av erfaringer fra Nye Mesterfjellet skole før man satser videre?

Bekymringsmelding til Larvik kommune

Vi på Frostvedt skole har skrevet en grundig høringsuttalelse som vi har sendt til rådmannen i tro på at vi, som kjenner vår profesjon og skole best, ville bli lyttet til og tatt på alvor. Vi har ventet på dommen. Tar rådmannen til vettet – slik politikerne betegnet sin egen snuoperasjon ved forrige runde for bare to år siden? Etter å ha lest vår høringsuttalelse burde vel Frostvedt skole bestå?
Vi har tydeligvis vært en smule naive. Etter å ha lest innstillingen rådmannen landet på, og samtidig bevitnet at flere av politikerne i oppvekstkomiteen ikke engang vil utrede andre alternativer enn å legge ned Frostvedt skole, føler vi oss ikke hørt eller tatt på alvor!
Det finnes andre alternativer som er gode nok til nærmere undersøkelse. Hva med å utvide Frostvedt skole til en fullstendig to-parallell skole? Det er gode muligheter for det hos oss! Hva med å se etter andre steder enn akkurat Torstvedtjordet til en ny skole? Våre elever vil få kortest skolevei gjennom Nordbyen kjøpesenter. Et kjøpesenter til nabo og svært trafikkert skolevei høres ikke ut som det mest ideelle for små barn. Hva med å utvide og oppgradere Nanset skole i og med Nansetgata skal gjøres om til miljøgate? Hvorfor har ikke rådmannen og hennes medarbeidere tatt seg bryet med å gjøre økonomiske beregninger på andre forslag? Er bunken bare snudd fra forrige runde og lagt til noen nye, uvisse tall?
Det er som sagt bare to år siden flere av politikerne i Larvik kom på en elevforestilling på Frostvedt skole og sa til elever, foreldre og ansatte ved Frostvedt skole at den skulle bevares. Politikerne hadde «tatt til vettet» som de selv ordla seg! Det ble vedtatt at Frostvedt skole skulle få leve videre. For en jubel og for en glede politikerne kunne stå og ta i mot, ja fokuset ble nesten tatt vekk fra de viktigste personene som skulle på scenen, nemlig elevene. Og igjen er det elevene, de viktigste menneskene i denne debatten, som er ute av fokus. Vi, lærerne på Frostvedt, er svært bekymret for at Larvik kommune igjen gjør om på skolestrukturen kun basert på et økonomisk grunnlag, i stedet for å tenke på det pedagogiske og elevenes beste.

Det er uforståelig at rådmannen og hennes stab vil legge ned en skole med så stor og flott skolegård som vi har. Frostvedt skole har nemlig et fantastisk uteområde med store muligheter for fysisk aktivitet. Kjære politikere: ta dere en tur til oss å se hvordan det er i friminuttene! De siste årene har personale, foreldre og elever engasjert seg i oppbygning av ny hinderløype og grønt lekeareal i skolegården. Grensende til skolegården er det en skoleskog som er spennende til både hyttebygging og annen lek blant elevene. Vi har også en ballbinge, en stor idrettsbane med gressmatte og Kråkefjellet i umiddelbar nærhet som blir hyppig brukt. I tillegg bor også mange av elevene i umiddelbar nærhet. Frostvedt har også samarbeid med Frøy skole om svømmehall. Det betyr at elevene har svømmeundervisning gjennom hele skoleåret på alle trinn. Frostvedt skole har en perfekt beliggenhet for en barneskole! Det som gjør denne saken ekstra uforståelig er at Nanset skole må bli ny fordi de har for liten og trang skolegård, mens vi som har gode leke- og læringsområder til våre elever må legges ned! Forstå det den som kan.

Noe som gjør Frostvedt skole unik er muligheten til samarbeid med Frøy skole. En del av Frøy, Gruppe Fem, ligger fysisk i bygget til Frostvedt skole. Og det er denne avdelingen ved Frøy vi har mest samarbeid med. I tillegg til samarbeid med noen elever er det også samarbeid om gymsal og svømmehall. Ved å legge ned Frostvedt skole mener vi ledelsen i Larvik kommune og politikerne gir uttrykk for at de ikke synes dette er et verdifullt samarbeid å bevare. Som personale ved Frostvedt skole synes vi dette er trist.

Lærerne på Frostvedt blir bekymret når rådmannen, ved Vilhelm Einen på OK-komiteens møte 24.april, sier at det kommer til å bli færre lærere i Larvikskolen ved å gjennomføre den nye strukturen. Da er det altså som vi fryktet! Kronene skal spares inn på lærertettheten i skolene. Man vil få flere elever pr lærer. På Frostvedt skole har en kontaktlærer i gjennomsnitt 15 elever. Ved å ha mindre grupper man er kontaktlærer for, har man bedre tid til å utføre alle oppgavene som følger med å være kontaktlærer, og man får gjort en bedre jobb. Lærerne får bedre tid til å bygge relasjoner til hver enkelt elev og til skole-hjem samarbeid.
Denne «luksusen» vi har på Frostvedt betyr dermed ikke at man trenger å være en dyr skole å drifte. Frostvedt skole er i følge høringsdokumentet den nest billigste skolen i Larvik når det gjelder driftsutgifter pr elev, og når det gjelder FDV-utgiftene ligger Frostvedt skole med tredje laveste utgifter. Disse tallene underbygger vår oppfatning av at en skole på Frostvedts størrelse kan drives økonomisk godt. Med tanke på dette stiller vi oss nok en gang undrende til at Frostvedt skole blir foreslått nedlagt. Det må også bemerkes at Frostvedt skole har hatt en elevøkning fra 187 elever i 2008 til ca. 220 elever fra og med høsten 2013
I og med at omgjøring av skolestrukturen er noe som berører mange beboere i Larvik kommune, synes vi rådmannen og politikerne burde vente og se på resultatene av de forandringer i skolestrukturen som faktisk har skjedd. Hvor mye har kommunen spart på nedleggelse av Rødbøl skole? Hvor mye kommer nye Mesterfjellet skole faktisk til å koste? Hvor mye koster det å gjøre om de gamle skolebyggene til barnehager? Hvorfor bygges det ikke barnehager hvis det er det Larvik trenger? Hvor lenge kommer disse bygningene til å stå tomme? Hva blir summen av innsparingene på nedleggelsene som da igjen er blitt lovet skal gå tilbake til skolene? Hvor skal elevene på den nye skolen ha sin svømmeundervisning? Har det blitt regnet på konsekvensene av sosial art ved å legge ned alle disse skolene?
Vi synes det er alt for mange ubesvarte spørsmål til å haste i vei med nye nedleggelser og bygging av ny skole.

Satsing på skole må være en satsing på innhold og ikke på nye bygg – for skolebygg har vi!
Vi ønsker oss en arbeidsgiver som tar oss og elevene på alvor.
Vi ønsker at Frostvedt skole skal bestå!

Silje Johannessen
på vegne av lærerne ved Frostvedt skole

Forandring til Larviks beste

Hvorfor må skolestruktur forandres?
Hvorfor skal det i det hele tatt forandres noe i Larvik?
Det er slik i Larvik som i resten av Norge, og verden for øvrig, tiden står ikke stille. Vi blir berørt av endringer i samfunnet, endringer der vi bor.

Vi kan like det eller ikke, men vi må forandre og tilpasse oss i takt med de endringer som skjer rundt oss. De fleste av oss liker ikke forandringer, men en by forandrer seg. Byer vokser, byer og steder endrer seg. Det som var en liten utkant skole før, er ikke nødvendigvis det nå lenger.

Hva er så dagens situasjon for skole i Larvik?
- Det oppleves nedgang i antall barn som går på barneskole og dermed nedgang i inntekter
- Skolebygg har forfalt grunnet minimal avsetting av midler til vedlikehold over en alt for lang tidsperiode
- Larvik kommune bruker mindre penger på skole enn andre sammenliknbare kommuner
- Det må skaffes midler til satsing på innhold i skolen.
- Skolestruktur har ikke vært berørt etter kommunesammenslåing

Det er økonomisk motivasjon for den struktur endring som er på trappene. Det er synd at økonomi er utgangspunktet, men bedre skoleinnhold koster penger. Selv ønsker jeg som mor, at skattepengene jeg betaler brukes til læring av barna, istedenfor oppvarming av gamle lokaler. Bedre og nye lærebøker istedenfor å fyre for kråker.

Flere omtaler at det ikke er behov for å gjøre noe med skolebygg. Er dette korrekt?
Nanset Skole ble vist på riksdekkende nyheter, og det var nettopp for å vise hvor dårlig det sto til i skole Norge. Det er et vedlikeholdsetterslep som skal gjøres noe med. De fleste som ønsker å beholde skolene slik som i dag for å spare store investeringer, utelater å si noe om de store investeringene som skal til for rehabilitering, eller for å ta igjen vedlikeholdsetterslep i alle skolebygg. Spørsmålet som tvinger seg frem da er: skal de ikke gjøre noe med dette? Hvorfor ikke?

Det er sikkert stor uenighet om hvor stor dette beløpet blir. Men det blir en investering, som skal dekkes, og som skal gjøres. Alle vet at oppussing av gamle hus kan gi store overraskelser: elektrisk anlegg, ventilasjon, rør/fuktighet, osv. Gamle skolebygg er ikke et unntak. Ja det er dyrt å bygge nytt også – ikke uenig i det.

MEN, det er nå vi har en glitrende anledning til å bygge en skole for fremtiden . Ett nytt skolebygg, et moderne skolebygg, med gode utearealer og plan løsninger, vil være et stor løft for skolen, og en stor løft for Larvik generelt. Det er heller ingen tvil om det !

Hvorfor er det slik? Se hva som er gjort i Drammen. Ja, nok en gang må Drammen nevnes. I de siste årene er det faktisk investert like stort beløp i skole(bygg), som det er investert i byutvikling. Dette burde ikke si så rent lite, for de som har fulgt med den store forvandlingen som har skjedd i Drammen de siste 10 årene.

Drammens situasjon med nærhet til Oslo, gode kommunikasjonsløsninger, burde tilsi et null behov for endringer. Likevel så nettopp Drammen behov for endringer, slik at den ikke lenger skulle være ett sted de fleste av oss bare kjørte forbi på vei til/fra Oslo. Det er en kjempe innsats som næring, skole, kommunen og politikere SAMLET har gjennomført i en lang periode for å komme dit de er i dag. Ja, de fleste kjenner til byutvikling, men ikke nok med det, Drammen har satt seg som mål å bli Norges beste skole, og på tre år har fått gode resultater.

Jeg har lest om Drammen når Dagbladet ga en to siders artikkel med en to siders bilder om den da nye Marienlyst skole. Jeg har lest om Drammen når jeg har lest om by utviklings priser på nasjonal nivå, og når jeg har lest om foredrag om veien til Norges Beste Skole. Jeg har en oppriktig ønske om å lese om Larvik i tilsvarende artikler, ikke bare se Larvik på TV i forbindese med en eller annen reality serie.

Skole satsing, henger sammen med steds utvikling, med bolig tilsetting. Ønsker vi flere barnefamilier til å flytte til Larvik, må vi SAMLET jobbe knallhardt og målrettet for dette.
Det er selvfølgelig ikke bare nye bygg som gir Larvik en bedre skole. Det er heller ikke små skoler.

En FELLES løft på flere fronter: nye skoler der det trenger, løft av eksisterende skoler, løft av kvaliteten og tilgang til NOK ressurser enten det dreier seg om små eller store skoler, er det som forbedrer og høyer kvalitet i skolen.

Så håper jeg at engasjementet om skolen fortsetter også etter skolestrukturen er bestemt. Det er flere saker å jobbe for: hva skjer med vedlikehold av våre skolebygg, fortsatt satsing på innhold og gode lærere, opprettholde leirskolen for 7. klassingene (som nesten hvert år blir utsatt for å bli fjernet), osv. Håper leserbrev fortsetter å renne inn, for disse viktige saker vedrørende skole i Larvik. Til beste for Larvik Skole, til beste for Larvik.

Gloria Odberg

Løft blikket!

Jeg skriver dette innlegget, først og fremst fordi jeg er mamma til Ole, som nettopp har fylt 7 år, og som går i første klasse på Sky skole. Siden den nye skolestrukturen kommer til å påvirke hele hans utdanningsløp, engasjeres jeg spesielt av denne saken. Det politikerne velger som fokus for skolen i Larvik nå, vil ha direkte påvirkning på hva Ole utvikler av kompetanse for å mestre livet sitt. Som mamma har jeg et pedagogisk medansvar for at Ole skal få utvikle den kompetansen og kunnskapen som gjør han trygg, ansvarlig og selvstendig nok til å ta gode, meningsfulle valg. Dette er min viktigste samfunnsoppgave de neste 12 årene. I tillegg er jeg forskerstudent innenfor lærerutdanning og opptatt av relasjonen mellom kunstfag, læring og danning. Med min erfaring som blant annet lærer, universitetslektor, koreograf og forskerstudent har jeg gjort meg noen tanker om skolen.

Opplæringen i norsk skole skal i dag «åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene og lærlingene historisk og kulturell innsikt og forankring» og den «bidra til å utvide kunnskap om, og forståelsen av, den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon». Den skal «bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene», og den skal «gi innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning, og opplæringen skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte». Elevene og lærlingene skal «utvikle kunnskap, ferdighet og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang», og de skal «lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst og de skal ha medansvar og har rett til medvirkning». Skolen og lærebedriftene skal «møte elevene og lærlingene med tillit, respekt og krav og gi dem utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides.

Tradisjonelt sett har kunnskap i skolen vært forstått som noe forhåndsbestemt som læreren skal formidle til sine elever. Læreren skriver det som skal læres på tavla, og elevene sitter i rekker på sine pulter og skriver ned det læreren skriver, i sine egne bøker. Hjemmeleksen er å pugge det som står i boka. Denne undervisningsformen har sitt utspring fra den gang vi måtte gå på skolen for å få tilgang til kunnskap. Den gang da læreren var den personen som hadde kunnskap om hva som fantes «der ute» i samfunnet, og der undervisningens oppgave var å forberede elevene til dette forutsigbare samfunnet. Slik er det ikke lenger. I dag har ikke læreren enerett på kunnskap. Gjennom blant annet utvikling av ny medieteknologi har kunnskap blitt tilgjengelig for alle, alltid. Uansett hvor du bor i verden kan du via få tastetrykk få tilgang til kunnskap om de fleste fagområder, på kort tid.

Da Ole begynte i første klasse var han allerede godt kjent med et bredt spekter av dataspill, bruk av e-post, og blant annet internettsidene Google, Youtube og Nrksuper. Gjennom å få utforske disse sidene har han lært seg tall, bokstaver, geometriske former og språk før første skoledag. Motivasjonen for å lære ha vært leken, alene eller sammen med andre. I tillegg har han oppdaget at dersom han lurer på noe, er det jo bare «å Google». Hvilke planer har Larvik for å møte barn og unge i dagens kunnskapssamfunn? Larvik kommunes prosjekt «Kvalitet i oppvekst» har som mål å utvikle en bedre skole i Larvik. Dette er de på god vei til gjennom å fokusere på kunnskapsbasert praksis. Siden 2010 har det vært satset på skoleledelse, læringsmiljø, grunnleggende ferdigheter og foreldresamarbeid, helt i tråd med hva forskningen sier på disse områdene. Nå er det imidlertid nødvendig å rette fokuset mot den viktigste faktoren for elevenes læring, læreren, og hvordan samspillet mellom lærer og elev foregår inne i undervisningsrommene.

Mange skoler har begynt å tenke på hvilke muligheter ny teknologi kan ha for læring og undervisning i skolen i dag. Siden alle har tilgang til kunnskap, diskuteres det om lærerrollen skal dreies mot å lære elevene å anvende kunnskap, informasjon og erfaring. Lærere lager videopresentasjoner om det elevene skal kunne, og benytter heller tiden i klasserommet til å løse oppgaver basert på denne kunnskapen. Dette kalles «omvendt undervisning» og åpner opp for mer bruk av bilder, lyder, video, bevegelse, osv. i læringsprosessen. En slik sansebasert undervisningsform er en estetisk tilnærming til læring.

Estetiske læringsprosesser kjennetegnes ved at de inkluderer og verdsetter hele mennesket, og anses gir økt kunnskap om, og forandring av, elevenes relasjon til seg selv, til andre mennesker, til naturen, til samfunnet og til ideenes verden. Kunnskapsdepartementet vedgår at dette feltet er for svakt i Norge. Gjennom kun å ha satset på grunnleggende fag mener de nå at det har gått på bekostning av opplæringsloven og det brede samfunnsmandatet som skolene har. I stortingsmelding 20 (2012-2013) «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen»» som ble lansert 15.mars i år, ber de skolene og skoleeierne derfor om å ta dette på alvor. Kanskje tiden er inne for et utviklingssamarbeid mellom byens kunstfagslærere og allmennlærere?

På bakgrunn av disse tankene, håper jeg dere politikere tar fokuset bort fra deres egen erfaring med å gå på skole. Den Torstrandsskolen jeg gikk på, finnes ikke lenger, ei heller det samfunnet jeg skulle forberedes til. Ole sitt nærmiljø er ikke bare Sky skole. Han spiller fotball på Fram, hopper på ski på Nanset, går søndagstur på Mølen og spiser kake på «Det Gule Galleriet». Han ser videoer om den andre verdenskrigen på Youtube, stiller opp legofigurene sine i krigsformasjoner på kjøkkengulvet og inviterer til krig med barna fra 5 nasjonaliteter i gata der vi bor. Vi må huske at Larvik er en del av verden, og at verden er en del av Larvik.

Til politikerne, dere sitter med et stort samfunnsansvar. Dere har plikt til å følge opplæringsloven og de gjeldende styringsdokumentene for skolehverdagen. Jeg ønsker å stole på at dere kan ta de beste beslutningene for opplæringen til Ole og alle hans medelever i skolen i Larvik, men er redd denne debatten kun kommer til å dreie seg om skolebygg. Løft blikket!

Trine Ørbæk
Mamma til Ole, 7 år.

Tråkk på de som ligger nede

I en travel hverdag hvor arbeid, hjem og barn krever sitt er det tungt å måtte bruke ettermiddag etter ettermiddag på å kjempe for noe du brenner for.
En nærskole som du alltid har tatt som en selvfølge skal du ikke lenger kunne ta for gitt. Enkelte mener at nå er tiden inne for å røske opp i nærmiljøer og trygge omgivelser for å starte et aldri så ”lite” eksperiment.

På forsiden av ØP fredag 19.april kan vi se en rådmann og hennes tre Re ledere hoppe rundt på et jorde til teksten” historisk satsing”.
Dette er mildt sagt å tråkke på de foreldre som tror på skolen sin, tror på nærskolen og som tror på en Larvik skole vi kan være stolte av. Hvor er pedagogikken i å håne så mange mennesker?

Selvfølgelig er bildet laget for å provosere, selvfølgelig er det noen foreldre som tror på dette, men majoriteten av skoleforeldre blir bare forbannet.
Det folk må tenke på i denne saken er at Re lederne er underlagt rådmannen og i så tilfelle er det fire kontorvenner som hopper rundt uten forankring i hva de enkelte skolene og rektorene mener og ønsker.
351 millioner til skole hadde vært helt fantastisk hadde de gått til utbygging og oppgradering av de skoler som trenger det.
Når de 351 millionene skal gå til nybygg fordi at 6 skoler skal legges ned er det en tragedie.

Ingen i skolen i Larvik er uenig i at skolen trenger et løft.
Det er veien dit vi ikke er enige om.
Når vi tar sone 2 som undertegnede representerer for Langestrand skole så er rådmannens innstilling nå det samme som den var i første utkast til høringsdokumentet.
Svarene som vi sendte inn for Langestrand sin del er lest men ikke tillagt noen vekt i rådmannens konklusjon, ref punkt 8.2.

Vi på Langestrand skole ønsker å beholde skolen der den ligger i dag, og vi kan ikke se av rådmannens konklusjon annet en at det må være mulig.
Innstillingen fra rådmannen er å legge ned Langestrand og bygge ut Sky til 3-parallell.
Det er allerede trinn med 3 paralleller på Sky i dag. Skal Langestrand opp vil det kunne bli en 4-paralleller. Vi på Langestrand påpekte i vårt svar at Martineåsen skal bygges massivt ut og det vil da bli en naturlig vekst av barnefamilier og skolelever til Sky. Derfor vil det være behov for å beholde Langestrand.
Svaret fra rådmannen er, sitat ” Hvor høyt elevantallet vil bli på en utvidet Sky skole i forbindelse med boligbygging i Martineåsen kan styres ved etappevis utbygging av området over flere år”. Dette for å ikke overstige kapasiteten. Med rene ord sies det jo at det ikke er plass på Sky hvis de ikke bremser utbygging. Målet for Larvik kommune er jo økt tilflytting og da virker det snevert å bremse opp i et nytt boligfelt. Det er vel ingen utbygger eller innflytter som ønsker et uferdig byggefelt i 30 år?

Skyss og trafikk er bare avspist med en kommentar om at det må sikres gode løsninger for kryssing av RV 301. Ingen kalkyler er lagt ved som viser de enorme utgiftene som må til ved utbedring av ny vei til Sky skole.
Vi har tidligere vist at det blir for lang skolevei og veldig mange vil da kjøre elevene til skolen da det ikke blir skoleskyss for 2.-7.klasse.

Ser man på vedlegget til rådmannen om økonomiske beregninger så blir jo konklusjonen vi har landet på enda mer riktig i våre øyne.
Tar de bare for seg tenkt innsparing på drift så er den på 2 millioner kroner. Selges bygget er den tenkte innsparing 2,8 millioner.
Tar vi investeringsbehovet så beløper det seg foreløpig til 69 millioner, hvilket gir en årlig kapital utgift på 3,9 millioner. Trekker man fra innarbeidet kapital utgift står man igjen med årlige netto utgifter på 2,7 millioner.
Da har man i tillegg fjernet en klasse fra skolen og fått en kjempestor Sfo.
Så fortell meg da kjære rådmann og politiker som skal vedta dette:

Er dere villig til å rasere et lokalsamfunn, gjøre skoleveien lang og utrygg samt lage klasser med 28 elever og en pedagog for 100 000 kroner?

Ønsker alle lykke til i skolesaken, så får Re lederne fortsette å tråkke på oss som ligger nede i rådmannens forslag. Jo mer dere prøver å trykke oss ned jo hardere vil vi kjempe for det åpenlyste.

Vi gir oss ikke!

Thomas Løvald
Su leder
Langestrand skole

«Kjemp for alt hva du har kjært…»

Hva er det med oss Staværinger? Hvorfor engasjerer vi oss, og foreslår brenning av bildekk i gatene? Hvorfor diskuterer vi stort og smått på Facebook gruppen «Stavern by – hele året», og deltar i diskusjoner om byen – nesten daglig – på nett og i andre fora. Hvorfor går vi i fakkeltog og andre tog, signerer underskriftskampanjer og skriver leserinnlegg?

Brannstasjon, bibliotek og kastanjetrær. Vi liker ikke at noe forsvinner. Vi trives ikke med å stå med hendene i lomma og se på kommunens radering av Stavern by. Nå er det rådmannens forslag om nedleggelse av Stavern skole som engasjerer. Og det er langt fra «stille i Stavern» nå. Det var nok heller bare stille før stormen.

Noen mener at argumenter i denne diskusjonen, bare må være harde – og helst inneholde tall. Hva med fornuftige følelser? Dette leserinnlegget inneholder mest av sistnevnte.
For hvorfor kjempe for en skole fra 1908? Som ikke er ny og fancy, som ligger ved en trafikkert og til dels støyende vei, og som ikke har verdens mest innbydende skolegård. I tillegg er ikke elevtallet det høyeste kommunen har å by på, per i dag 180 elever. Hva er det å kjempe for?

Kan det tenkes at det vi kjemper for omfatter noe mer? At det handler om mer enn «bare» skolen? En nedleggelse av Stavern skole er kroken på døra for Stavern som en levende by. Ingen skole, ingen barnefamilier. Ingen barnefamilier, ingen levende by. For det er så enkelt som at innbyggerne i en by må være i alle aldre for at byen skal være levende. Barn er viktige bidragsytere til liv i samfunns- og bybildet. En herlig miks av barnevogner og rullatorer – og alt derimellom – er å foretrekke.

Så; du som tenker at vi bare kan legge ned Stavern skole, for å drifte den er det jo ikke økonomi i – du vil kanskje ikke kunne legge søndagsturen til Stavern, eller tilbringe varme og late sommerdager her, med en herlig softis på brygga, en deilig kaffe på fortauskafé eller nyte ferske reker på bryggekanten. I ytterste konsekvens kan det bli dørgende dødt her…hele året…har du tenkt på det?

For hvor attraktivt blir det for barnefamilier å bosette seg i en by uten et skoletilbud til de yngste? I en by hvor det bare er besteforeldre, men ingen barnebarn. Frister det å etablere seg her, når man vet at det ikke bare er foreldrene som må pendle til jobb? Hvis barna i Stavern må gå på Jordet skole, blir de også pendlere – i en alder av 6 år. Det tar en 6 åring 1 time + å gå fra Stavern til Jordet. Vel, i 1.klasse har de jo krav på buss, men fra 2.klasse må de gå. Jeg tror ikke det er mange foreldre som ønsker at barna skal bruke 2 timer + hver dag – på skolevei. For selv om vi (foreløpig) bor i Stavern, er vi da preget av tidsklemma. For de fleste foreldrene pendler jo… Så da blir konsekvensen at foreldrene må kjøre sine håpefulle til og fra skolen. At det får miljømessige og andre ringvirkninger kan jo tenkes.

Så – hva kjemper vi for? Innlysende, spør du oss. Vi kjemper for byen vår. For muligheten til å fortsette å bo her. For familien vår. For besteforeldre, barnebarn – og foreldre. Fordi vi ønsker at barna våre skal få vokse opp i en liten by med gode muligheter for vekst, utvikling og sosialisering. Vi kjemper for alt hva vi har kjært…

Tone Kristiansen og Rune Andersen
Camilla Hofsøy Hill-Jensen og Tobias Hofsøy
Cathrine Carlsten Hill-Jensen og Trond Carlsten

Våkn opp, Stavern!

Stavern skole er i rådmannens forslag til ny skolestruktur foreslått nedlagt. Barna i Stavern skal flyttes til Jordet skole, hvor det planlegges en barneskole som allerede ved oppstart vil ha opp mot 600 elever. Dette går langt utover den skolestørrelsen som er anbefalt etter opplæringsloven. Det er dette som er rådmannens forslag, og dersom man ønsker å forhindre at også dette blir innstillingen som legges frem for kommunestyret, er det på tide å engasjere seg nå.

Det hjelper lite med bibliotek, vinmonopol eller et pent Meny-bygg om vi ikke får beholde skolen i Stavern. Skolen er helt avgjørende for å få tilflytting av barnefamilier, og for å hindre at den allerede høye gjennomsnittsalderen i Stavern øker ytterligere. Stavern trenger barnefamiliene for å sikre aktivitet i byen året gjennom, og barnefamiliene trenger en skole som en del av nærmiljøet. Det er de færreste som ønsker å sende barna ut på en fire kilometer lang og sterkt trafikkert skolevei, til en skole hvor innsparinger og arealeffektivitet går på bekostning av elevenes beste. Småbarnsforeldre som flytter til Stavern ønsker nettopp den tryggheten det gir for barna med en skole i nærmiljøet, hvilket også bidrar til et enklere liv for familiene som helhet.

Det foreligger ikke noe forslag om å flytte Stavern skole til Brunla, slik mange kanskje tror. De to alternativene til rådmannens primære forslag om flytting til Jordet, er å slå sammen både Stavern, Jordet og Brunla, enten på Brunla eller på ny skole på Torsrød. Dette innebærer altså enda større skoler enn den som er foreslått på Jordet, og med større aldersspenn. Dette ønsker vi ikke for barna våre! Forskning viser at større skoler lettere skaper grobunn for negative miljøer blant elevene, det blir større distanse mellom skole og elev, og elever med særskilt læringsbehov kommer utelukkende dårligere ut på store skoler enn mindre. Alt sammen gode argumenter for å bevare de mindre skolene, og kjempe mot storskolene som nå foreslås. Det er heller ingen forskning eller erfaring som tilsier at det blir bedre læring ved større skoler enn mindre, snarere tvert i mot. Det er relasjonen mellom lærer og elev som er det avgjørende, og denne vil nødvendigvis oppleves nærere på en mindre skole. Opplæringsloven anbefaler ikke skoler over 450 elever, og dette bør rådmannen rette seg etter.

Begrunnelsen for rådmannens forslag om å legge ned Stavern skole og flytte elevene til Jordet er ene og alene økonomiske innsparinger. De antatte innsparingene er imidlertid både marginale og høyst usikre. Konsekvensene for Stavern for øvrig er ikke tatt i betraktning av rådmannen. Beslutningen om skolenedleggelse kan ikke fattes på så tynt grunnlag. Dersom skolen legges ned mister man det viktigste grunnlaget for fortsatt positiv vekst og aktivitet i Stavern også utenom sommerukene.

Alle aldersgrupper, alle foreninger, lag og bedrifter som ønsker å bevare Stavern som en levende by, og et godt sted å bo for både barn, voksne og eldre bør nå på banen. Høringsfristen 15. mars nærmer seg med stormskritt. Uten kamp vil resultatet bli en ny stor barneskole på Jordet, og et Stavern uten skole og med stadig færre barn. Oppfordringen er herved gitt.
Lenge leve Stavern skole!

Nicolai Thomas Hodne, Trude Eide, Ingrid Hatlo

Derfor trenger Larvik ikke ny skolestruktur!

Larvik kommunes RE-ledere Sissel Gro Johnson , Bård Jacobsen og Tuva Enger skrev i lørdagens ØP et leserinnlegg som uforbeholdent støtter opp om bygging av nye storskoler, og nedleggelse av eksisterende nærskoler.

Man skulle tro at RE-ledere i skolesektoren ville avholde seg fra å skrive leserinnlegg i skoledebatten midt i høringsperioden. De rapporterer direkte til rådmannen, og står på alle måter for nær de som har utarbeidet høringsdokumentet til å kunne foreta en habil vurdering av forslagene. På grunn av sin stilling bør de dessuten være forsiktig med å fremsette egne påstander og meninger som om de er sannheter. En slik sammenblanding av roller gjør det vanskelig å tro på en objektiv og forsvarlig saksbehandling i kommunen vår.

Det blir ikke bedre av at innlegget til RE-lederne så uforbeholdent underbygger rådmannens forslag. Det er for deres del tilsynelatende likhetstegn mellom skolesatsing og bygging av nye storskoler. Byggingen av ny skole på Mesterfjellet omtales som fantastisk og et viktig signal om skolesatsing. At ny skole på Torstvedt er vedtatt bygd sies å love godt for skolelarviks framtid. Det er nesten så man ikke tror det man leser.

RE-lederne vil heve kvaliteten i Larvikskolen ved å flytte ressursene fra dyr drift av gamle skolebygg og ubenyttede arealer, og over til undervisningsressursene i klasserommet. De ser helt bort fra det faktum at denne flyttingen av ressurser krever betydelige investeringer i nybygg, som vil koste langt mer enn driften av de gamle byggene. Sannsynligvis vil ikke investeringen i nybyggene bli lønnsom før også de går ut på dato.

For å øke kvaliteten i Larvikskolen vil RE-lederne videre styrke det faglige miljøet for lærerne. Det vises til at man må sikre en skole som er stor nok til bred faglighet og som kan ha spisskompetanse på enkeltområder. I opplæringsloven anbefales imidlertid at man ikke har over 450 elever på barneskolene. I denne vurderingen er selvsagt også hensynet til den faglige kvaliteten ivaretatt. Når Larvik kommune likevel argumenterer for større skoler enn det loven anbefaler, er det nærliggende å tro at det først og fremst er økonomiske hensyn, og ikke faglige, som er avgjørende.

RE-lederne viser avslutningsvis til at Larvik trenger beslutninger for skolestrukturen som er langsiktige og spiller sammen med næringsutvikling, bosettingsmønster og kollektivtrafikk. Høringsdokumentet for ny skolestruktur skal være grunnlaget for dette, og gir i følge dem en unik mulighet til å tenke nytt. Dette høringsdokumentet har imidlertid klare mangler. Det bærer tydelig preg av at valgene er gjort før vurderingene. De økonomiske beregningene som ligger til grunn for forslagene holder ikke mål. Argumentasjonen er inkonsekvent og selvmotsigende. Ringvirkningene av eventuelle skolenedleggelser er ikke engang tatt i betraktning. Det er bekymringsfullt dersom så inngripende beslutninger som skolenedleggelse fattes på et slikt grunnlag.

Skal Larvik kommune få flere småbarnsfamilier til å flytte hit, må ambisjonsnivået ligge høyere enn å presse flest mulig elever inn på et minst mulig område, til lavest mulig kostnad. Det sier seg selv at det ikke er mulig å lage en god skole på denne måten. Det er utvilsomt på tide at kommunen bevilger mer penger til å øke kvaliteten ved skolene i Larvik, både med hensyn til faglig innhold og bygningsmessig standard. Dette arbeidet bør imidlertid skje på de eksisterende nærskolene, ikke på nye storskoler.

Ingrid og Lars Hatlo
Småbarnsforeldre

Fremtidsrettet skole og struktur

Da har vi lagt januar bak oss og kan skrive 1.februar på kalenderen. Vi har også lagt bak oss de ”innledende” rundene i skoledebatten. Nå har vi fått presentert høringsdokumentet av prosjektledelsen og folk flest har fått gjort seg opp noen tanker om hva som står på trappene.

De omveltningene som kanskje står for døren er noe som vil berøre hele Larviks befolkning.
Håpet mitt er at flest mulig engasjerer seg i denne runden. Dette er ikke bare en sak for de som har skolebarn på grunnskolene i Larvik i dag. Dette er en debatt som foreldre til dagens barnehagebarn virkelig må engasjere seg i! Hvordan vil du at din framtidige barneskole og skolevei skal se ut? Har du gjort deg opp noen tanker om hva som vil være det beste for ditt eller dine barn? Vil du være med på å påvirke framtidens skolestruktur slik at dine håpefulle har en skole du virkelig ønsker å sende de til, ikke bare en skole som du må sende de til fordi det ikke finnes noe annet alternativ? Det er dessverre det denne debatten dreier seg om, det er hvilke alternativer vi vil sitte igjen med.

Personlig mener jeg at det er en tragedie at vi nå må ta en ny runde med strukturdebatt. Vi burde mye heller snakket om en verdidebatt, både verdi som i kroner og øre, samt verdi i form av skolevei, trygghet, nærmiljø og oppvekstmiljø. Ser vi på fakta presentert i høringsdokumentet, side 54 og 55, belyser det de tallene det jeg mener debatten virkelig skulle handlet om. Der står det som de fleste nå vet at Larvik bruker 14,9 millioner kroner mindre enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Dette er da også tall som er målt for relevant målgruppe, dvs innbyggere fra 6-15 år. Her skulle debatten gått, ikke på struktur.

Det er her vi har et kjempeproblem, vi gir for lite til skolesektoren og har gjort det over alt for mange år nå. Når politikerne så fint lover at eventuelle innsparinger skal komme skolen til gode så er ikke det noe å rope hurra for. Vi får jo allerede alt for lite i dag. Larvik kommune må se mer helhetlig på kostnadene sine. Hvorfor er bevilgningene til skolen for lave, hvilke andre deler av kommunen ”tar” disse midlene?

Nå har kommunen lagt bak seg noen år med synkende elevtall i enkelte skolesoner. Tida har kommet for å se framover, langt framover. Vi må klare å tenke lenger en det som er nevnt som konkrete tall i høringsdokumentet, vi må tenke lenger en 2020-2022. Larvik kommune har som ambisjoner å trekke til seg småbarnsfamilier. Elevantallet skal atter øke i vår kjære kommune. Da er jeg enig at vi må ruste opp skolene, og ja, kanskje, muligens kanskje må vi se på hvor skolene skal ligge.

Tar vi for oss sone 2 som er Langestrand, Sky og Ra så er det den sonen med størst elevvekst de siste 10 årene. Tenk litt på det, dere som kun fokuserer på en nedgang i elevantallet i Larvik.
Langestrand skole vil for skoleåret 2013/2014 få sitt høyeste antall elever noensinne.
Vi får i år en førsteklasse bestående av 27 elever, slik at vi på Langestrand ender opp på 174 elever. Denne tendensen med økende elevmasse har vi som sagt hatt de siste 10 årene. Det samme kan vi se på Sky.
På Langestrand har vi i dag muligheten til, uten å bygge om, å huse 3 klasser til. Dette vil si at på 3 av klassetrinnene kan vi ha en 2-parallell. Dette er da uten at vi trenger å bygge så mye som en kvadratmeter.

Sone 2 har en elevvekst og sone 2 er de skolene som vil få mest boligutvikling rundt seg i nærmeste framtid! Jeg har nevnt det før og kommer nok til å nevne det igjen: Martineåsen skal bygges ut, med en framtidig størrelse på 1800 boenheter. Områder på Tenvik skal bygges ut, med en framtidig størrelse på 500 boenheter.
Vi må tenke lenger fram en 2020, vi må tenke på at disse barna, som skal flytte inn i de nye områdene, må ha en skole å gå på.
Vi trenger 2 barneskoler i sone 2, vi må ha det for å ta av for den befolkningsveksten som kommer i vår del av byen. Beholder vi skolene som er i vår sone i dag kan vi for Langestrand skoles del holde på noe vi er stolt av. Vi belaster ikke kommunen noe hva gjelder skoleskyss, våre elever kan gå og sykle til skolen. Dette er noe vi foreldre er opptatt av, og jeg regner med at framtidige borgere av Larvik deler vår oppfattning. Skal vi være attraktiv som kommune så må vi ha skoler der folk ønsker å flytte.
La oss ruste opp det vi har i sone 2 i dag, slik at vi er klare til å ta imot morgendagens elever og framtidige nye Larviksborgere.

Det er noe i det en bekjent av meg siterte her om dagen….
” Du stenger ikke døra i oppgangstider”

Thomas Løvald
Su-leder
Langestrand Skole

Bedre etter snar enn føre var

Ja, det kan somme tider stå som rettesnor for blant annet skoleprosjekter i kommunen. Nå har Larvik kommunale eiendom (LKE) åpnet anbudskonkurransen for ny skole på Torstvedt, ØP 25. ds.. Uten at endelig skolestruktur og skolestørrelse er vedtatt. Etter den økonomiske fadesen med det ”gamle” gymnaset skulle man tro at LKE ble grundigere i vurderinger og pengeforbruk med snubletråder i brysthøyde. Skyver det politiske flertallet og økonomiske interesser LKE foran seg i beslutningsprosessen? Høyst sannsynlig. Vi liker ikke å sitte og tvinne tomler, sa arkitekt James Dodson til ØP.

Storskolen blir ytterligere tvilsom fordi rektor ved Nanset skole, Jostein Blikstad, sier til ØP samme dag, at det ikke foreligger indikasjoner på at skolebyggets størrelse har betydning i forhold til kunnskapsløftet. Det som teller er innholdet. Rektorens utsagn stemmer ikke. Omfattende forskning påviser at store skoler er mindre egnet som læringsarena. Her kan man altså forløfte seg kunnskapsmessig såvel som økonomisk. Det gir en samtidig grunn til å spørre:

Dersom skolestørrelsen ikke er avgjørende for bedre læring; hvorfor bygge ny storskole fremfor å bli på Nanset?

Store ord om skolesatsing

Under Bratteli-seminaret på Litteraturhuset i Oslo i går, ønsket statsminister Jens Stoltenberg å avlive myten om at Arbeiderpartiet ikke er et «skoleparti». Fra talerstolen slo han fast at Ap er et skoleparti, og at skolen har vært viktig for dem i alle år.
Les mer…

Spent på fremtidens skolestruktur

Da har det nye året startet som det gamle sluttet, med skoledebatt.
Den 15.januar legges nok et nytt høringsdokument ut for byens skoler og fremtiden for disse. Jeg må helt ærlig si at jeg personlig skulle ønske å få vært denne runden foruten. Det er ikke mer en litt over 2 år siden vi kunne legge bak oss forrige strukturdebatt. I min naivitet trodde jeg vi skulle få litt ro til å tenke på framtida i dagens skolebygg, men den gang ei.
Nå har vi siden sist runde fått oss et nytt kommunestyre, med nye partikonstellasjoner og nye mennesker. Mange av de gamle traverne er fortsatt med, men det er heldigvis kommet inn nytt blod også. Kommunens rådmann er ny siden sist, og noen i administrasjonen.
Summen av dette gjør at vi får børste støv av forrige rundes erfaringer å trå til igjen. Hvorfor orker vi dette, alle vi som sitter i skolenes Fau og Su. Jo, vi orker å ta opp kampen og debatten en gang til fordi vi tror på noe, vi har sterke meninger og vi har følelser for skolene våre.
Det blir naivt når Hugo Skau Carlsen uttaler i ØP 11.desember 2012 at han håper på en debatt uten for mye følelser. Følelser blir det mye av, så det er bare for våre folkevalgte å stålsette seg.
Nå vet vi jo fra prosjektleder Vilhelm Einens kommentar i ØP 15.november 2012, og fra reportasjen i ØP 5.januar i år at det legges opp til seks nye skolesoner. Det gleder meg også å lese fra samme prosjektleder at de nye sonene ikke sier noen ting om antallet skoler. Så får vi tro og håpe at prosjektgruppa denne gangen her legger fram et forslag som er bedre enn vi ble presentert for i forrige runde. Vi får håpe at LKE har gjort reelle kalkulasjoner som synliggjør dagens opprustningsbehov opp mot kostnaden, inkl renter og omkostninger for hva det vil koste å bygge nytt. Det er også å håpe at skolevei og nærmiljø er tenkt på i mye større grad en det var vektlagt i forrige høringsrunde. Tanken som er sådd rundt skolesoner er ikke avskrekkende, så lenge det vil være et fritt skolevalg på tvers av sonene.
Så blir det jo litt rart da, når vi kan lese om varaordførerens tanker. Han sier jo til ØP 9.januar i år at han er langt ifra å konkludere. Da blir det litt snedig når samme person uttaler 5.januar at han trygt kan si at han er overbevist at det blir endringer i skolestrukturen, forstå det den som kan.
Håpet er at resten av kommunestyret ikke er like overbeviste før dokumentet blir lagt fram, men starter konkluderingen når dette kommer.
Nå legges det vel opp til en kamp som vil gå skole mot skole i fem av seks soner, sone 1 med Berg er jo fredet da det ikke er andre skoler i denne sonen. For oss som har skoler i de resterende fem blir det nok aktiv møtevirksomhet framover.
Håpet mitt er som nevnt tidligere at dette blir gjennomført på en skikkelig måte, og at folk blir hørt og tatt på alvor.
Når det gjelder ”vår” sone, sone 2, som består av Langestrand, Sky og Ra, så foreslås det å slå sammen Langestrand og Sky. Sett ut ifra dagens elevantall så kan jeg forstå tanken, men er langt ifra enig i den.
Heldigvis får en si, så har Larvik kommune offensive planer om økt tilflytting og vil legge til rette for utstrakt boligutbygging. Det vi vet i dag er jo planlagt utbygging på Sanden, prosjektert utbygging i Hammerdalen og en massiv utbygging av Martineåsen.
Hvis vi bare tenker på Martineåsen så er det vel der estimert en utbygging på 1000 boenheter.
Til og med jeg vil da se behovet for en utbygging av Sky skole.
Det vi da også MÅ ta med i beregningene er hvilket elevgrunnlag denne vil gi for Sky skole.
Her ser vi da på et tall som vil ligge i størrelsesorden 800-900 elever! Vil dette være en ønsket størrelse for en barneskole i Larvik, selv ikke Oslo er på dette nivået.
La Sky skole få sin utbygging hvis Martineåsen bygges ut men la nå endelig Langestrand skole bestå! Det sier seg selv at det er behov for to barneskoler i sone 2, da har jeg ikke tatt med barn fra utbyggingen som på sikt vil komme i Hammerdalen.
Forrige rådmann ba oss tenke langsiktig, det er det jeg prøver å vise til i teksten her, en langsiktig tankegang. Min bønn går derfor til politikere og Inger Anne Speilberg at det må tenkes langsiktig og tenke på barnas beste. Vi trenger å få ro rundt debatten om skolestruktur etter denne runden er ferdig. Barna våre fortjener det!
Så til alle Fau`ere og Su representanter der ute: Lykke til med kampen for akkurat din skole, vær med i debatten, hvis engasjement og la oss håpe nok en gang på en bred foreldreoppslutning. Vi må tale barnas sak og si ifra. Vi skal slåss for det vi tror på og vi skal fortelle hva vi mener. God strukturdebatt!

Thomas Løvald
Su-leder
Langestrand skole