Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord lokaldemokrati

Gruveindustrien kan ikke overkjøre lokalbefolkningen.

Maktarroganse og sneversyn i Lardal

Nok en gang viser Lardals politiske ledelse at de ikke ønsker å forlate komfortsonen sin, og at innbyggernes ønsker ikke teller når de forholder seg til kommunereformen som kommer. Fagre ord om innbyggerinvolvering renner ut i lågasanda, mens avgjørelser som vil binde oss til Larvik tas i hui og hast.

I formannskapsmøtet i går (4.11.14;) kom en ekstra sak på bordet ved møtets begynnelse. Rådmannen i Kongsberg Kommune har kommet med en henvendelse til bl.a. Lardal, der de ber kommunene i nordre Vestfold om å vurdere Ytre Sandsvær/Hvittingfoss helt sør i Kongsberg i prosessen videre. Selv om saken var ukjent før møtet ble det gjort vedtak. Ingen grunn til å tenke nærmere over saken i følge flertallet. Rådmannen hadde bare presentert forespørselen for politikerne, men Høyre sørget for at det endte med et vedtak. 4 mot 1:

Bjarne Steen (H) fremmet følgende
forslag til vedtak: Lardal kommune har vedtatt å utrede en
mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommuner. Lardal kommune ønsker ikke å vurdere en
mulig endret kommunestruktur sammen med Kongsberg kommune.

Magdalena
Lindvedt (V) fremmet følgende forslag til vedtak: Lardal kommune er i gang med
utredning i forhold til Larvik kommune.
For å gi innbyggerne det beste alternativet stiller vi oss i første omgang positiv til drøfting om det er
et realistisk alternativ å vurdere og utrede.

Jeg har ingen problemer med å innse at demokrati dreier seg om maktfordeling i politiske fora, og en stemme er en stemme der. Men politikk dreier seg også om demokratisk sinnelag, hvordan og når saker fremmes, taktisk spill og rekkefølge på voteringer, og ikke minst å forsøke å gjenspeile innbyggernes ønsker og behov i praktisk politikk. Jeg har store problemer med å forstå hvorfor flertallet ikke ønsker at innbyggerne skal ha noe å si i den viktigste avgjørelsen Lardal skal ta i moderne tid, og at andre alternativer enn Larvik alene konsekvent har blitt avvist.

Her har Høyre gått i front, og fokusert mer på at de som eneste parti i Lardal pekte på Larvik i lokalvalgsprogrammet ved siste valg, enn på hva folk faktisk mener om saken når de blir spurt om hastverket. Lardals velgere har ikke kunnet si sin mening via stemmeseddelen så langt, når kun ett parti har nevnt sammenslåing med Larvik, og temaet ikke var i fokus før valget. I Høyres program står det at de ønsker å opprettholde Lardal som egen kommune så lenge det tjener innbyggerne best, men nå har de bestemt at tiden er inne, og vil ikke forholde seg til annet enn Larvik. På talerstolen i Lardal kommunestyre har Bjarne Steen uttalt at det ikke er nødvendig å spørre innbyggerne mellom valg, siden demokratiet har fordelt makten og politikerne er suverene forvaltere av den makten. Selv Senterpartiet i Lardal har ikke brydd seg om å stikke kjepper i hjula på Larvikekspressen så langt!

Noen eksempler på hva som har skjedd etter siste valg:
- Ordfører Liv Grinde (Ap) uttaler etter henvendelse fra andre kommuner i indre Vestfold (K-samarbeid) at det kom litt brått på. Hun er overrasket over at Lardal er glemt, og mener at Lardal må skyndte seg for å ikke utelukkes fra et slikt initiativ. I KS blir det vedtatt å innlede samarbeid, med et par unntak om målsetningen om sammenslåing. Stokke og Andebu tok samme forbehold.
- Da media skriver at samarbeidsavtalen mellom kommunene kan innebære sammenslåing trekker Lardal seg raskt, uten å vurdere om andre kommunesammensetninger enn det opprinnelige forslaget kan være aktuelle.
- Høyre fremmer forslag om å kontakte Larvik spesielt.
- Larvik stiller seg åpne, og prosessen starter med et møte i Lardal. Der tas det ingen avgjørelser, men man blir i det minste enige om at det er en god idé, og at navnet må bli Larvik selv etter en sammenslåing.
- Ordfører Liv Grinde står fram i ØP med idéen om at hele kommunevalget i 2015 bør utsettes, så vi ikke belaster ev. nye representanter med en komplisert politisk prosess før den er helt i boks.
- Ordfører Liv Grinde sier dagen etter til ØP at hun har pratet med Bjarne Steen, og andre opposisjonspolitikere, og har kommet til at utspillet var lite demokratisk. Hun vil ikke under noen omstendighet fremme det igjen.
- Ordføreren tar opp spørsmålet om hvordan et nytt kommunevåpen bør se ut i møte med Larvik.
- Ordføreren legger fram en sak for formannskapet ved møtets start. Kongsberg ønsker at lardal skal vurdere framtida til Hvittingfoss/Ytre Sandsvær i forbindelse med kommunereformen, og det nevnes:

Det opplyses om at
formannskapet i Kongsberg kommunes intensjon er «å komme på banen» før prosessene har
kommet for langt.

- Prosessen har tydeligvis kommet for langt i Lardal, siden formannskapet i går nektet å forholde seg til henvendelsen, med den begrunnelse at vi allerede har en prosess gående med Larvik.

Konklusjon:
Lardals sittende kommunestyre nekter å forholde seg til den nye kommunereformen når de ikke vil vurdere andre alternativer enn Larvik. De velger å ikke vurdere ulike alternativer uten å argumentere for det, og er tause når de møter motstand.

Uten å rådføre seg med innbyggerne, uten at velgerne hadde alternative syn på saken ved siste valg, uten at folk flest vet hva som foregår, har politikerne i Lardal med få unntak i praksis arbeidet for at alle andre alternativer enn Larvik og Lardal skal utelukkes. Det er kun Venstre som aktivt har forsøkt å utsette et endelig vedtak om sammenslåing med Larvik til etter valget 2015. Ikke fordi de nødvendigvis er motstandere av en slik løsning, men fordi det er en avgjørelse som må være demokratisk og inneholde mer enn ett alternativ! Hvordan skal en befolkning kunne påvirke et så viktig valg for bygdas framtid når politikerne konsekvent har utelatt alle andre alternativer?

Resten ser ut til ønske at den viktigste avgjørelsen Lardal skal ta i moderne historie skal foregå i stillhet, før valget og uten annet enn ett folkemøte. Kanskje er de åpne for nok et symbolsk folkemøte, eller to, for syns skyld?

Demokratiforståelse i Lardal

Jeg har kommet med noen betraktninger rundt demokratisk praksis i Larvik og Lardal før; og nå føles det nødvendig igjen. Kort fortalt er det grunn til å tro at prosessen mot en eventuell kommunesammenslåing med Larvik går for fort til at det blir mulig for velgerne i begge kommuner å påvirke resultatet. Det er dårlig lokaldemokrati, selv om ingen lov er brutt.

Hvordan og hvorfor dette hastverket har oppstått er ikke godt å si, men min private konklusjon er at det må dreie seg om manglende demokratisk vilje hos flertallet av våre folkevalgte. Det er en drøy påstand, og kanskje er det bare følelsen av maktesløshet overfor den “uunngåelige” absorbasjon av Lardal i Larvik som har overmannet mange av politikerne i Lardal?
I kommunestyremøtet nå, tirsdag 23. september, ble det endelig vedtatt at alle partier skal være representert på noen nivåer, ikke bare formannskapet. Det fører til at alle velgere har en representant tilstede, og det skulle bare mangle. Samme forslag ble nedstemt i vinter, men etter at kommunestyret i Larvik vedtok å involvere SV forrige uke var stemmingen en annen i Svarstad på tirsdag, heldigvis.

Litt om historien: Ved forrige kommunevalg var det knapt noen velgere, eller politikere, som så for seg at Lardal skulle ende med en kommunesammenslåing i løpet av valgperioden. Derfor sto det heller ingenting i programmene om temaet, unntatt høyres holdning om å se mot Larvik etterhvert. Det var ikke et tema som preget debatten, eller ble framhevet av noen før valget 2011. Siden den gang har Lardal havnet litt bakpå, og var tilsynelatende uforberedt da de ulike K-alternativene i indre Vestfold ble organisert. Kommunestyret vedtok at det var en god idé å se nærmere på hva dette ville innebære, og slo samtidig fast at det ikke var en bindende intensjon om sammenslåing i vedtaket, ved å reservere seg mot et par punkt i intensjonsavtalen. I samme møte (?) ble det også vedtatt å kontakte Larvik for å ha flere alternativer å forholde seg til.

Nå er situasjonen den at Lardal i praksis ikke har andre alternativer enn Larvik. Det er et naturlig alternativ, og kanskje det beste, men det er ingen som har sett nærmere på hvilke alternativer vi kunne hatt. Både som frittstående kommune, med utvidet samarbeid, og i andre sammensetninger med nabokommuner og -bygder. Det kan se ut som om viljen til å ta kontroll over egen framtid ikke er helt tilstede i Lardal.
Derfor er det ekstra viktig at de fine formuleringene om å forankre avgjørelsen i folket, og innvolvere innbyggerne ikke bare blir ord. I siste kommunestyremøte i Lardal ble et forslag om at et prinsippvedtak om kommunesammenslåing med Larvik ikke kunne skje før etter valget 2015 nedstemt. Det er helt uforståelig for meg. Flertallet forbeholder seg mao. retten til å gjøre et irreversibelt vedtak om full sammenslåing med Larvik før velgerne har sagt sitt.

Det har ingen økonomisk konsekvens for noen av kommunene å vente til etter valget. Regjeringen legger selv opp til avgjørelser i kommunereformen høsten 2015. Utredningen om hvilke oppgaver kommunene forventes å ha framover kommer ikke før de tider heller, om jeg har forstått det rett. Et endelig prinsippvedtak om kommunesammenslåing med Larvik før alle fakta er på bordet, og velgerne har sagt sitt er arrogant hvis det er det det ender med.

Ordfører Liv Grinde har for litt siden luftet idéen om å utsette hele valget neste høst. Offentlig! Med den begrunnelsen at det kunne bli veldig belastende for et nyvalgt kommunestyre å håndtere en slik komplisert sak, om jeg forstod det rett. Det er jo helt bak mål, og ble raskt dementert i ØP dagen etter da hun uttalte at reaksjonen fra opposisjonen har fått henne på bedre tanker, at det ikke var skikkelig gjennomtenkt og at det ikke blir aktuelt med flere slike tanker framover. Dagen før så hun ikke noe demokratisk problem ved å utsette et vanlig kommunevalg. Bjarne Steen fra Høyre har tidligere sagt i KS på spørsmål om innvolvering av innbyggerne, at mellom valg er det vi politikere som bestemmer.

Det er riktig tankegang fra Steen, det er slik demokratiet virker, men jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det da skulle være noe problem at den viktigste avgørelsen i lardals nyere historie skal utsettes til etter neste valg, da alle partier kan synliggjøre hva de mener om prosessen før folk går til stemmeurnene. Det er bare på den måten innbyggerne i Lardal kan sitte igjen med følelsen av å bli tatt på alvor. Uansett utfall, gitt på forhånd eller ikke, skal lardals befolkning ha et ord med i laget om dette skal føles riktig og rettferdig for alle. Det er ikke nok med en spørreundersøkelse og fine ord hvis den biten skal på plass.

Lardal maler seg inn i et hjørne

25. februar sørget flertallet av de folkevalgte i Lardal for å male seg inn i et hjørne, og malingen er av en ekstremt saktetørkende type. I praksis var vedtaket om å ensidig utrede Larvik som eneste vei framover, ikke bare å male seg selv inne, men også et uttrykk for mangel på ledelse og demokratisk vilje i kommunens politiske liv.
Les mer…

Folkestyre, EØS eller EU-føderalisme?

Utenfor Stortinget står det en statue av Johan Sverdrup med teksten: All makt i denne sal. De fleste ser at vårt viktigste folkevalgte organ ikke lenger har all makt i denne sal. Stadig nye rettsakter fra EU tikker inn på departementenes faksmaskiner. Tiden er overmoden for å ta en debatt om hva som skjer med folkestyret nasjonalt og lokalt og ikke minst hvordan dette forholder seg til den norske grunnloven.

Den dagen vi sier opp EØS-avtalen, skal det gå et år som oppsigelsestid. Når EØS-avtalen faller bort, får vi tilbake den handelsavtalen som fungerte tilfredsstillende i
20 år, fra 1973 til 1993. Oppsigelsestiden kan benyttes til å oppdatere handelsavtalen og
forhandle fram eventuelle andre tosidige avtaler med EU. I hovedsak må vår strategi være tosidige avtaler med de europeiske statene, ikke med imperiebyggerne i Brussel.
Det politiske lederskapet i Norge har aldri akseptert nederlagene i folkeavstemningene i 1972 og i 1994. Den 13. juni 1988 sendte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland ut et rundskriv til alle departementene, om at alle nye lover og forskrifter skulle harmoniseres med EFs regelverk. Det var seks år før EØS-avtalen trådde i kraft.

Både folket og Stortinget ble ført bak lyset da EØS-avtalen ble vedtatt. Det er helt klart at avtalen i praksis ikke er avgrenset til å avgi lovgivende myndighet ”på et saglig begrænset Område”. På grunn av EØS-avtalen må vi forholde oss til EFTAs kontrollorgan, ESA. Over sytti byråkrater fra Norge utgjør et slags overhus for de folkevalgte. ESA griper inn straks vi ikke lever opp til EUs konkurranseregler.

Etter at EU fikk sin føderale grunnlov fra 1. desember 2009, Lisboa-traktaten, er EU-domstolen EUs høyeste rettsorgan. Det betyr at alle rettsinstanser i Norge, inkludert høyesterett, må underordne seg EU-domstolen. Det er betegnende at staten ikke ved noen anledning har villet stille spørsmål om grunnlovens grenser for EØS-rettens gjennomslag i norsk rett. EU-domstolen griper inn i den politiske prosessen og tar avgjørelser til fordel for næringslivet, eierinteressene og aksjespekulantene.

Nærmere 70 prosent av alle saker på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner er styrt av regler fra EU. Et typisk eksempel på konkurransereglene og anbudspolitikken er oppgavene med å tømme søppel. Anbudet gikk sist til Reno-Norden, som har satt bort jobben til et bemanningsselskap i Latvia, som har hentet inn folk fra Ukraina til å utføre arbeidet på sosial dumping. Det betyr at fem ledd skal tjene penger på å gjøre renovasjonsarbeidet. Hvordan kan dette være lønnsomt for innbyggerne? Hvis en spør de folkevalgte i kommunene om hva som skjer, trekker de på skuldrene og henviser til at de ikke lenger har styring eller kontroll på slike tjenester. Det samme gjelder strømforsyningen, kollektivtransporten, helse- og velferdsordninger og den neste sektor er vannforsyningen, skal vi tro EU som har et nytt vanndirektiv på gang. EU har gitt klare signaler om at helse, omsorg, utdanning og vannforsyning står på dagsorden for konkurranseutsetting og om nødvendig privatisering.

Noen skal ha oss til å tro at konkurranse fører til billigere tjenester. Ifølge CEMR, Europarådets forum for kommuner og regioner, er de i stedet blitt dyrere og mer kompliserte og konfliktskapende for alle parter. Når folkevalgte trekker på skuldrene fordi de ikke lenger har kontroll og styring med viktige oppgaver i samfunnet, da er vi på overtid for debatter om hvordan vi skal organisere vårt folkestyre.

Vestfold De Grønne v Trude M Thommassen
Larvik De Grønne v Tore Jardar J Wirgenes

Uformelle samtaler og demokrati

Østlands-Postens nyhetsredaktør har i en artikkel (6. august) pekt på et forhold ved den politiske kulturen i Larvik, som også diskuteres mange andres steder i Skandinavia. Er det bra eller uheldig at politikere og enkeltpersoner fra næringsliv og samfunnsliv for øvrig møtes til uformelle samtaler?
Les mer…

Demokratiske prosesser?

Hvorfor er det ingen debatt om hvordan det politiske Larvik fungerer?
Både ØstlandsPosten, Aftenposten og NRK har omtalt ordførerens muntlige måte å gjennomføre vedtak på ifb. med salget av Rombergt. 3, og Per Manvik (Frp) sier: “Vi gikk inn i det med åpne øyne og hele prosessen er bare flau” – og i følge ØP er det flere politikere som sitter med en en flau smak i munnen fordi de valgte å støtte en prosess de ikke hadde oversikt, eller kontroll over. Rådmannen har uttrykt at han ikke kan utelukke at en sum er nevnt i samtaler det ikke finnes referat fra, og kommuneadvokat Jan Henrik Frantzen skal i følge ordføreren ha gitt tilbakemelding i løpet av prosessen som tilsa at det var helt greit å selge uten en åpen budrunde, men Frantzen husker ikke kommunikasjonen, selv om han sier til ØP at det godt kan være at han har meldt tilbake. Riise Jenssen sier til NRK Østafjells:

“Jeg føler jeg har en god dialog med alle, som ønsker å ha en god dialog og som ønsker å være en del av de politiske prosessane, men jeg innrømmer at jeg kanskje har noen, hva skal jeg si- spesielle arbeidsformer sånn sett da- som gjør at jeg likær å snakke med folk.”

I følge avisa skal ordføreren ha villet hysje ned debatten rundt den nye skolestrukturen i kommunen, og Terje Anthonsen som var målet for pekefingeren foran ordførerens munn i skolesaken uttaler litt senere: Drit i EU i saken om Rombergt. Hvem er på lag med hvem her?

Avisa skriver om prosessen rundt Batteristranda der det samme mønsteret går igjen. Mange politikere føler at ordføreren har kommet med muntlige “løfter” som ikke har blitt innfridd, og mange sitter igjen med følelsen av at saker har blitt presset for raskt gjennom på basis av forutsetningene de fikk servert muntlig.

Gina Merethe Johnsen (Frp) sier til ØP:

Det er ingen tvil om at vi trodde Treschow Fritzøe kom til å bidra mye mer enn de har gjort, men det er ingen unnskyldning for å stemme for. Vi i kommunestyret har opptrådt høyst kritikkverdig når vi har latt et så mangelfullt vedtak passere.

Hvorfor skaper ikke dette mer engasjement?!