Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord i

KULTURSENTRALISERING

Bjørn Melleby, Stavern

Foto/Bjørn M. – Konserten med jazzfunkbandet Haakon Graf Band ble jazzklubbens siste gig. Fra venstre Hans Mathisen/git, Per Mathisen, bass, Erik Smith/trommer/ fabelaktige jazz& soulsangerrinne Noora Noor og kapellmester Haakon Graf/keys.

Larviks entusiastiske jazzklubb, `JAZZ I STAVERN´ er historie etter nær 40 konserter med toppmusikere på Gule Galleriet i Stavern. Jazzskuta grunnstøtte når `Bølgen´ feide oss på land og Larvik kommune tok bånnpluggen i vårt helårs kulturtilbud i kystbyen. ´Kulturkommunen´ er blitt en attraksjon fattigere; en utfordring til kommende kulturplan.

Siden oppstarten høsten 2011 har jazz-Norges fremste musikere og vokalister levert fabelaktige musikkopplevelser vår intime jazzscene på Det Gule Galleriet i Norges minste by. Som initiativtaker og klubbleder kan jeg nevne i fleng storheter som Arild Andersen, Karin Krog, Ingrid Olava, Hilde Louise Asbjørnsen, Dag Arnesen, Bodil Niska, Hot Club de Norvege, Ellen Andrea Wang, Pål Thowsen, Noora Noor, Haakon Graf, Petter Wettre, Tord Gustavsen, Staffan William-Olsson,Terje Gewelt, Guro von Germeten, Frøydis Grorud, Morten Gunnar Larsen, Hedvig Mollestad, Jon Larsen, «The Real Thing», Hans, Ole, Nils & Per Mathisen – og en rekke andre toppmusikere. Alle høyt skattede artister i norsk og internasjonalt musikkliv og som har begeistret et entusiastisk publikum på vår etterhvert viden kjente jazzscene i ´kystens smilehull´. Den nasjonale jazzorganisasjonen «Norsk Jazzforum» har da også gjentatte ganger berømmet `Jazz i Stavern´ som et viktig spillested for norske jazzmusikere som digget å besøke vår trivelige kystby.

Jazzstyret med Thore, Tom Lasse, Laila, Bente, Tormod, Eva og undertegnde har gjennom årene nedlagt hundrevis av ubetalte dugnadstimer i fem intensive jazzsesonger i godt samarbeid med Caroline og hyggelig personale på Det Gule Galleriet. Men etpar tapskonserter forrige høst hvor vi kolliderte med andre konserter i Larvik og med underskudd som konsekvens, valgte Larvik kommune å sparke bein under jazzsatsingen da søknad om hjelp til et akkumulert underskudd ble avvist i kjølvannet av at vi overraskende ikke fikk vårt årlige støttebeløp fra Norsk Kulturråd. Vi var ved veis ende. En´smal´ musikksjanger som jazz/rytmisk musikk fordrer en viss offentlig støtte i vår kommersielle underholdningstidsalder, ellers er den lokale kultursatsing ikke liv laga. Det har vært spesielt tungt å måtte avvise honorarkrav fra musikere som har musikken som levebrød, men kassa er dessverre tom!

Rosende ord var imidlertid ikke mangelvare fra Larviks politikere; – Det er ressurspersoner som deg og dere som gjør at vi har et rikt kulturliv i Larvik og som er så viktig både for våre innbyggere og sommergjester, og med god bredde i tilbudet. Takk for det og stå på videre!, skrev ordfører Høiseth i fjor. – Jazz i Stavern er Larviks jazzmetropol, uttrykte tidligere kultursjef, Odd Terje Lysebo og høystemt kurtise ble skjenket av Venstres Hallstein Bast, som dro sammenlikninger til New Yorks berømte `Blue Note´ jazzklubb etter konsertbesøk på Gule. Men ´preik´ uten cash har som kjent begrenset effekt overfor barske kreditorer da vi gjennom ØP inviterte til «Skippertak for Jazz i Stavern». Tiltross for lovnader fra varaordfører Bast om underskuddsgaranti slik flere kulturkommuner praktiserer for ´smale´kultursatsinger, ble en ekstraordinær bevilgning på 40.000.- som ville brakt oss over kneika, avvist kommunestyrebehandling. Nei, ´look to Sandefjord´ som ivaretar den lokale jazzsatsing langt mindre stemoderlig når de jevnlig bevilger friske kroner i forkant av «Konsertkameratenes» jazzarrangementer.

Bølgen suger det meste av Larviks kulturbudsjett. Prestigeprosjektet med en rekke heltidsansatte under Andreas Gilhus dyktige ledelse. Så absolutt et dynamisk og veldrevet kulturhus etter fem års drift, men som ikke overraskende, er blitt en effektiv «støvsuger» når det gjelder bevilgninger, arrangementer og oppmerksomhet. Intensjonen fra lokalpolitikere dengang man vedtok å bygge kulturhus i Larvik, var jo at `Bølgen`også skulle være en katalysator for et levende, lokalt kulturliv i hele Larvik! Alle lokale lag og foreninger som driver på frivillig basis skulle ha råd til å benytte kulturhuset til egne arrangementer når Munken dengang ble nedlagt. Dessverre er dagens virkelighet langt fra slike rause kulturelle ambisjoner. Jazz i Stavern tapte stort på å arrangere `Mestermøte´ med de fremste jazzmusikerne i Norge på Sanden scene forrige høst. Alle ekstraomkostninger som i etterkant ble fakturert fra Bølgen bidro sterkt til vår konkurs. Kulturpolitiske festtaler stemmer altså dårlig med virkeligheten for lokale kulturarrangører i Larvik. Konsekvensen er en betydelig sentralisering av Larviks kultursatsing og som fylkesordfører Per-Eivind Johansen neppe har fått med seg da han nylig utropte Larvik til Vestfolds viktigste kulturkommune. Denne åpenbare utfordring bør være sentral i Larviks nye Kulturplan. Storkommunen består som kjent av en rekke lokale lokalsamfunn som alle trenger levende musikkopplevelser! – Jazzklubben hadde planer om å utvide virksomheten med rytmiske jazzopplevelser for såvel barn og pensjonistene i Larvik. Gledespotensialet med å få barnehager og daffe gamlehjem til å svinge, er uttømmelig!

`Jazz i Stavern`er dessverre ikke alene om å gå ad undas som lokale kulturoperatør i kjølvannet av `Bølgen`. Den trivelige kultursatsingen på Larvik museum, `Fanny Langestrand Cafe´ avholdt gravøl i fjor høst. Musikkblomsten på Larvik stasjon `På Sporet` sporet av året før. Også andre lokale satsinger har gått inn eller sliter tungt pga. kommunale bevilgninger ensidig til `Bølgen` – en uheldig konsentrering av kulturlivet i storkommunen Larvik. Et dominant kulturhus som er blitt så ´cocky´ at vi ubetalte kulturpiloter ikke engang får henge opp våre arrangementsplakater i lobbyen på vårt felles kulturhus. Og når `Bølgen` med sine økonomiske muskler i økend grad også satser på et bredt spekter av jazzkonserter, er grunnlaget for helårs jazzklubb drevet av frivillige i Stavern ikke lenger tilstede.

Manglende koordinering og samarbeid mellom de ulike kulturarrangørene i Larvik, har også bidratt til underskuddet. Vi har åpenbart tapt viktige billettinntekter pga. arrangementkollisjoner med andre konserter i distriktet. Våre oppfordringer til kultursjef Jacobsen om å invitere til samarbeid i forkant av konsertsesongene hvor de ulike arrangerørene kunne snekre en felles `kulturkalender` for å unngå de stadige kræsjene alle taper på, ble avvist som ´uinteressant´. Hvorfor skal Larvik kommune ha en ignorant «kultursjef»? Felleskapets begrensede kulturmidler som sysselsetter «kulturbyråkrater» bak skrivebordene, burde heller gå til lokale lag og foreninger som leverer levende musikk & kulturliv til folket!
`Jazz i Stavern` takker med dette vårt entusiastiske jazzpublikum på Det Gule Galleriet – og ikke minst takke for supre musikkopplevelser og støtterklæringer fra kremen av norske jazzmusikere som ønsker oss tilbake. – Time will show.. – det var morro så lenge vi fikk leve!

Bast vil gjerne ha Høyre og KrF i regjeringen.

Om du vil som Bast, er det ikke det smarteste du kan gjøre å stemme som Bast. Vil du ha Høyre i regjeringskontorene, bør du stemme på Høyre. Det er det eneste riktige. Derom hersker ingen tvil.

Stemme ved e-valg

Larvik kommune er med i prøveprosjektet for e-valg ved dette stortingsvalget. Frem til og med fredag 6. september kan man gjennomføre så mange avstemninger man bare vil på evalg.stat.no eller levere en forhåndsstemme ved et valgkontor på papir. Endrer man mening underveis frem mot valgdagen kan man korrigere med en ny stemme på selve valgdagen i sitt rette valglokale. Avgitt papirstemme overstyrer e-valg stemmen. Ved innlevert forhåndsstemme på papir kan man ikke stemme en gang til på valgdagen, naturligvis.

Det er viktig ved e-valget å forsikre seg om at man mottar en SMS for avgitt e-stemme, og at mottatt partikode i meldingen stemmer med den som står på ditt valgkort. Da systemet ikke har noen leveringsgaranti for utsendelse på tid for slike SMS kvitteringer, bør man gjenta avstemningen til man mottar slik melding. (Personlig har jeg opplevd at SMS kvitteringen har uteblitt etter avgitt stemme.)

Uteblir kvitteringsmeldingen fremdeles hvis du avgir stemme på nytt (mer enn 3-5 minutter?), anbefales at man slår mobiltelefonen sin av og på, og at man sjekker at riktig mobilnummer er registrert på deg som velger. Det står oppgitt på skjermen når du har logget deg på. Nummeret kan her endres og en kan få SMS koden til hvilket som helst annet abonnementsnummer hvis ønskelig. Men bruk av dine egne personlige nøkkelbrikker eller koder for identifikasjon (eksempelvis bank-id) er nødvendig hvis du vil avgi stemmen elektronisk. Systemet fungerer kun på PC – ikke via mobiltelefoner som kan kobles opp mot internett.

Limbo no. 9 «Kransekaka» i Bølgen !

Mange opplever skulpturen som henger itaket på bølgen som ei “kransekake”? Hva opplever du?

Limbo no. 9 er navnet på skulpturen mange oppfatter som ei kransekake hengende i taket på Bølgen kulturhus. Noen mener Limbo no.9 opptar et viktig areal det er på tide å gi tilbake til Kulturhuset. Men først noen ord om kunstneren.
Skulpturen Limbo no. 9 er utført av kunstneren Olav Christopher Jenssen født i 1954. og har studert i Oslo, New York og Malmø. I 1996 ble han utnevnt til professor i malerkunst ved Hochschule für Bildende Künste i Hamburg. Kunstneren sprer seg over et vidt kunstnerisk felt: Han er maler, grafiker, arbeider med tegning og grafisk utrykk.
De viktigste elementene i hans arbeide er spillet mellom helhet og detaljer samt det spontane versus det kontrollerte? Skulpturen består av 8 -10 elementer som er montert på hverandre med et sentrisk stålrør laget i stål og hard gips.
Hvem av dagens publikum vet noe som helst om dette? Eller bryr seg? En kan vel ikke ha hengende en gjenstand i aluminium, hard gips med en usynlig stålkonstruksjon «bare» fordi kunstneren er kjent eller vunnet et oppdrag for noen år siden? Skiftende tider, krever skiftende utrykk etter min mening.
Bør ikke det viktigste være hensynet til publikum og Bølgens helhetlige estetiske utrykk innvendig? Det kan være av interesse å høre andres vurdering av dette «kunstverket»? Hva opplever de som ser og har sett den? Hva gir den tilbake til publikum av tanker, drømmer og spekulasjoner? Etter det jeg har hørt er omtalen «ei kransekake» den jeg har hørt flere har gitt utrykk for? Kunst står vel ikke til evig tid? Eller når den kommer i konflikt med kulturhusets indre praktiske liv?

Det bør være av interesse å høre hva publikum som bruker Bølgen mener om Limbo no. 9? Særdeles nå når Bølgen Kulturhus har bestemt å sette i gang oppgradering av Bølgens foajé. Limbo no. 9 vil aldri kunne konkurrere med den fantastiske utsikten ut mot havet i horisonten. Mitt råd til de høye damer og herrer? Fjern Limbo no. 9 fra det viktige hjørnet i Bølgen. Gi Bølgen hjørnet tilbake til andre formål, om det er konserter, utstillinger eller andre gode påfunn. Eller hva sier dere?
Hva er din mening om dette?

Bussen! Hvor går den fra?

Skilting mangler mens det graves i Storgata…
Mange av de som reiser kollektivt og blir berørt av gravearbeidene i Storgata, må vel undre seg når de ikke finner hvor de skal stå for å komme med bussen.
Busselskapet med ansvar for den kollektive transporten og skilting i forbindelse med dette virker bevistløse. Etter noen dagers prøvelser finner vi ut, hvor de nye buss stoppene er, etter å ha mistet bussen og ikke kommet tidsnok til avtaler. Det finnes ingen skilt! Det gjelder særlig ved jernbanen og i Sentrum.
Dette er en hån mot publikum som reiser, eller ønsker å reise med bussen. Er det på tide at trafikkansvarlig kommer seg ut av kontorene, og oppsøker holdeplassene for å sette seg inn i forholdene? Det skal vel ikke være behov for gjettekonkurranse for å finne hvor bussen går fra.
Det går bare ikke an i en slik operasjon som Larvik Kommune gjennomfører, med graving i forbindelse med utskiftning av rør og så har altså trafikkselskapet glemt skilting langs de dramatisk rute endringene.
Hva med de som kommer med toget hvordan skal de vite hvor de finner de nye påstigningsmulighetene. På tide at Vestviken kollektivtrafikk våkner?

Statens ansvar for å trygge innbyggerne

Fylkesberedskapssjef Jan Helge Kaiser, hos Fylkesmannen i Vestfold, har et innlegg i flere aviser 15.05.13 der han prøver å berolige Vestfolds innbyggere etter at NrK Østafjells 10.05.13 informerte om at innbyggerne i Vestfold er blant dem i landet som føler seg minst trygge. Det er lite konkret Kaisers underbygger sine synspunkter for at vi nettopp er trygge, men det brukes svært mange ord. Kaiser nevner gode rutiner for risikoanalyser, kriseplaner og øvelser. Tåkeprat vil jeg kalle det og jeg skal begrunne det.

22. juli viste oss i klartekst hva staten ikke evner, i følge 22. juli kommisjonen mangler følgende: VG nett 14.08.12 – «Særlig fordi det ifølge rapporten ikke har skortet på planer eller risikovurderinger for å møte en terrorsituasjon. Det er evnen det har skortet på. Evnen og viljen. Det sitter mennesker i ansvarsfulle nøkkelposisjoner i Norges ledelse som ikke forstår hvilket ansvar de er gitt. En mer skremmende diagnose av kongeriket enn 22. juli-kommisjonens rapport, er aldri blitt stilt.»
Og husker en bare noe få måneder før 22. juli 2011 da gikk spesialstyrken HV-016 i oppløsning ca i januar 2011 – den styrke som var i Danmark og trenet skarpskyting fra helikopter i flere år under hemmelighold i en øvelse kalt: “Sniper training Falcon Eye”!!!

Dagens Justisminister Grete Faremo var svært aktiv i den nedleggelsen så langt jeg har forstått og da som Forsvarsminister. Nå er Faremo, etter 22. juli (!), gitt et økt ansvar som innbefatter også samfunnets beredskap – etter at hun selv, etter min mening, har utvist sterkt sviktende dømmekraft eller muligens kjørt en ideologisk linje man har vært enige om som ikke tar hensyn til min og din sikkerhet.
VGnett for 10.01.11 lyder slik fra forsvarsministerens årlige tale til Oslo Militære Samfund: «Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) ber motstanderne av nedleggelsen av Heimevernets spesialstyrke heve blikket. Deres kritikk er preget av kald krig-tenkning, mener hun.»
Og noen flere år tilbake sa Eide, med 30 år som beredskapsrådgiver i Sivilforsvaret: ”Ola Nordmann har alltid vært sånn at ting må skje før vi forbereder oss.”
Så til mars 2001, kunne en lese på hjemmesidene til Direktoratet for Sivilt Beredskap (i dag Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i Tønsberg); ”Det er store svakheter innen sikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge. Beredskapsarbeid blir ofte nedprioritert og kjennetegnes ved å være svært fragmentert.”
Jeg ville ikke som Kaiser lagt hele mitt hode på huggestabben for en slik statsledelse!

Videre underrapporterer forsvaret vårt til Storting og Regjering om sin egen stridsevne – noen medier har skrevet om dette flere ganger siste ukene, der pensjonerte generaler bekrefter fakta!

Matberedskapen svikter også totalt – der Kaiser vel også har et visst ansvar som bindeledd mellom fylket og Regjeringen spesielt da opp mot Handels- og næringsdepartementet som har koordineringsansvaret for at Ola Nordmann har nok mat også i krisetider. Matlagre har vi ikke mht beredskap – de ble helt nedlagt vinteren 2003. Vi skulle få nok mat fra EU og «himmelen var skyfri». Flere fagfolk advarer nå på det kraftigste om at vi er på overtid for å reetablere slik beredskap på blant annet korn, såvarer for korn, sukker, salt etc grunnet bl.a. ustabil råvaresituasjon, ustabilt klima og en geopolitisk svært uoversiktlig situasjon.
Norge har ca 40 % selvforsyning på kaloribasis – og de 40 % er basert på mye teknologi, at reservedel lagre er tilgjengelige og at blant annet traktorparken har tilgang på drivstoff og at været gir godt rom for matproduksjon.

Hvilken beredskap som er rundt våre to norske olje-raffinerier bør vi vel ikke diskutere offentlig – men det tar vel et par minutter med raketter å legge disse i grus samt våre oljeinstallasjoner. Desentraliserte lagre av drivstoff er det meg bekjent ikke mye av for eksempel spredt på gårdsbruka – slik at jordbruket sviver i krisetider. Såvarer henter vi, ved kriser, stort sett fra Finland som skal ha 12 mnd lager av kornsåvarer. I mai 2013 har Finnland svart at de ikke har noe å selge av tidlige kornsorter som Norge har spurt dem om pga svært forsinket våronn med påfølgende mest sannsynlig innkortet vekstsesong.

Tidligere statsråd Kåre Kristiansen skal ha sagt: at vi nå var kommet i den paradoksale situasjon at de som vi før anså som en sikkerhetsrisiko – nå var blitt garantistene for vår sikkerhet.

Det er god grunn til å be om at flere av våre statsledere finner seg annet å gjøre – de har vært og vil bli en ulykke for land og folk. Det er også en ansatts plikt å informere sine ledere tydelig om alle forhold som er av betydning ellers vil man selv bli ansvarlig for fremtidige ulykker. Dette gjelder også Fylkesmannen når nå statsråd for Landbruk- og mat kommer til Vestfold tirsdag 21.05.13! Da må Trygve Slagsvold Vedum grundig og med stort alvor bringe dette frem i regjeringskollegiet med HMKongen til bords. Alvoret vil uansett møte oss forberedt eller uforberedt.

Monopol på leiligheter

Leser i dagens (17/4) ÖP at det kommer til å bli flere leiligheter i Larvik sentrum. Ingenting gleder meg mer, har alltid sagt at skal en få fart på Larvik, må det bo flere folk i sentrum, unge og gamle. Men, det er et stort men, er det Labo som igjen skal stå for utbyggingen av disse leilighetene så vi får priser som “vanlige mennesker” og unge ikke har vilje eller råd å kjöpe? Etterlyser en privat investor til å stå bak byggingen av en god del av disse leilighetene hvor det “bare” blir månedsleie og avtalen etter husleieloven. Som det bygges nå, ser det ut for at det er Labo som har monopol på å bygge………

Byutvikling i Larvik!

Mange tomme vinduer i sentrum!

Jeg registrerer nye tomme vinduer i Larvik sentrum. Særlig foregår dette i Kongegata. Men også i Prinsens gt. Og sikkert andre steder i Larvik? Og vi risikerer pr. i dag, at det samme kan komme til å skje med ICA Maxibygget.

Har Larvik kommune gjort jobben?

Det er vanskelig å si om Larvik kommune og byens politikere har gjort noe for å hindre denne utviklingen. Kanskje tvert i mot? Og kanskje kastet bensin på bålet. I det, det er blitt åpnet for etableringer av foretninger andre steder/områder i Larvik.

Fritzøe brygge sliter!

Frizøe brygge sliter, det samme med andre foretninger i sentrum. Den ene bedriften etter den andre kommer og forsvinner på Frizøe brygge og andre steder i sentrum.

De som trodde på det rosenrøde i sentrum?

Mange har tapt penger fordi de trodde livet skulle bli rosenrødt når de etablerte seg i dagens sentrum. Virkeligheten ble en annen for mange som tapte penger etter de måtte gi opp

Hvorfor ble ikke handelsanalyse utført tidligere?

Ja! Faktisk da fjordbyen ble lansert av Larviklista i sin tid. Skandale! I denne byen opplever vi til stadighet omkamper. Nye skikkelser med nye ideer entrer banen Og politikere blir presset til å ta kortsiktige vedtak med dårlig forankring i fakta.
Fattige Larvik bør ta seg råd til å få utført en grundig handel, næring og konsekvens analyse før noen politisk beslutning om Nordbyen og andre steder i Larvik blir bestemt etter min mening.

Overasket over styreleder Tor Brønbo i Larvik by AS!

Jeg er overasket over at den nye styrelederen i Larvik By Tor Brønbo går ut og tenker stort. Riktig nok snakker han ikke om dagens Larvik sentrum, men Larvik bys handelsområde som sådan. Men viss det betyr at en ikke skal ta hensyn til fortetting av handelsnæringen i Larvik, er han og andre som bærer slike tanker på villspor etter min mening. Og enda flere vil måtte legge inn årene for å si dett slik. Hvis da ikke målet er å flytte bedriften ut av sentrum og opp til Nordbyen. Det virker nesten som det er kommet en ulv inn i saueflokken?

Det er dagens sentrum i Larvik som er i faresonen!

Larvik bys handelsområde ligger mellom Bommestad og Farriseidet. Sant og vist .Etter min mening er det faktisk behov for fortetting av handelsområdene vi kan si er dagens sentrum i Larvik. Ja! Det er faktisk viktigere å fjerne skulptursteinene på Torvet i Larvik som et naturlig samlingssted enn å utvide dagens sentrum, utover sentrum.

Utbyggingen av Nordbyen og Hovland må vente!

På det nåværende tidspunkt vil en snarlig utvidelse av Nordbyen med boligprosjektet på Hovlandbanen i nær fremtid bli en katastrofe for dagens by-sentrum omkring torvet,
At Steen & Strøm ønsker en slik utbygging bør enhver forstå både av hensyn til nedlagte investeringer og ønske om flere kunder og større omsetning totalt sett på Nordbyen.
Og kjære politikere og andre som har med byutviklingen i Larvik. Hva med Larvik sentrum og nærliggende soner viss det blir gitt grønt lys til prosjektet. Måtte Larvik kommune og politikerne Ikke gå i fella! Tørr virkelig FrP å ta sjansen på en total kollaps nede i dagens Larvik sentrum?

Hva mener du?

Norsk landbruk på norske ressurser

Av Vestfold Natur og Ungdom, og Vestfold Bonde og Småbrukarlag.

Kampen har bare begynt….

Brudd for et bærekraftig landbruk!“Unge bønder ønsker å dyrke norsk mat, men staten vil heller ta fra andre lands fat!”, er en av parolene de siste dagene som sier ganske mye om situasjonen. Det har skjedd betydelige endringer i landbruket. Ingen annen sektor har hatt en så voldsom effektivisering og modernisering. Regjeringa og Staten følger ikke med og taket er nå nådd. Strukturendringa får stadig mer negative konsekvenser. Med Europas minste jordbruksarealer må vi ta vare på de ressursene vi har.

Så hva har den nye landbruksslliansen og miljøvernorganisasjoner som Natur og Ungdom til felles med Norsk Bonde og Småbrukarlag? Jo, de ser at stadig mer av maten og landbrukets vekst skjer via jordbruksarealer langt utenfor våre grenser. Norske dyr får bl.a. i økende grad soya fra Sør Amerika. Det er påvist både miljøødeleggelser, helseproblemer og sosial dumping i de lokale områdene disse råvarene produseres. Ikke minst i en tid der global befolkningsvekst setter store utfordringer i matbalansen er det mer enn uheldig at vi stadig brakker økt areal i Norge og “okkuperer” jord i Brasil. Det er flott å ha flere miljøorganisasjoner på lag med landbruket. Økt brakking er en konsekvens av færre aktive gårdsbruk, økonomisk press og en stadig mer industrialisering av landbruket. Det er billigere å fore dyra med med importerte råvarer enn og utnytte egne ressurser som grass og beite.Det er mye å hente på å utnytte norske ressurser.

Det er dessverre en sammenheng mellom bondens høye utgifter, (mange bønder har sjeldent en inntekt over 100 kroner per time i Norge) og forholdet mellom grass og kraftfor. For å sikre global og lokal matsikkerhet er det en plikt at lokale ressurser utnyttes. Effekten er tydelig. Per i dag gror både utmark og kulturlandskap igjen. En bigevinst ved å spise rødt kjøtt basert på større andel grass, er sunnere kjøtt, enn kjøtt basert på kraftfor. For å sikre framtida må vi ta bedre vare på ressursene våre og utøve solidaritet med mennesker som trenger maten mer enn oss. Vi kaster altfor mye mat – i forurensning tilsvarer nordmenns matavfall det samme som nærmere 160.000 biler forurenser på ett år!

Bonden er en glemt ressurs, ihvertfall ikke prioritert slik behovet vil være. Nå er vi ved et veiskille der det ikke lenger bare er snakk om kulturlandskap og bønder i arbeid – nå dreier norsk landbruk seg om matsikkerhet lokalt og globalt, det dreier seg om kampen for å utnytte norske bærekraftige ressurser – miljøbevegelsen ser også viktigheten av at landbruket ikke skal vokse på utenlandske råvarer mens landet gror igjen. Det er solidarisk forkastelig og lite miljøvennlig. Vi krevde bedre rammer for bærekraftige bønder i jordbruksoppgjøret. Inntekstgapet mellom bønder og en gjennomsnittlig inntekt ellers i befolkninga må minskes – Samtidig må det fokuseres på tydeligere rettferdige handelsprinsipper. Man må nødvendigvis ikke droppe miljø og bistandsprosjekter, men man bør sette høyere fokus i å forandre de globale spillereglene enn å bruke milliarder på å plante regnskog. Norge må ta et større internasjonalt ansvar.

For oss lokalt er det et enkelt budskap: Norsk landbruk på norske ressurser! Landbruket har nå fått flere aktører med seg om bruddet med Staten og regjeringa. At miljøbevegelsen representert ved Natur og Ungdom engasjerer seg, og støtter bruddet betyr enormt for landbruket. Regjeringa varslet før forhandlingene økt satsing på jordbruket og 20% vekst i næringa de neste åra. Hvordan kan de få til dette når avtalen innebærer avvikling av 2000 gårder neste år. Det betyr i så fall mer brakking og mer importert soya. Regjeringa holder bøndene for narr. Hvordan kan de starte med opptrapping av landbruket ved å legge ned gårder? Nok får være nok!

Tore Jardar J Wirgenes, for styret i Vestfold bonde og småbrukarlag.
Andrea Setio Nilsson, leder Vestfold Natur og Ungdom.

Grenser for uforsvarlighet?

I forrige uke la rådmannen frem kommunebudsjettet for det kommende året. Det er stramt og innebærer kutt innenfor ulike tjenesteområder. Ut fra Larvik kommunes økonomiske situasjon er det ikke overraskende med et slikt budsjett. Det er heller ikke overraskende at politikerne står overfor en rekke utfordringer når valgløftenes troverdighet skal måles mot umulige valg i den harde kommunale hverdagen.
Les mer…

Uenighet om skulptursted - i Stavern

Uenighet om skulotursted – i Stavern
melder ØP i fredadsavisa. På nettet kan vi lese hele saksutredningen som ligger klar for behandling i planutvalget til tirsdag. “Kunstforum”, en høringsinstans vedtatt av kommunestyret i 2008, har kommet med uttalelse i saken. Flott at dette forumet kan la seg høre og skal brukes om vi skulle være så heldige å få flere nye skulpturer til Larvik.

Flott at Stiftelsen Venner av gamle Stavern har fått Nico Widerbergs bronseskulptur av “Utstillingsgruppa”. Vi trenger fornyelse i “skulpturparken” vår. Vi trenger nytt å feste øynene på i våre bystrøk. Vi trenger den kvaliteten Nico Widerberg står for.

Som en av innbyggerne i Larvik er jeg naturligvis bruker av det offentlige rommet, og har alltid vært opptatt av det jeg ser i byrom og av naturlig landskap- En skulptur trenger et åpent rom rundt seg, slik at vi får ro og rom til å se og refektere rundt kunstverket. Uansett plassering av denne “samholds-skulpturen” så settes den i vårt felles offentlige rom.

Det er underlig at utstillingsgruppa så bastant hevder at den skal stå der de foreslår. Tett inntil sterkt trafikkert vei, 11 meter fra midtlinja i Larviksveien, tvers over for en bensinstasjon, omkranset av salgsboder om sommeren, i påsken, og ved andre passende tider for salg. “Vennene” har lagd vakre uterom og “utegulv” både i front av verneverdige bygg og i gårdsrommet bak. Torget, foran gymsalen, er plassen for handel. Her er det liv og røre i lange perioder av året. Her der det både lyd- og visuell støy. Her fins ingen ro for Widerbergs skulptur!. Vi ooplever ikke det en skulptur forteller oss, gjennom et bilvindu. Har kunstneren godkjent plasseringen?

Jeg går og ser på torget. Det er ikke fysisk plass for noe mer enn det vi tradisjonelt er vant til å se. Nærmere kirken har plassen en frodig viltvoksende skulptur i pæretreet, nærmere kirken, Batas krigsminnesmerke. Gårdsrommet/bakgården har det fine rommet og den roen en skulptur krever. Symbolet for samhold vil binde sammen de gamle husrekkene,

Samhold er viktig og burde være inkluderende. Når utsmykkingsobjekter, eller for eksempel nye bygg blir synlige i det offentlige rom, så MÅ det tas hensyn til annet og mer enn personlige interesser, eller økonomisk gevinst.

Jeg håper at den avgjørende instansen, planutvalget, er seg sitt ansvar bevisst, og tenker på fellesskapets muligheter for å nyte god kunst, i DET OFFENTLIGE ROM.

Om å bry seg i psykiatrien

Ser at det jo selvsagt er viktig å bry seg i psykiatrien, men kanskje det å endre litt på holdninger i psykiatrien er vel så viktig først som å bryte ned veggene og samarbeide.
Les mer…

Feil bruk av matjorda i Larvik?

Det er uttalt at det i 2020 vil leve 8 milliarder på jorden. Alle skal ha mat. Alt i dag sulter mange på grunn av matmangel.I dag lever vi i overflod i Norge. Men vil det vare? Mye av det vi spiser er importert fra andre land hvor befolkning øker år for år.
Les mer…

Leserbrevene i ØP?

Jeg synes ØP er blitt en ”flatere” avis, siden de tradisjonelle leserbrevene er sløyfet i papiravisa! Etter min mening er leserbrevene i en lokalavis, avisens ”krydder!”
Les mer…

Om skolestruktur og RE-ledere i Larvik

Tirsdag 28. september kunne vi lese i ØP om RE-lederne sine tanker om ny skolestruktur i Larvik. Som SU-leder og forelder ved Langestrand skole er jeg meget engasjert i dette temaet og har noen tanker som jeg ønsker å dele.

Les mer…