Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord kommune

Sunnhetstegn at kontrollutvalgets rolle diskuteres.

Siden Kontrollutvalget i stor grad er politikerbasert, burde ikke terskelen være så høy at noen snubler i formaliteter og kommunikasjonsbarrierer. Det bør heller ikke være noen tvil blant våre folkevalgte om at det etablerte kvalitetssikringssystemet vil kunne være til velsignelse for dem dersom de velger å oppdatere sine kunnskaper om slike verktøy. Da vil også risiko for misforståelser om roller reduseres. Undertegnede kan garantere at også livet utenfor politikken da kan gi et nytt og optimistisk syn på tilværelsens mange tilsynelatende tilfeldigheter.

Det vi idag kan se utspille seg rundt kontrollutvalgets rolle er dessverre også et bevis på at kvalitetsfilosofien ikke har sunket inn blant våre folkevalgte. Kommunens øverste politiske ledelse har ansvaret for at QA-systemet går på skinner og skinner(!). De bør snarest på banen for å reparere uvirksomme elementer og aktivere en ny politikerstil som inkluderer QA-tenkning i alle ledd.

Skattebetalerne har sikkert forventninger til at QA-sys’ sertifiseringskostnader snart gir visse avkastninger. Kanskje ikke så enkelt siden kvalitetsledelsen er usynlig?

Hvem tar ansvaret for tallrekka 3 - 11 - 13?

Folkehelseinstituttet har offentliggjort folkehelseprofilen 2014 for kommunene basert på data pr oktober måned foregående år. På bare 3 av 27 indikatorer ligger Larvik bedre an enn landet som helhet.

Les mer…

Derfor trenger Larvik ikke ny skolestruktur!

Larvik kommunes RE-ledere Sissel Gro Johnson , Bård Jacobsen og Tuva Enger skrev i lørdagens ØP et leserinnlegg som uforbeholdent støtter opp om bygging av nye storskoler, og nedleggelse av eksisterende nærskoler.

Man skulle tro at RE-ledere i skolesektoren ville avholde seg fra å skrive leserinnlegg i skoledebatten midt i høringsperioden. De rapporterer direkte til rådmannen, og står på alle måter for nær de som har utarbeidet høringsdokumentet til å kunne foreta en habil vurdering av forslagene. På grunn av sin stilling bør de dessuten være forsiktig med å fremsette egne påstander og meninger som om de er sannheter. En slik sammenblanding av roller gjør det vanskelig å tro på en objektiv og forsvarlig saksbehandling i kommunen vår.

Det blir ikke bedre av at innlegget til RE-lederne så uforbeholdent underbygger rådmannens forslag. Det er for deres del tilsynelatende likhetstegn mellom skolesatsing og bygging av nye storskoler. Byggingen av ny skole på Mesterfjellet omtales som fantastisk og et viktig signal om skolesatsing. At ny skole på Torstvedt er vedtatt bygd sies å love godt for skolelarviks framtid. Det er nesten så man ikke tror det man leser.

RE-lederne vil heve kvaliteten i Larvikskolen ved å flytte ressursene fra dyr drift av gamle skolebygg og ubenyttede arealer, og over til undervisningsressursene i klasserommet. De ser helt bort fra det faktum at denne flyttingen av ressurser krever betydelige investeringer i nybygg, som vil koste langt mer enn driften av de gamle byggene. Sannsynligvis vil ikke investeringen i nybyggene bli lønnsom før også de går ut på dato.

For å øke kvaliteten i Larvikskolen vil RE-lederne videre styrke det faglige miljøet for lærerne. Det vises til at man må sikre en skole som er stor nok til bred faglighet og som kan ha spisskompetanse på enkeltområder. I opplæringsloven anbefales imidlertid at man ikke har over 450 elever på barneskolene. I denne vurderingen er selvsagt også hensynet til den faglige kvaliteten ivaretatt. Når Larvik kommune likevel argumenterer for større skoler enn det loven anbefaler, er det nærliggende å tro at det først og fremst er økonomiske hensyn, og ikke faglige, som er avgjørende.

RE-lederne viser avslutningsvis til at Larvik trenger beslutninger for skolestrukturen som er langsiktige og spiller sammen med næringsutvikling, bosettingsmønster og kollektivtrafikk. Høringsdokumentet for ny skolestruktur skal være grunnlaget for dette, og gir i følge dem en unik mulighet til å tenke nytt. Dette høringsdokumentet har imidlertid klare mangler. Det bærer tydelig preg av at valgene er gjort før vurderingene. De økonomiske beregningene som ligger til grunn for forslagene holder ikke mål. Argumentasjonen er inkonsekvent og selvmotsigende. Ringvirkningene av eventuelle skolenedleggelser er ikke engang tatt i betraktning. Det er bekymringsfullt dersom så inngripende beslutninger som skolenedleggelse fattes på et slikt grunnlag.

Skal Larvik kommune få flere småbarnsfamilier til å flytte hit, må ambisjonsnivået ligge høyere enn å presse flest mulig elever inn på et minst mulig område, til lavest mulig kostnad. Det sier seg selv at det ikke er mulig å lage en god skole på denne måten. Det er utvilsomt på tide at kommunen bevilger mer penger til å øke kvaliteten ved skolene i Larvik, både med hensyn til faglig innhold og bygningsmessig standard. Dette arbeidet bør imidlertid skje på de eksisterende nærskolene, ikke på nye storskoler.

Ingrid og Lars Hatlo
Småbarnsforeldre

Spareforslaget salg av Rombær'n, bør bli en grundig gjennomgang av all kommunal eiendom

Spareforslag – som å kutte budsjett eller oppgaver – er alltid vanskelig og lite populære. Mange kutt er dog nødvendige! Likevel, fokus på å også øke inntektssiden er viktig! Spareforslaget (eller inntektsforslaget) å selge Rombær’n bør selvfølgelig vurderes hvis bygningsmassen ikke brukes fornuftig og det lar seg gjøre å flytte eksisterende aktivitet til et annet bygg.

Håper likevel at man ser mer generelt på dette forslaget og vrir det til å bli en grundig gjennomgang av behov for både bygninger og tomter som kommunen eier – og ikke bare ser på Rombær’n. De bygningene eller tomtene som kommunen ikke bruker eller tar vare på, bør selges!

Det må eksempelvis finnes hundrevis av små kommune-eide parseller som ikke er i bruk og/eller ikke tas skikkelig vare på , og som ikke oppfattes som noe positivt i nærområdet. Disse kan tilbys solgt til nærmeste naboer, f.eks. villnis, kratt, forfalte og ubenyttede lekeplasser(som er farlige for barn), osv. Bare i vårt nærområde kommer jeg til 15 stk på størrelse 0,2 til 2 mål. Her må en selvfølgelig passe på å ikke selge fri-områder som aktivt brukes og oppfattes positivt! Hvis hver parsell selges til villige naboer for en gjennomsnittspris på f.eks. kr. 250.000, har bare parselleksemplet et direkte salgs-inntektspotensial på over 25 millioner kroner. Videre vil kommunen spare på reduserte årlige driftsutgifter.

Larvik kommune bør grundig gjennomgå behovet for alle kommuneeide bygninger og tomter. Selg det kommunen ikke trenger! Spareforslaget kan da ha potensial på flere 100 millioner i salgsinntekter og i årlige reduserte driftsutgifter, samt et hyggeligere nabolag med mer velstellte tomter og bygninger.

Det lokale selvstyret under press

Høyre vil ha bære- og livskraftige kommuner som skaper varme og trygge lokalsamfunn, ikke tomme skall som styres av staten. Skal et lokalt selvstyre fungere, må statens rolle være en tilrettelegger, og ikke en grensesetter.

Staten overfører stadig flere oppgaver til kommunene, gjerne ledsaget av en sterk rettighetslovgivning. Kommunene opplever en økende ubalanse mellom pålagte oppgaver, forventninger og det økonomiske handlingsrommet de faktisk har. Her i Larvik føler vi det ekstra hardt på kroppen i disse dager. Dette reduserer de lokale folkevalgtes makt og gjør dem til administratorer av statlig politikk. Samtidig har statlige myndigheter en omfattende rett til innsigelser og styring over kommunal planlegging. Dette fører til at forvaltningsorganer i mange tilfeller overprøver folkevalgte, noe som er et demokratisk problem. Høyre vil sørge for mer makt til kommunene og mindre makt til statlige myndigheter.

Kommunesektoren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere med å løse grunnleggende oppgaver, yte tjenester, drive samfunnsutvikling, utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har staten et ansvar for å gi kommunesektoren muligheter til å løse oppgavene til det beste for innbyggerne.

Norge står overfor en rekke velferdsutfordringer som berører kommunene både direkte og indirekte. Kommunene blir bundet av økningen i individuelle rettigheter på stadig flere områder. Kommunene blir også direkte berørt av bl.a. aldringen i befolkningen gjennom et økt behov for kommunale tjenester på dette området. Dette vil være krevende for kommunene, ikke minst økonomisk. Et svært sentralt spørsmål er om kommunesektorens evne til å løse sine oppgaver til det beste for innbyggerne styrkes best gjennom sterkere statlig styring eller gjennom et sterkere kommunalt selvstyre og større likeverdighet mellom kommunesektoren og staten.

Kommunens oppgaver har økt i omfang og kompleksitet. En del av oppgavene har kommunene blitt tildelt gjennom politiske reformer over relativt kort tid, men mange av oppgavene har kommunene blitt tildelt eller påtatt seg smått og gradvis. Saksområder som man tidligere ikke hadde ansvar for blir nå oppfattet som kommunale utfordringer. Dette summerer i dag seg til en stor oppgaveportefølje for kommunene, som kun delvis finansieres fra statlig hold.

Dagens kommunegrenser er primært produkter av topografi, kirkesogn og gamle handels- og ferdselsveier tegnet i 1837. Kommunene står overfor store utfordringer med å ivareta stadig flere og mer komplekse oppgaver. Norge har, med sine 429 kommuner, flere kommuner enn Sverige og Danmark til sammen. Dagens organisering av kommune-Norge hindrer mange kommuner i å kunne løse oppgaver på best mulig måte for innbyggerne.

Derfor er det er behov for en omfattende oppgave- og kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar og for å skape bedre tjenester og mer robuste kommuner. Kommuner som har mulighet til å etablere større fagmiljøer og et bredere spekter av tjenester vil kunne gi sine innbyggere et bedre tilbud. Større kommuner vil også sikre en helhetlig arealutnyttelse tuftet på lokale behov og ha bedre mulighet for å etablere felles bo- og arbeidsmarkeder. Et lite land som Norge trenger ikke mange forvaltningsnivåer. Høyre mener det holder med to, og ønsker derfor å legge ned fylkeskommunen. Vi trenger å tenke nytt – ikke opprettholde tankegangen fra da kommunegrensene ble tegnet i 1837.

Lene Westgaard-Halle
Leder, Larvik Høyre

Kommunal virksomhet

Larvik kommune har tidligere endret organisering og fokus, men gikk det slik som lovet? Fikk innbyggerne bedre tjenester og ble virksomheten billigere og mer effektiv, og ble det mindre byråkrati? Å besvare slike spørsmål kan være første oppgave i forbindelse med en ny gjennomgang av kommunens oppgaver og organisering. For ett er sikkert: organiseringen må avspeile de arbeidsoppgaver man har.
Les mer…

To hus tett i tett - Åpent brev til politikerne i kommunestyret i Larvik -

Det var to hus som sto rett ved siden av hverandre. Det ene huset var lite og enkelt. Det var ikke mye å rutte med for dem som var i dette huset, men de som var der stilte tæring etter næring og fikk mye ut av lite. Gjennom året brukte de det de hadde, men heller ikke mer, for det kunne jo ikke gå. I det store huset var det annerledes.
Les mer…

Slipp Larvik fri!

Kommunene utgjør selve grunnmuren for det lokale folkestyret, de representerer tilhørighet og trygghet. Gjennom kommunen har den enkelte innbygger mulighet til å øve innflytelse på sitt nærmiljø. Samtidig hindrer dagens sentralstyrte organisering av kommune-Norge mange kommuner i å kunne løse oppgaver på best mulig måte for innbyggerne. Det er derfor behov for en omfattende oppgave- og kommunereform, som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar for å skape bedre tjenester og mer robuste kommuner.

Parallelt med dette ser vi at den rødgrønne regjeringen har skapt en stor forventningskrise i kommune-Norge. Gjennom media og i den politiske debatten skapes det et inntrykk av at kommunene har økte midler til å forbedre tjenestetilbudet. Realiteten er at kommunesektoren har hatt store utfordringer knyttet til kostnadsveksten de senere årene – utgiftene har økt raskere enn inntektene.

Høyre har foreslått et alternativt opplegg som innebærer at en større andel av Larviks inntekter hadde kommet gjennom at man beholdt en større andel av egne skatteinntekter. I motsetning til regjeringens opplegg ville Høyres forslag ha betydd en jevnere vekst for Larvik, samt fortsatt fokus på effektivisering og fornying. Det vil gi Larvik større mulighet til å foreta egne prioriteringer.

Larvik er en kommune med fantastiske muligheter – men da må vi også bruke dem. Høyre vil gi kommunene større frihet og la dem beholde en større del av verdiskapingen lokalt. Derfor mener Høyre at kommunene må få beholde minst halvparten av skatteinntektene fra egne innbyggere og eget næringsliv. Larvik må få disponere det som skapes her. Det er viktig at kommunene stimuleres til å drive aktivt nærings- og utviklingsarbeid slik at man bidrar til økt verdiskapning og derved vekst i skatteinnektene. Ved stadig å redusere skatteinnektenes betydning for kommunene, motvirker regjeringen en slik utvikling. Med regjeringens opplegg hvor man har redusert skatteandelen til kommunene fra 50 til 40 pst, og heller ikke lar kommunene beholde en del av selskapsskatten, er incentivene for utvikling av en bærekraftig næringspolitikk i kommunene effektivt fjernet. Dette er svært uheldig, og sender signaler om at kommunenes innsats på dette området er av liten betydning.

Høyre har tro på at næringsutvikling gjøres best av de som kjenner sitt lokalmiljø. Det er ingen tvil om at kommunene er bedre rustet til å sørge for lokal utvikling enn hva staten er. Folk i Larvik kjenner sin egen kommune bedre enn Oslo-politikerne. Det er på tide at Larvik slippes fri.

Lene Westgaard-Halle
Kommunestyre- og fylkestingskandidat
Larvik Høyre

Forslag om ny styringsmodell er klart

POSTMO-utvalget har lagt frem et nytt forslag til styringsmodell i Larvik kommune. Det var et knapt flertall for å fortsette med komitemodellen, med betydelig styrking av Formannskapet. Flere nye oppgaver ble lagt til de 9 som skal sitte der – og samtidig i PØK. Det er vanskelig å ikke se for seg en ny maktkonsentrasjon med rolleavklaringer som et tilbakevendende tema. Vi snakker om A- og B-politikere.

Venstre ønsker seg hovedutvalgsmodellen der også ikke-folkevalgte kan delta i fagutvalg. I det minste må det være riktig å fortsette dagens modell til nytt kommunestyre er valgt for å så kunne komme til en gjennomarbeidet og omforent modell med bredt flertall og forankring.

Forslaget fra POSTMO-utvalget risikerer å bli vedtatt med minste mulige flertall, for så å bli endret igjen til høsten.

Men vi har kanskje rot nok i det kommunale styret allerede?

Les forslaget fra utvalget her.

Kontrollutvalgets selvransakelse?

Hauk over hauk! Hvem skal kontrollere de som kontrollerer? Den 4. statsmakt?
‘Årsrapport for 2010 for Kontrollutvalget i Larvik’ sier i sitt pkt. 1b, Formål og oppgaver:

Har kontrollutvalget utført sine plikter iht. pkt. 1b ovenfor?

Stavern kommune innen 2021?

Ville ikke det vært billigere om tidligere Stavern, Brunlanes og Tjølling kommuner i nåværende Larvik kommune hadde blitt sammenslått?
Les mer…