Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord kommuneøkonomi

Ansvarsfraskrivelse og populisme

Her i gården sanerer vi gammelt og fullt brukbart. Fortidsminner og skolebygg. Kassa er bunnskrapt. Noe må jo også Larvik kommunes eiendomsforetak (LKE) – der det mangler både bygningsteknisk og økonomisk kompetanse, skal vi tro de som kan sånt – ha å bestille ved siden av å krangle innbyrdes og spytte blod offentlig. Og for et par år siden ble det fredede garnisonssykehuset i Stavern ført opp på salgslisten til rådmannen. Kulturell mishandling, for å si det sånn. Men så er jo heller ikke eldreomsorgen prioritert i kommunen. Skitt la gå; hvorfor bry seg med hus som kommer til å ramle ned før eller siden.

Politikerne har hatt rikelig tid og anledning til å kurere den langsomme årelatingen med litt handlekraftig kirurgi. Men for ei uke siden ble det holdt visning på skadestuen. Klokkene ringte for det gamle hospitalet. Ordfører og varaordfører, kommunens Tuppen og Lillemor, rykket feberhet ut og la saken på is etter at man har hatt muligheten til å stoppe salget i hele to år! Lillemor sier til avisa, at det ikke er ofte politikerne ønsker seg noe hos LKE. Utsagn og utrykning tyder lite annet på en enn ansvarsfraskrivelse og populisme hånd i hånd.

Velfortjent gratulasjon til ildsjelen Ragnar Kristensen og Fortidsminneforeningen. Saken skal opp i kommunestyret den 13. februar. Har politikere og byråkrater rukket å bli bedre kjent med hverandre på Tjøme innen da? I familiær atmosfære burde det i så fall ble enkelt å sørge for nok vann på brannstasjonen i Stavern til å islegge salget av hospitalet for godt.

-Ingen skal komme og si at brannvarslet kom for sent

Uår i vente?

Rune Høiseth har presentert sin politiske CV etter ett år som ordfører. Anledningen var å summere opp hva det politiske regimet i Larvik har levert siden maktskiftet høsten 2011. Nærlest to ganger konstaterer man at det har vært fint lite.. I alle fall står det ikke faktaopplysninger i Høiseth sin redegjørelse om tiltak som kan bringe Larvik på fote. Selv om forhåpninger for fremtiden kan skape optimisme i en overgangstid. Unntaket er etableringen av IKEA. Der håper vi at LKE ikke spenner flere bein på lokalt entreprenørskap i byggeperioden. Sysselsettingsmessig får butikken neppe stor betydning. Bortsett fra bompenger til offentlige pengebinger. Det snakkes ellers for det meste svensk i ikealandskaper vi kjenner til. Fremtiden vil vise hvilken betydning etableringen vil bety for konkurransesituasjonen for Larvik og Vestfold på flere næringsområder.

Kommunens økonomiske tilstand er hva ordføreren har på hjertet. Her har det politiske Larvik levert. Brutaliteten havnet imidlertid ikke plutselig i fanget på oss. Økonomisk tilbakegang har preget kommunen i mange år. Verst har det gått ut over skole og omsorg. Årsakene har vært mange. De skal ikke granskes her. Tilstanden er likevel viktig å gjenta. Skal vi tro Høiseth, så har Larvik kommune de aller beste forutseninger for vekst. Turister og besøkende verdsetter vår jordnære og rause væremåte; fantastisk natur i kombinasjon med godt klima og gunstig beliggenhet byr på store muligheter; Larvik har kompetanse og miljøer ledende i internasjonale markeder.

Glansbildene må ha falmet med årene. Larvik er kanskje ikke så fantastisk likevel. I alle fall har ikke næringsliv av betydning sett det samme lyset som våre politiske ledere skuer sammen med konsulenter av ymse slag. Selvsagt skapes optimisme når folkevalgte og næringslivet snakker sammen. Det høres flott ut når Høiseth legger ut om å legge til rette for investorer i form av arealplanlegging og arealpolitikk. Det hele blir likevel bokstavelig temmelig gresk for oss. Hvis det var så enkelt å skape økonomisk oppsving i kommunen; hvorfor har så ikke skjedd langt tidligere. Larvik har jo lenge gått på sine økonomiske knær med løsningene rett fremfor øynene på oss, skal vi tro Høiseth sitt ekko.

Det lyste mellomkrigstid av regnskapene. Larvik havnet under økonomisk administrasjon. Kommunens økonomiske disposisjoner måtte gås etter i sømmene. Vel og bra. Konklusjonen ble uvergelig at vi må belage oss på nedskjæringer i alle sektorer. Det forstår vi og må akseptere enten vi vil eller ikke. Råd til det har vi også. Imidlertid skjønner vi ikke hvordan nedskjæringer skal gi økt handlingsrom for økonomisk vekst. Nye låneopptak til store skolebygninger kan erfaringsmessig ikke være noen god løsning. Larvik betraktet i et metaperspektiv, med en steinrik (gjerrig) stat i ryggen, minner helst om de brutale økonomiske problemene mange land i EU sliter med. Nedskjæringer skaper økonomisk tilbakegang, hevder man. Minsket investeringstakt; redusert tjenesteyting; redusert lønn; reduserte pensjoner; samfunn settes år tilbake. Nei, sier andre økonomer. Landene det gjelder må få fart på sitt økonomiske liv; økte investeringer; økt forbruk; økt produksjon; økt sysselsetting; økte skatteinntekter. Men land i EU som har lånt og forbrukt seg til raka fant, har havnet i økonomisk kryssild: Nedskjæringer fører ikke til økonomisk vekst. Det vil i så fall ta årevis å komme à jour om i det hele tatt. Andre medlemsland har ikke mer penger å låne vekk. Lånetaker klarer ikke å betjene gjelden. Private investorer skyr områdene som pesten. Kjenner vi oss igjen?

Høiseth trøster seg til at kommende infrastruktur i veinettet skal legge gullegg. Her slåss mange kommuner om det samme beinet. Skjeler vi nord og syd syns mange kommuner å ha utviklet bedre forutsetninger for å lokke til seg ny, ungdommelig befolkning (han glemte at Larvik har sterk vekst når det gjelder innvandring) og næring. Både Telemark og nordre Vestfold har sine høgskoler. Grenland er i tillegg nest sterkest i landet på industri etter Oslo. Det gjelder også tjenesteyting som skole og omsorg. Å innrette arealer til pengesterke pensjonister fra Oslo betyr jo ikke annet enn økte belastninger på kommende omsorgsbudsjetter.

Alle må forberede seg på tøffe økonomiske tak. Ny næringsvirksomhet er den mest krevende oppgaven i årene som kommer. Samarbeide med investorer må nok i større grad helle inntjeningens vei enn før. Da må man slutte å snakke om flott natur som kanskje ikke er så flott som andre steder. Et takutstikk her og der må sees på som ny utvikling og økonomisk framgang. Fjordbyer finnes det mange av. Været kan heller ingen gjøre noe med om det skulle forverre seg. Larvik er for liten by til å være urban i moderne forståelse. Kommunen har krevende øvelser i vente. Kløkt og dyktighet må til om velgerne skal gi våre politiske gjengangere solen på nytt.

Det politiske spillet

Gi oss makt, og vi skal lede dere inn i lykkeland. Det var budskapet i fjor som i alle tidligere år. Velgerne blir aldri lei av å høre at de skal få mer salt i maten til neste år; politikerne aldri beskjemmet over å omgå sannheten med et smil fra andre siden av gata i valgtider. Og godt har vi fått det, vi som har det for godt fra før av. Men før eller siden går det galt. Larvik kommune er satt under administrasjon. Våre politikere har sviktet. Fylkesmannen sitter med bukta og de løse endene minst et par år fremover. Det var partiene klar over da de lovet oss skole og eldreomsorg i gull og grønne skoger i bytte for lederskap:

Deretter iverksatte man ”Enhetsoptimalisering” for å redde troverdigheten. Alle partier skulle delta. Kommuneøkonomien bringes i likevekt. Uansett farge; nødvendig og riktig fordi alle partier hver på sin måte og samlet har bidratt til å kjøre lokale felleskapsverdier i grøfta. Frem fra steinene, som et økende politisert byråkrati stadig snur, berges saker og ting. Gi meg solen, mor! Redningsoperasjoner iverksettes med en handlekraft det lukter politisk spill av.

Vi venter ikke spent på om solen skal stå opp. Det vi venter på er hvem som tør helbrede pasienten. Hvem tør ta belastningene for kommende nedskjæringer i helse, omsorg og skole og bidragene til fattigdom. Allerede får vi innblikk i det politiske spillet under utvikling. Frp gambler høyt ved å unndra seg mest mulig deltakelse og ansvar i optimaliseringsprogrammet. Hovedmotstander Venstre har i årevis mislykkes med skole og omsorg. Klarer man ikke å komme i mål til neste valg blir Venstre enda mindre enn i dag mens Frp øker sin oppslutning. I motsatt fall havner Frp på sidelinjen med Svarteper i armkroken mens Venstre får ordføreren. I politikken er jo alt mulig.

Undervurder ikke politikerne, sa Hallstein Bast til ØP for en tid siden. Bast burde heller sagt at vi alt for lenge har overvurdert politisk innsikt og handlekraft. Erfart ved synkende valgdeltakelse Parodiert ved å avskaffe måltider og sosialt samvær for eldre mennesker; et mesterstykke av politisk avmakt. Alle partiene må ta et samlet ansvar for å bringe kommuneøkonomien på kjøl igjen. Det forventes handling. Tiden for ideologisk tåketale og politisk spill for galleriene er satt under administrasjon. Mellomkrigstiden griner mot oss.

Ung, gammel og død i Larvik

Lest dagens ØP i papir? To kommentarer den 17. januar anskueliggjør problemer kommunen sliter med. Helse og omsorg analysert av Kristin Hoel, vernepleier og etikk kontakt. Den viser at mennesker som er avhengig av institusjonsbasert pleie og omsorg har levd og lever farlig. Og vi som kommer etter går enda verre tider i møte, sier Hoel klart og tydelig. Sånn er det bare.

Signalene Hoel sender ut er ikke nye. Nettopp det er aller mest bekymringsfullt. Ressurstilgangen er på stadig vikende front. Er den dypeste årsaken til utviklingen et uttrykk for grunnleggende politisk kynisme: Gamle og sykes verdi synker jo eldre og sykere vi blir. Den samme kynismen som i utvelgelsessamfunnet ved livets begynnelse. Friske og mennesker med avvik fjernes, og gamle og syke neglisjeres av sosiale og økonomiske årsaker.

Å få til sirkus virker uproblematisk. Politikerne slår i bordet legitime begrunnelser for SPG og MGP. I motsetning til utslitte og syke mennesker som jo bare belastende for offentlige budsjetter, så er det penger og anseelse å hente her. Se til Larvik! Grønne aktiviteter! Her får vi det jammen til! Men det er ingen grunn til å betvile hva Ottar Haugen poengterer med sine velformulerte og godt begrunnede Høye bølger: I tråd med offentlige budsjettprinsipper vil nok rådmannens prisantydning på kroner ett hundre tusen se ganske annerledes ut når reelle kostnader kommer opp i lyset – om de kommer så langt. Indirekte kostnader kan jo lett feies under teppet.

Hvor ille det står til sto tragisk-ironisk nok å lese i ØP den 16.ds.: Snart er det heller ikke plass til oss på kirkegårdene i kommunen. Vi gir Larvik kirkelige fellesråd en pott, og det er de som må prioritere, sa Hugo Skau-Carlsen (Ap) i ØP. Jan Willum (V) sier han ikke tar saken for god fisk – konjakk gravet laks kanskje – før han kjenner situasjonen. Visste han ikke om kuttene år etter år til drift og vedlikehold av kirkegårdene? Nei, er det merkelig at det blir stadig lenger mellom kallesignalet ”Larvik der det gode liv leves” rent bortsett fra å lene seg tilbake i Bølgen.

Det er ikke lenge siden kommunale politikere smilende vinket til oss fra andre siden av gata. Selvsagt er det umulig å oppfylle kommunale oppgaver med et rødgrønt regime på ryggen – som øser milliarder over tvilsomme prosjekter på andre siden av Månen – mens det salter ned olje og gass i mer og mindre tvilsomme aksjespekulasjoner, der det fort forsvinner et par, tre hundre milliarder år om annet.

Fins det løsninger? Modige Kristin Hoel – hun er vel allerede kalt inn på teppet – gjør at kommunepolitikerne må storme verbalt og i stadig større flokker med økt tempo opp Løvebakken. Ikke til kaffeslabberas og håndspåleggelse av ministrene, men med ufravikelige krav som gjentas inntil de blir oppfylt. Man har jo folket i ryggen, vet man. Så hvor er SV, folkets selvoppnevnte røst? Jo, på kanten av sperregrensen! Merkelig?

Det er ikke bare i Larvik mennesker i årevis har vært brutalt behandlet i offentlige institusjoner til tross for vakre formuleringer i lovverket. Noen som tør gå foran uten å engste seg for fremtidig politisk karriere? Neppe.

Vi som ikke har glemt

Da har endelig tiden kommet for høstens store begivenhet. Jeg tenker ikke på den tradisjonelle høstjakta mange av oss gleder seg til, men kommunevalget. Endelig skal vi få dytta øra full av fagre valgløfter og blide politikere som dukker opp overalt.
Men hva får vi? Det blir vel som det alltid blir, vi får som fortjent.
Vi er mange foreldre som husker tilbake på høsten 2010 hvor skolestrukturdebatten gikk friskt i Larvik. Utallige møter og timer som gikk med til å fortelle våre folkevalgte om våre ønsker og meninger. Det var vellag, FAU og SU, det var folkemøter og gruppemøter på rådhuset. Alle ble vi oppfordret den gang til saklig debatt og konstruktive tilbakemeldinger. Vi måtte se helheten.
Min oppfordring til politikerne som står på valg nå i høst er akkurat det siste som nevnt over, se helheten. Mange og harde var diskusjonene og svake var mange av svarene vi fikk ifjor høst. Nå er tiden kommet for å minnes diskusjonen fra ifjor og la dette gjenspeile seg i valgresultatet. Venstre er jo blitt veldig tydlige i årets valgkamp med definert satsing på skole. Vel og bra det, men har alle sett hva som ligger bak? I valgkampprogrammet står det at skolene i Larvik burde ha 2-3 paraleller! Her glemmer de elegant de signale vi foreldre ga under fjorårets debatt. Vi vil beholde skolene der de ligger og oppruste de vi har. Nå er det jo vedtatt å bygge en ny storskole på gamle gymnaset. Veldig synd for Byskogen som forsvinner, men sikkert gøy for Torstrand og Mesterfjellet som ønsket nytt bygg. Da kan det være artig å ta fram rådmannes ønske fra ifjor om å se helheten. Har rådmannen og politikerne sett helheten i den situasjonen de nå setter kommunen i? Nybygget skal finansieres med låneopptak og en nedbetalingsplan over x-antall år. Hva da med resten av skolene i kommunen, vil det være penger igjen til oss når dette lånet skal nedbetales? Hva med etterbruken av Torstrand og Mesterfjellet, den ble ikke redegjort for ifjor? Blir det med disse byggene som mange andre i kommunen? Skal kommunen sitte på de, er jo kjekt å ha? Hvor lenge har ikke den gamle brannstasjonen stått tom, hva skal vi med den? Festivitenen er pusset opp utvendig, ikke påbegynt inne. Hva skal vi med den? Munken står der staselig som alltid, hva bruker vi den til? Er klar over at 2 at byggene er verneverdige, men det kan ikke være sånn i Larvik kommune! Vi pusser opp Festiviteten til ingen nytte,et tomt skall, mens skolebygg kun får litt lapping hist og her. Skolebyggene inneholder fremtidens håp og det mest verdifulle et samfunn har, barna! Hvor er logikken? Gøy at Hallstein og Co vil satse på skole, men sats på det vi velgerne ønsker, styrk dagens skole og skolestruktur.
Så Bast, ligg unna skolene våre, tenk mer på oppvekst i nærmiljø og nærskolen. Dette gjelder alle partier, men er greit å mynte det på den som brauter mest.
Mange av partiene ønsker jo sterkt å proffilere Larvik som kulturkommune. Veldig gøy det, men har vi råd til det? Jeg har 2 store forbilder i livet mitt, det er mamma og pappa. De har lært meg en viktig ting som flere burde tenke på. Ikke bruk mer enn du tjener, ikke kjøp noe du ikke har råd til. Det er fella kommunen er godt sylta inn i, den låner til noe vi ikke har råd til. Så vær så snill, dere som blir de heldige som blir valgt inn, se helheten. Selg unna, bruk pengene på oppussing, få lykkelige velgere.
Vi er mange som ikke har glemt fjorårets høst, nå skal vi endelig få gi vår stemme tilbake til dere som fortjener den. Og nei Bast, du får ikke min stemme.

Thomas Løvald, SU-leder Langestrand skole

Kommunelovens §59a & §60

Det er ganske utrolig at Larvik Kommune nok engang er “millimeter” fra å havne sentralmyndighetenes gapestokk. Den såkalte “Robek-lista”. Og må belage seg på å leve etter kommunelovens §59a og §60. Her havner kommuner og fylker som ikke klarer å leve etter reglen “tjen pengene før du bruker dem”!
Les mer…