Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord kultur

Blås videre skolekorps!

Det spesielle ved den norske nasjonaldagen er at vi ikke har militærparader, men barnetog. Sentralt i barnetogene og 17. mai-feiringen for øvrig står skolekorpsene. Det er ikke mulig å forestille seg 17. mai uten korpsmusikk. Skolekorpsene brukes også ved arrangementer av ulike slag. Vestpå og nordpå i Norge har vi opplevd at korpsene er på plass i havna for å spille når hurtigruta eller cruiseskip fullastet med turister, ankommer.

I forhold til antall innbyggere er Norge det landet i verden med flest aktive korpsmusikere. Dessverre er korpsbevegelsen i tilbaketog i hele landet. Siden toppen i 2004 har antallet skolekorpsmusikanter sunket fra vel 30.000 til 18.000-19.000. Her i distriktet leser vi i lørdagens ØP at korpset i Stavern sliter med rekrutteringen og at byen blir uten sitt skolekorps 17. mai.

I ettermiddag har jeg vært på vellykket og flott vårkonsert med Tjodalyng skolekorps. En stor opplevelse! Men også i dette korpset skulle en gjerne hatt ennå flere aspiranter. Det er så mye som kaller på barnas og ungdommens interesser, og det krever betydelig innsats både av barn og foreldre for å holde korpsene i gang.

Hva er så oppskriften på å holde rekrutteringen oppe og få større oppslutning til korpsene? God pedagogisk og musikalsk ledelse og stor dugnadsinnsats fra foreldre og ildsjeler er og blir viktig. Frivillig arbeid må verdsettes og få oppmuntring, men økte kommunale tilskudd er dessverre ikke noe alternativ i disse innsparingstider. Men kanskje bør skolemusikken være en del av musikkundervisningen på skolen igjen, noe det har vært prosjekter på tidligere (”Spillopp”).

Oppfordringen til skolekorpsene må være ikke å gi opp. Vi har trender, og ofte er det at interesser går i bølgedaler. Skolemusikkorpsene i Norge er en vesentlig utdanningsinstitusjon som rekrutterer musikere til det profesjonelle musikklivet. Korpsbevegelsen er vel verd å ta vare på, ikke bare for å redde 17. mai-feiringen, men også fordi den tilbyr barn og unge en ypperlig kombinasjon av musikkopplæring og sosialt samvær.

Karin S. Frøyd, Larvik Venstre

Nye løsninger eller eiendomsskatt?

Mange av dagens kommuner, kanskje spesielt i Vestfold sliter med en meget stram kommuneøkonomi. For mange kommuner kommer de neste ti årene til å dreie seg om innføring av eiendomsskatt og store kutt i helsebudsjetter og skolebudsjetter.

Få kommunepolitikere tørr, evner eller ønsker å gjøre endringer i skolestruktur, administrasjon, eldreomsorg og kultur. Det virker som om det er lettere å kaste penger på problemene og håpe de forsvinner like fort som pengene.

Skal man sammenlikne dette med den vanlige mannen i gata blir det som om man i stedet for å storhandle en gang i uka på REMA 1000, småhandler på bensinstasjonen hver dag. I stedet for å endre handlemåten velger man å ta opp forbrukslån og ta fra barnas sparepenger. Svært få vanlige personer gjør dette, men hvorfor gjør da flere kommuner det?

Et av svarene kan være at det er lettere å fordele, forbruke og sløse bort andres penger, enn sine egne. Det er derimot verken smart, fremtidsrettet eller særlig økonomisk.

Dersom man sliter med kommuneøkonomien er sjelden svaret å skattlegge innbyggerne og næringslivet hardere, selv om det kanskje er lettere enn å måtte innrømme at systemet og løsningene man har laget er for dyre, byråkratiske og lite effektive.

Spørsmålet er: Skal vi tviholde på gamle løsninger, innføre eiendomsskatt og kaste penger på problemene? Eller skal vi si nei til eiendomsskatt og finne nye, effektive, pengebesparende løsninger slik at vi slipper å kaste penger på problemene?

André Bråthen
Politisk nestformann
Vestfold Fremskrittspartis Ungdom

Kjære Larvik

Kjære Larvik

Jeg har flyttet fra deg, men du er ikke glemt. Her jeg er ute i verden og studerer husker jeg fremdeles mitt barndomshejm, stedet jeg vokste opp. Jeg kikker stadig innom for å se hvordan du har det. Desverre må jeg inrømme at det jeg ser gjør meg både trist og sint.

Kjære Larvik, du har mange fine steder jeg har opplevd i min ungdomstid, men hvorfor vil du ikke la det fortsette å være slik?Jeg referer så klart til Fabrikken, Kongegata 1, ungdomens fristed.
Du må inrømme, kjære Larvik, at dine yngre inbyggere kanskje kan finne det litt vanskelig om det faller seg slik at de ikke interesserer seg spesielt for hverken sport eller korpsmusikk. Når man ikke har trening eller øvelse er det ikke alltid like lett å finne ut hvor man skal gjøre av seg. Men Fabrikken er der, et hyggelig sted der man kan tilbringe tiden i godt selskap, dyrke egne hobbyer, få seg en god matbit til en rimelig penge eller rett og slett bare chille, med kule voksne til stede som hverken er foreldre eller lærere. Ja, selv vi som gikk både i korps og på fotball kunne gjerne ta turen dit.

Men Fabrikken er mer enn et sted å bruke på ettermiddagene, kjære Larvik. Det er det perfekte sted om man som ungdom selv vil ta initiativet til arrangementer og aktiviteter. Jeg har mistet tallet på hvor mange ganger vi har leid/lånt stedet for å holde laivrollespill. Rounin Events, organisasjonen bak Banzaicon, en av byens største arrangemanger utelukkende organisert av ungdom, bruker stadig huset for diverse treff, workshops og øvelser. Gjennom arbeidet med bibliotekets Prosjekt X brukte vi ofte Fabrikken til arrangementer, og Fabrikken holder stadig egne kurs og arrangementer. I tillegg må du ikke gleme, kjære larvik, at en stor andel av de lokale bandene både øver holder konserter her.

Dette er bare en liste over hva jeg personlig har opplevd i Fabrikken, kjære Larvik. Om en person kan ha fått så mye godt ut av det, hvor mye må det ikke være å hente for all byens ungdom? Å kutte ned støtten til Fabrikken vil ha enorme konsekvenser for tilbudet til ungdom i byen, de vil ikke lenger ha et sted å gå til, men kanskje heller begynne å vandre mer langs gatene, eller henge mer på Nordbyen og Amfi. Å selv ta initiativet til kulturarrangementer vil bli både dyrere og vanskeligere, og det å starte band eller drive med andre hobbyer som ikke har så mye offentlige tilbud vil få samme problem. Larvik, du kaller deg en kulturby! Det betyr mer enn sport, korps, Melodi Grand Prix og båtrace! Det må være plass til varierte fritids- og kulturtilbud, og det må være plass hvor ungdom kan utfolde seg utenfor hjemmet og skolen. Rettere sagt, det må være en plass, Fabrikken, og å kutte budsjettet vil på ingen måte skape slik plass.

Kjære Larvik, når jeg kommer tilbake til deg ønsker jeg å finne en kulturby og ungdomsby jeg stolt kan skryte av!

Hilsen Martine Tufte

To hus tett i tett - Åpent brev til politikerne i kommunestyret i Larvik -

Det var to hus som sto rett ved siden av hverandre. Det ene huset var lite og enkelt. Det var ikke mye å rutte med for dem som var i dette huset, men de som var der stilte tæring etter næring og fikk mye ut av lite. Gjennom året brukte de det de hadde, men heller ikke mer, for det kunne jo ikke gå. I det store huset var det annerledes.
Les mer…

Ukultur i Larvik

Eldresenter i Larvik kan bli lagt ned, melder ØP 9.ds. på sine nettsider. Yngve Rakke foreslår at man i stedet flytter inn i Kulturhuset. Glimrende forslag, YR! Ekte kultur vil i så fall kommet ut av pengesluket som står der til knes i brakkvann. Eller hva med det andre fallittboet Arena da? Ser vi resultater av hva gretne høyre-og venstregubber har stelt med i flere tiår? Hvor bliver kommunens handlekraftige ordfører av. Noe må han jo ha på lur til til noen som virkelig trenger det. Kanskje skulle han ta seg en prat med rådmannen på tomannshånd?

Nå venter vi på Hallstein Bast med ordførerstjerner i blikket og gjenganger i en konkurstruet kommune: Til urnene, folkens! Dette skal Venstre fikse etter høstens valg…

Kulturrelativisme

Disse menneskene er ikke forberedt på demokrati. Utsagnet falt under en diskusjon om levevilkår innenfor forskjellige kulturer. Utledet fra opprøret som feier over Nord-Afrika og Midt-Østen med sideblikk på alle mennesker som lever innenfor familiære, autoritære og totalitære diktaturer.

Verden før var umåtelig stor; de siste førti, femti årene svært oversiktlig. Mange hundre millioner mennesker lever i analfabetisme, sult og fattigdom. Undertrykket av regimer i land der menneskerettigheter står svært lavt i kurs. Massemord på innbyggere forekommer, det samme gjør folkemord. Regimemotstandere fengsles, tortureres og avlives i grupper og enkeltvis. Listen over brudd på allmenngyldige verdier og moral er lang i disse landene (gjennomsyret av korrupsjon; alle medlemmer i FN).

Holder man forskjellene opp mot vestens demokratier, avslører kulturrelativisten sitt konserverende menneskesyn: samfunn kan bare vurderes ut fra egne normer og verdier. I sin ytterste konsekvens betyr det at alle handlinger og verdier er like gyldige eller verdifulle. Mennesker som lever i autoritære regimer, har akseptert sin tilværelse som tilfredsstillende, hevder man. De ønsker ikke forandring. Hvorfor skulle de ellers fortsette å la seg hundse med? Vi har jo vært der på ferie eller samarbeidet med regimene, er omkvedet. Alle bukker og smiler for det meste blidt og ser ut til å ha det bare bra. Hvorfor skal Vesten pådytte disse menneskene kultur som ligger til grunn for vår egen vekst og velstand? Har vi det så bra da?

Nei, kanskje ikke, men posisjonen avslører at man er fjern fra allmenngyldige verdier: Anstendighet er ikke det samme i diktaturer som i demokratier. Småjenter selges til gamle menn. Hva med den bestialske omskjæring av unger datert 4000 år tilbake? Islamske regimer steiner utro kvinner til døde. I vesten skiller man seg. Stjeler man et brød, hugges en arm eller to av. Islamske regimer avliver søstre som flørter med nabogutten. Her hjemme inviterer vi han inn i venneflokken. Ratco Mladic står tiltalt for folkemord; tilhengerne hans sier at han gjorde jo ikke noe galt; altså fikk muslimene hva de fortjente; ergo gjør vi det gjerne en gang til?

Hvor har man hentet sin relative moral fra? Et vanskelig spørsmål. Man kunne like gjerne spørre hvorfor historiens kultureliter dyrket frem og vedlikeholdt antisemittismen. Eller hvordan kunne nazismen utvikle seg i kulturnasjonen Tyskland. Hvorfor europeiske ”intellektuelle” opp om kommunismen og fascismen. Vi snakker om ideologier som avlivet millioner og atter millioner egne innbyggere i skyggene av folkeretten. Forhold alle som ville vite visste om da dette pågikk.

Vel, det var jo mens verden var adskillig større enn i dag. Men hvorfor opprettholder kulturrelativisten sine posisjoner når forskning og medier i noen tiår har åpenbart hvordan mennesker i autoritære regimer har blitt slaktet ned – og slaktes ned i skrivende stund – i kampen for menneskerettigheter (Naturretten) Vesten tar som en selvfølge? Jo, de undertrykte forstår seg ikke på eller ønsker anstendighet, utdanning, trygghet, mat, frie valg; retten til et verdig liv.

Det ser bare slik ut på TV.