Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord høyre

Kjepphestveddeløp

Folket talte. Fire partier salet opp. Langritt i fjorten dager. Såre rumper ble massert med partiapparater. Gjenstridige fjordgamper gnidd inn med en skvett siste olje. Ponnier fikk smidd nye sko med sløyfer på. Støvskyene la seg. Partilederne voltet smilende inn i Stortingets vandrehall. Kjeppehestene knegget lykkelig om kapp.
Les mer…

Politiske sabotører

Alle mennesker er født med evnen til å sabotere, skriver Hanne Kristin Rohde i et debatt innlegg i Aftenposten i dag. Hun ønsker seg politikere som ikke gir næring til sabotøren i seg. Politikere som gjennom ord og handling viser at de vil driver landet framover med nærvær, menneskelighet og verdighet.

Betimelige ord fra Rohde. Folket har ønsket borgelig flertall for kommende fire år. Det er grunn til å anta det som en årsak til at Krf og Venstre overlevde sperregrensen. Disse partiene slår seg på brystet som redningsmenn og forkjempere mot alt det vonde som vederfares folket. Det prøvde SV seg på, feilet og falt. Man faller i tanker om Don Quijote. En fattig adelsmannen fra den spanske landsbygda som forvekslet de heroiske bedriftene i ridderromanene med virkelige hendelser.

Partiene bedriver posisjonering i mediene. Det gjelder mest mulig makt i en framtidig regjering. Men det er å undervurdere velgerne. Budskapet fra den kanten er ønsket om at politikerne begynner å rette ut de største ujevnhetene i samfunnet. Flertallet vil se snakk omgjort til handling. Det maktet ikke et rødgrønt flertall i løpet av åtte år. Regimer før 2005 greide det heller ikke. Prat om infrastruktur, helse, omsorg, fattigdom, innvandring og integrering henger fortsatt og slenger omkring ørene med politiske gjenganger bak mikrofonene.

Nå er det åpenbart maktens sødme som gjelder for fire borgerlige partier. Pressen danser på bordene sammen med musene. Og får partier det ikke som de vil kan man jo alltids toe sine hender. Minne om partiprogrammer man gikk til valg på: Vi kunne jo ikke svikte våre velgere! Fortsatt opptre i Stortinget som fattig adelsmenn med ekstravagante utspill, fornøyelige opptrinn og under-fundig-kloke samtaler i suset fra vindmøllene.

Er ønsket om ny politikk grunnleggende ekte? I så fall bør kompromisser på de viktigste sakene munne ut i en levedyktig og handlekraftig regjering. Det er å oppfylle velgernes ønske og budskap. I motsatt fall vant de politiske sabotørene vant fram. Valgkamp om drive landet framover ble til tomme ord.

Ingen la være å le av den fattige adelsmannens vannvittige utfall på den spanske landeveien. Krigerhærer og vakre prinsesser i Don Quijotes fantasi var bare dagligdagse saueflokker og bondejenter. Nøkternhet og realiteter borgelige partier må ta inn over seg i forhandlingene som pågår. I motsatt fall kan noen havne i glass og ramme på veggene i Løvebakkes falmede historie om fire år.

Bast vil gjerne ha Høyre og KrF i regjeringen.

Om du vil som Bast, er det ikke det smarteste du kan gjøre å stemme som Bast. Vil du ha Høyre i regjeringskontorene, bør du stemme på Høyre. Det er det eneste riktige. Derom hersker ingen tvil.

Høyre uten økologiske mål!

Høyres Svein Flaaten vil legge ned økosatsinga hvis de kommer i regjering – Vestfold er en av landet beste økofylker, spesielt på grønnsaksssida.

-

Svein Flaatten (H, Vestfoldrep stortinget) mener at økomåla ikke er ønskelig, spesielt fordi norsk matproduksjon skal øke med 20% de neste 20 åra. I følge Flaatten sjøl, er potensialet ikke mulig, og han er redd at det konvensjonelle skal bli en slags b-vare. Dessuten er “de høye” tilskudda et problem (Bondebladet 13.09.12).

Med god økolgisk agronomi vil vi over tid se en produksjon opp mot det konvensjonelle. Sånn sett setter også økomiljøet pris på produksjonsdrivende tilskudd som belønner høy ytelse og produksjon på riktige premisser. Økobonden tar lettere i bruk også småarealer, som kanskje konvensjonelle bønder gir opp i effektivitetsregime landbrukspolitikken påfører norske bønder.  I en tid der landbrukspotensialet nedbygges og det er mer penger i juletrær på beste matjord blir det viktig og se hele bildet.

Med tanke på bondens økonomi og ikke minst kommende klimaendringer, vil langtidsperpektiv ha flere betydninger. Når man bruker store summer på kunstgjødsel og sprøytemidler for å ta ut de siste viktige kronene i noen prosenter høyere avling, er fallhøyden stor ved klimatisk avlingssvikt i form av vær og flom mm. For den konvensjonelle bonden betyr det mer miljøsutslipp og i verstefall konkurs.

Flaatten er jo også uenig i 20% målet om økt matprduksjon,  men dessverre på feil premisser. Det er viktig å øke matproduksjonen på god agronomisk kunnskap. Norsk landbruk skal ikke produksjonsøkes med utenlandsk soya basert på dårlig agronomi, helseskader og sosial dumping. Tvert imot, må det begrenses slik at at drøvtyggerne får sitt matbehov fra norske ressurser som utmark og eng. Helsegevinsten, kulturlandskapsleie og miljøeffekten forbedres marginalt. Flaatens politikk vil her i praksis være stikk motsatt.
Økolandbruket er her absolutt i tråd med FN FAOs anbefalinger om vestlig landbruk og industrilandbruket. FN krever faktisk økte bærekraftige løsninger på linje med norsk økologisk landbruk. Vi må møte den globale matkrisa riktig. Det er nok mat i verden, verdens matfat tømmes ikke – her ser vi nesten en propagandalignende virksomhet fra bondefaglaga våre, men det er faktisk fordeling, urettferdig handel og fattigdom som gjør at folk sulter. Svaret er ikke å produsere enda mer mat, uten særlige tanker på grunn og premisser.

Samtidig mener vi det er på høy tid å gjøre tiltak som gir reell økt matsikkerhet og bruk av norske ressurser. Nemlig sette et økologisk krav til maks 20% kraftfor for drøvtyggerne, evt krav om 80% forenheter fra lokalproduksjon .  Helårsbeitekrav må også innføres, med geografiske og klimatiske dispensjoner og differensiering.  

Økologisk mat knekker opp i matkjedenes ensidige holdninger til volumproduskjon og skaper større mangfold i butikkene. Det generer også flere spesialiteter og lokale tradisjoner i en forsåvidt enfoldig matverden. Det skaper en sunn konkurranse og lærdom i mellom to driftsformer.

Tore Jardar S Wirgenes, bonde og landbrukspolitisk rådgiver for Miljøpartiet de grønne.

Nei til eiendomsskatt!

De styrende partiene i Larvik vurderer nå å innføre eiendomsskatt i kommunen. Høyre mener det er ansvarsfraskrivelse fra politikerne, og sier nei til enhver form for eiendomsskatt i Larvik.

Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Venstre stemte i siste formannskapsmøte for å vurdere eiendomsskatt i Larvik. De borgerlige partiene stemte mot.
Det faktum at innføring av eiendomsskatt vil være et massivt løftebrudd av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, er ikke på langt nær det mest dramatiske hvis denne ekstraskatten innføres i Larvik.

Bolig er et grunnleggende velferdsgode og bør ikke særbeskattes. Eiendomsskatt er en usosial skatt som rammer blindt, uavhengig av inntekt. I motsetning til inntektsskatten, som justeres etter hvor mye du faktisk tjener, tar ikke eiendomsskatten høyde for inntekt. Fattig eller rik, du må betale en like høy sum uansett. Dette vil ramme småbarnsfamilier, aleneforsørgere og minstepensjonister hardest. Det vil ikke Høyre være med på.

Det er trist å se at politikere som ikke klarer å forvalte kommunens økonomi skal skyve ansvaret for inndekning over på innbyggerne. For det er et politisk ansvar å tørre å ta de tøffe prioriteringene som må taes i trange tider, og ikke gi regningen til vanlige folk. Da vi i Larvik behandlet budsjettet for 2012, plusset de rødgrønne partiene på utgiftene med 20 millioner ekstra, til tross for advarsler fra alle de borgerlige partiene. Så nå sitter vi her, med skjegget i postkassa og en enorm kredittkortregning. Den regningen har de rødgrønne tenkt å gi til deg som innbygger i Larvik.
Det skal riktignok sies at pengebruken har vært råflott i Larvik før 2012, og det er vi flere som må ta ansvar for, men det betyr faktisk at det er nettopp ansvar vi må ta. Å innføre eiendomsskatt er ansvarsfraskrivelse.

Kjære ordfører Høiseth: når er det egentlig nok skatt? Hvor mye ekstra vil du kreve fra innbyggerne i Larvik? I Norge har vi et av de høyeste skattenivåene i verden. Hvordan kan det forsvares at vi skal ha det enda høyere akkurat her i Larvik?

Vi prøver å tiltrekke oss unge, nyutdannede mennesker til Larvik. For dem betyr eiendomsskatt en ekstra byrde som førstegangskjøpere i et allerede tøft eiendomsmarked. I Larvik trenger vi flere innbyggere og vi trenger et næringsliv som blomster slik at vi får flere arbeidsplasser. Næringslivet rammes tilfeldig; virksomheter med store bygningsmasser og lav inntjening kan drives til konkurs. Da kan vi ikke gi de som vurderer å etablere seg, enten ved å flytte hit, eller starte en bedrift her, en ekstraskatt. Det gjør Larvik til en mindre attraktiv kommune å bosette seg i, eller starte næring i, sammenlignet med nabokommunene. Det er lite fremtidsrettet.

Høyre vil ta ansvar for de trange økonomiske tidene vi er i, det gjør vi ved å tørre å prioritere det som er viktig, eldre og skole og nedprioritere andre ting. Høyre vil ha en levende og skapende kommune, og sier derfor et klart nei til eiendomsskatt!

Lene Westgaard-Halle
Leder, Larvik Høyre

Bedre lærere = bedre skole

En god skole er det viktigste virkemiddelet vi har for å gi alle barn og ungdom de samme muligheter. En god skole skapes først og fremst av de gode lærerne.

Denne uken er det skolestart, og alle elever fortjener å bli møtt av en god lærer første skoledag. Læreren er elevens viktigste kilde til inspirasjon og kunnskap, og her i Larvik skal vi ha de beste lærerne. Derfor må det satses på etterutdanning og kompetanseløft for lærerne.

Norge bruker i dag store ressurser på skolesystemet, det er bra, og det skal vi fortsette med. Det vi må bli flinkere på, er hvordan vi bruker disse pengene. Jeg mener det bør brukes mer penger på å dyrke frem de beste lærerne. En god lærer kan løfte en hel klasse, og tilsvarende kan en dårlig lærer kan ødelegge for den samme klassen. Det finnes allerede mange fantastisk dyktige lærere i Larviksskolen, og disse må vi ta vare på og videreutvikle.

Lærerne i Larvik fortjener å få mulighet til å utvikle seg faglig. Derfor trenger vi å etter- og videreutdanne under gunstige vilkår, de som allerede er lærere, så vel som å stille høyere krav til kompetanse for å komme inn på lærerutdanningen. Hvilken kompetanse man har når man begynner på utdanning er avgjørende for hva slags kompetanse man har når man har fullført. Høyre ønsker å skjerpe opptakskravene til lærerutdanningene og kreve karakteren 4 i norsk, matematikk og engelsk. Skal vi få kvalifiserte og kompetente elever, kreves det faglig sterke lærere. Høyre har også foreslått å bevilge mer penger til etter- og videreutdanning, men har dessverre ikke fått støtte til dette fra regjeringen. I år har 3671 lærere landet rundt søkt om videreutdanning, men bare 1847 har fått tilbud om det.

Videre ønsker Høyre å styrke lærerens kompetanse gjennom mer satsing på klasseledelse i lærerutdanningen, og samtidig legge til rette for videreutdanning slik at det kan bli en interessant og motiverende karrierestige også innenfor klasserommets fire vegger.

Skolen må være et sted som legger vekt på kunnskap, kvalitet, krav, valgfrihet, mangfold, samarbeid, initiativ og kreativitet. For å få til dette, må vi ha de beste lærerne.
Det er denne skolen vi må jobbe for i Larvik, og det er denne skolen som kommer til å gi barna våre de samme mulighetene. For å få den beste skolen i Larvik, må vi også ha de beste lærerne.

Lene Westgaard-Halle
Leder, Larvik Høyre

Vikingene fra Vestfold

Vestfold er Norges vikingfylke. Et fylke fullt av konger og kultur. Det er på tide vi omfavner vårt fantastiske fortrinn og heiser vikingfanen høyt.

Vestfold har noe ikke resten av landet har, ja, faktisk ikke resten av verden. Vi har noe som gjør oss unike og interessante. Da tenker jeg ikke på evig solskinn på varme svaberg, selv om vi har det også. Jeg tenker på vår historiske arv, vikingarven. Trønderne og Rogalendingene har i årevis gjort sitt beste for, på godt gammelt vikingvis, å frarøve oss denne arven. Det er på tide vi i Vestfold, som kjempet oss gjennom slag både i Re og på Nesjar, tar fanen tilbake og planter den trygt og godt her i Vestfold, det lille store fylket.

Når vi nordmenn i dag reiser til utlandet, eller utlendinger reiser på ferie til Norge, så er det to ting de ofte vet om Norge. Det ene er de vakre fjordene vi har, det andre er at vi er vikinger. Det er dårlig med stupbratte vestlandsfjorder i flate Vestfold, men vikinger hadde vi, og vikinger er vi.
Småkongene i Vestfold har overlevd vikingtiden. Det er på tide at vi alle samarbeider tettere om å fremme vår vikingidentitet. Vi må sette oss hårete mål, og jeg mener målet bør være at Vestfold blir det stedet i verden du reiser til, dersom du vil oppleve vikingtiden og alt den innbar.
Vi har allerede et fantastisk utgangpunkt, og mye spennende er gjort. Vi har Midgard, Borrehaugene og snart ny Gildehall. Vi har Gokstad, Oseberg og Kaupang, og i juni sjøsatte vi selveste Oseberg 2 i Tønsberg – en stor festdag. Det vi har sett i Tønsberg, med bygging og sjøsetting av et helt vikingskip, har skapt stor interesse og entusiasme. Det er håndfast, og det støver ikke ned i et gammeldags museum, det er en ny måte å drive formidling på, og det er slik vi gjør det i Vestfold. Vi har gode museer i Vestfold, men vi trenger å utvikle vikingarven vår. Vi må få på plass formidlingsprosjekter i samarbeid med private og frivillige. Vi må få satt Gokstad, Oseberg og Borre på UNESCOs verdensarvliste og vi bør bygge flere skip.

For oss i Larvik er kanskje det første vi tenker på, Norges eldste by. Som vi vet er ikke det Tønsberg, men Kaupang. Kaupang har et fantastisk potensial for å bli noe virkelig stort, akkurat slik det var for 1000 år siden.

Vi lever likevel i 2012, og ikke i 1012. Informasjons- og underholdningsstrømmen er konstant, og folk krever mer enn et støvete museum. Vi er allerede i god gang, men jeg vil ha mer! Mer vikingtid, og mer Vestfold. Vi er vikinger – og vi bør la hele verden få vite det!

Les mer på www.politikkogchampagne.com

Lene Westgaard-Halle
Leder, Larvik Høyre

Det lokale selvstyret under press

Høyre vil ha bære- og livskraftige kommuner som skaper varme og trygge lokalsamfunn, ikke tomme skall som styres av staten. Skal et lokalt selvstyre fungere, må statens rolle være en tilrettelegger, og ikke en grensesetter.

Staten overfører stadig flere oppgaver til kommunene, gjerne ledsaget av en sterk rettighetslovgivning. Kommunene opplever en økende ubalanse mellom pålagte oppgaver, forventninger og det økonomiske handlingsrommet de faktisk har. Her i Larvik føler vi det ekstra hardt på kroppen i disse dager. Dette reduserer de lokale folkevalgtes makt og gjør dem til administratorer av statlig politikk. Samtidig har statlige myndigheter en omfattende rett til innsigelser og styring over kommunal planlegging. Dette fører til at forvaltningsorganer i mange tilfeller overprøver folkevalgte, noe som er et demokratisk problem. Høyre vil sørge for mer makt til kommunene og mindre makt til statlige myndigheter.

Kommunesektoren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere med å løse grunnleggende oppgaver, yte tjenester, drive samfunnsutvikling, utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har staten et ansvar for å gi kommunesektoren muligheter til å løse oppgavene til det beste for innbyggerne.

Norge står overfor en rekke velferdsutfordringer som berører kommunene både direkte og indirekte. Kommunene blir bundet av økningen i individuelle rettigheter på stadig flere områder. Kommunene blir også direkte berørt av bl.a. aldringen i befolkningen gjennom et økt behov for kommunale tjenester på dette området. Dette vil være krevende for kommunene, ikke minst økonomisk. Et svært sentralt spørsmål er om kommunesektorens evne til å løse sine oppgaver til det beste for innbyggerne styrkes best gjennom sterkere statlig styring eller gjennom et sterkere kommunalt selvstyre og større likeverdighet mellom kommunesektoren og staten.

Kommunens oppgaver har økt i omfang og kompleksitet. En del av oppgavene har kommunene blitt tildelt gjennom politiske reformer over relativt kort tid, men mange av oppgavene har kommunene blitt tildelt eller påtatt seg smått og gradvis. Saksområder som man tidligere ikke hadde ansvar for blir nå oppfattet som kommunale utfordringer. Dette summerer i dag seg til en stor oppgaveportefølje for kommunene, som kun delvis finansieres fra statlig hold.

Dagens kommunegrenser er primært produkter av topografi, kirkesogn og gamle handels- og ferdselsveier tegnet i 1837. Kommunene står overfor store utfordringer med å ivareta stadig flere og mer komplekse oppgaver. Norge har, med sine 429 kommuner, flere kommuner enn Sverige og Danmark til sammen. Dagens organisering av kommune-Norge hindrer mange kommuner i å kunne løse oppgaver på best mulig måte for innbyggerne.

Derfor er det er behov for en omfattende oppgave- og kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar og for å skape bedre tjenester og mer robuste kommuner. Kommuner som har mulighet til å etablere større fagmiljøer og et bredere spekter av tjenester vil kunne gi sine innbyggere et bedre tilbud. Større kommuner vil også sikre en helhetlig arealutnyttelse tuftet på lokale behov og ha bedre mulighet for å etablere felles bo- og arbeidsmarkeder. Et lite land som Norge trenger ikke mange forvaltningsnivåer. Høyre mener det holder med to, og ønsker derfor å legge ned fylkeskommunen. Vi trenger å tenke nytt – ikke opprettholde tankegangen fra da kommunegrensene ble tegnet i 1837.

Lene Westgaard-Halle
Leder, Larvik Høyre

Vestfold og inntektssystemet

Inntektssystemet er modellen for fordeling av penger mellom kommunene. Ett sted i Norge får kommunene mye mindre enn i resten av landet – Vestfold.

Larvik står idag overfor en rekke velferdsutfordringer. Økonomien ligger i grus, samtidig som vi ser at kommunen blir strengt bundet opp av økningen i individuelle rettigheter på stadig flere områder. Larvik blir også direkte berørt, bl.a. av befolkningssammensetningen og aldringen i befolkningen, gjennom et økt behov for kommunale tjenester. Dette vil være krevende for kommunen i mange år fremover, ikke minst økonomisk. Da er det viktig at staten blir en medspiller for Vestfold, og ikke en motstander.

Dagens inntektssystem gir Vestfold dårlig uttelling i inntektssystemet, noe også undersøkelsen utført for Verdiskapning Vestfold viser. I snitt er du som innbygger i Vestfold verdt 8.800 kroner mindre enn en gjennomsnitts-nordmann. I tillegg ligger overføringene til næringslivet i Vestfold på bunn, og fylkeskommunens økonomiske handlingsrom er svært snevert sammenlignet med andre fylker. Ei heller skjønnsmidlene, de ”politiske” kronene som kan fordeles etter skjønn, ser vi særlig mye til i Vestfold. Det er på tide med en endring.

De viktigste målene med å innføre inntektssystemet var å oppnå en mer rettferdig inntektsfordeling mellom kommuner og fylkeskommuner, å oppnå effektiviseringsgevinster ved at kommuner og fylkeskommuner ble gitt større handlefrihet, og å gi kommuner og fylkeskommuner bedre oversikt over egne inntektsforhold. Da kan ikke ett fylke forfordeles slik det gjøres i dag.

Inntektsutjevningen i modellen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene, mens utgiftsutjevningen skal ta høyde for ulikhetene når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning etc. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen varierer mellom kommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner, ikke forsterke dem. I Vestfold straffes vi fordi vi er mange mennesker på et lite areal, nær Oslo.

Mye av utfordringen med dette systemet er at kriteriene sjeldent blir helt objektive, og hvordan inntekter og utgifter fordeles er i stor grad politisk styrt. I dag beholder for eksempel Larvik kun 40 % av egne skatteinntekter fra Larviksborgerne, og ikke en krone av selskapsskatten fra Larviksbedriftene, noe som betyr at incentiver for lokal skaperkraft er så godt som fraværende i dagens inntektssystem. For Larvik lønner det seg ikke i inntektssystemet å legge til rette for vekst næringslivet (!).

I tillegg utnyttes Larvik av regjeringen i dagens system, ved at antallet lov/forskrifts-pålagte oppgaver økes, uten at det følger penger med oppgavene. Regjeringens politikk overfor kommunene fører til at det lokale selvstyret svekkes og kommunenes handlefrihet innskrenkes.
Regjeringen står for en nasjonalisering av politikken, hvor kommunene får mindre makt, mens staten får mer. Inntektssystemet legger altså opp til at kommunene blir en form for ”sosialklienter” av staten.

Underfinansiering av reformer reduserer altså rommet for det kommunale demokratiet. Lokalpolitikerne må da finansiere statlige ambisjoner ved å ta penger fra formål som har høyere prioritet lokalt. Det innebærer ikke bare redusert rom for demokratiet men også redusert allokeringseffektivitet. ”Hvem tar regningen?”, en rapport PwC har laget for KS, viser at for eksempel barnehagereformen er underfinansiert i makro med ca. 2 mrd. kroner. Fagre løfter på Stortinget er flott, men det hjelper lite om de rødgrønne lover, mens Larvik må betale.

Det er derfor på tide å foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet, og sørge for at kommunene får handlingsrom til å foreta de prioriteringene som er riktige for oss i Vestfold – selv om vi er mange innbyggere på et lite areal på Østlandet.

Lene Westgaard-Halle
Leder, Larvik Høyre

Urettferdig valgordning for Vestfold

Velgerne i Vestfold diskrimineres. En grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati er en rettferdig fordeling av mandater etter valg. Det har vi ikke i dag, derfor bør valgordningen forandres.

Valgordningen er kanskje ikke det vi tenker med på til daglig i Vestfold, men valgordningen virker faktisk inn på hverdagen i alle fylkets 14 kommuner. Valgordningen bestemmer hvor mange av ”våre” kvinner og menn som skal tale Vestfolds sak i hovedstaden. Valgordningen har en viktig funksjon i representative demokratier, fordi det er den som oversetter folkemeningen i representasjon.

I en tid der proporsjonal representasjon i forhold til kjønn og etnisitet står høyt på dagsorden, glemmes noe av det aller mest grunnleggende, en demokratisk valgordning, som ikke diskriminerer velgere etter hvor i landet de bor.

Valgordningen som ligger til grunn for det viktigste elementet ved demokratiet i vårt land, skaper en skjevfordeling, som det ikke lenger er grunnlag for. For eksempel er en stemme avgitt i Vestfold er verdt mindre enn halvparten av en stemme avgitt i Finnmark. Den samme skjevfordelingen finner vi igjen i inntektssystemet som fordeler penger til alle landets kommuner. Til sammen danner dette et mønster som er svært uheldig for innbyggerne i Vestfold, og ikke bare gir oss dårligere representasjon, men også dårligere kommunale tjenester.

Et element av geografisk fordeling er i utgangspunktet lite demokratisk, da det er velgerne som skal representeres i Stortinget, ikke velgernes eiendom eller fylkenes areal. Det geografiske fordelingselementet i dagens stortingsvalgsordning strider mot Europarådets anbefaling hva gjelder omfanget av avvik. Mens kommisjonen anbefaler avvik på under 10-15 prosent, avviker for eksempel Vestfold med ca. minus 16 prosent og, Finmark med ca. pluss 46 prosent.

Det er derfor på tide at det innføres en mer rettferdig valgordning, hvor arealfaktoren fjernes, og alle stemmer vektes likt, uavhengig hvor i landet man bor. Samtidig kan det være forståelig at man i deler av landet ønsker å opprettholde et element av overrepresentasjon fra sine områder. Løsningen, kompromisset om man vil, er at man reduserer den såkalte ”arealfaktoren” fra 1,4 til 1,2, når man skal fordel fylkenes folkevalgte mandater. Gjør man det vil det fortsatt være en skjevhet i valgordningen, men alle fylker vil i det minste komme under det anbefalte maksavviket på 15 prosent. Dette vil gjøre at vi får en mer rettferdig og demokratisk valgordning.

Lene Westgaard-Halle
Leder, Larvik Høyre

Urettferdig valgordning for Vestfold

Velgerne i Vestfold diskrimineres. En grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati er en rettferdig fordeling av mandater etter valg. Det har vi ikke i dag, derfor bør valgordningen forandres.

Valgordningen er kanskje ikke det vi tenker med på til daglig i Vestfold, men valgordningen virker faktisk inn på hverdagen i alle fylkets 14 kommuner. Valgordningen bestemmer hvor mange av ”våre” kvinner og menn som skal tale Vestfolds sak i hovedstaden. Valgordningen har en viktig funksjon i representative demokratier, fordi det er den som oversetter folkemeningen i representasjon.

I en tid der proporsjonal representasjon i forhold til kjønn og etnisitet står høyt på dagsorden, glemmes noe av det aller mest grunnleggende, en demokratisk valgordning, som ikke diskriminerer velgere etter hvor i landet de bor.

Valgordningen som ligger til grunn for det viktigste elementet ved demokratiet i vårt land, skaper en skjevfordeling, som det ikke lenger er grunnlag for. For eksempel er en stemme avgitt i Vestfold er verdt mindre enn halvparten av en stemme avgitt i Finnmark. Den samme skjevfordelingen finner vi igjen i inntektssystemet som fordeler penger til alle landets kommuner. Til sammen danner dette et mønster som er svært uheldig for innbyggerne i Vestfold, og ikke bare gir oss dårligere representasjon, men også dårligere kommunale tjenester.

Et element av geografisk fordeling er i utgangspunktet lite demokratisk, da det er velgerne som skal representeres i Stortinget, ikke velgernes eiendom eller fylkenes areal. Det geografiske fordelingselementet i dagens stortingsvalgsordning strider mot Europarådets anbefaling hva gjelder omfanget av avvik. Mens kommisjonen anbefaler avvik på under 10-15 prosent, avviker for eksempel Vestfold med ca. minus 16 prosent og, Finmark med ca. pluss 46 prosent.

Det er derfor på tide at det innføres en mer rettferdig valgordning, hvor arealfaktoren fjernes, og alle stemmer vektes likt, uavhengig hvor i landet man bor. Samtidig kan det være forståelig at man i deler av landet ønsker å opprettholde et element av overrepresentasjon fra sine områder. Løsningen, kompromisset om man vil, er at man reduserer den såkalte ”arealfaktoren” fra 1,4 til 1,2, når man skal fordel fylkenes folkevalgte mandater. Gjør man det vil det fortsatt være en skjevhet i valgordningen, men alle fylker vil i det minste komme under det anbefalte maksavviket på 15 prosent. Dette vil gjøre at vi får en mer rettferdig og demokratisk valgordning.

Lene Westgaard-Halle
Leder, Larvik Høyre

Har ideologiene gått ut på dato?

Ideologier, en stor del av politikken både her i Larvik, på Stortinget og internasjonalt, kan ofte gi oss en forklaring på hvorfor vi har de partiene vi har, og hvorfor vi stemmer som vi gjør, eller ikke stemmer i det hele tatt.
Les mer…

Redd Stavern brannstasjon!

Østlandsposten har de siste par ukene hatt fokus på at Stavern brannstasjon står i fare for å legges ned, og de frivillige mannskapene blir i så tilfelle sagt opp. Forslaget har med rette møtt stor lokal motbør i Stavern og områdene rundt.

Av de mest grunnleggende verdiene en kommune må tilby for å være attraktiv og tiltrekke seg nye innbyggere, er trygghet. Et trygt lokalsamfunn har en god brannberedskap, og spesielt i en by som Stavern – der trehusene ligger tett i tett – er brann av de hendelsene som kan få størst konsekvenser.

Kravene til kommunenes brannvesen er regulert i “Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen”. I denne forskrifts §4-8 er det stilt krav til innsatstiden, altså den tiden det skal ta brannvesenet å komme frem til en brann. For så vidt gjelder “tettsteder med fare for særlig fare for rask og omfattende spredning av brann”, sykehjem og sykehus, er kravet 10 minutter. Assisterende brannsjef Jan Olav Vagle har overfor ØP innrømmet at innsatstiden fra Elveveien til brannobjektene i Stavern vil være 12 minutter – altså 20 % over lovverkets krav. Dessuten vet alle som har forsøkt å kjøre fra Øya til Stavern i ettermiddagsrushet at den turen går ikke på 12 minutter – selv ikke med blålys og dyktig sjåfør. Det er viktig å understreke at Høyre ikke kritiserer brannsjefen og hans stab. De har blitt bedt om å identifisere kuttmuligheter i sine budsjetter, og har fulgt opp dette pålegget lojalt. Høyre har full tillit til brannsjefen i Larvik – hele brannvesenet gjør en kjempejobb.

Det er imidlertid viktig å huske at størrelsen på den samlede innsats man kan sette inn når en storbrann først bryter ut kan være avgjørende. Vi vet fra storbranner både i Larvik og andre steder at når brannen har fått overtaket – og det dreier seg om å redde liv og begrense spredning – vil antallet brannfolk og antallet brannbiler spille en rolle. En brannmann kan ikke være to steder på en gang – og en frivillig styrke fra Stavern kan representere forskjellen som gjør at en brann ikke sprer seg. 640.000 kroner i året er i så måte en billig forsikring – den vil være tjent inn på bare én storbrann.

Et moment som har druknet litt i debatten om Stavern brannstasjon, er at brannmannskapene i Stavern er frivillige. De er altså ikke heltidsansatt i kommunen, og mye av den innsatsen de gjør, er ren dugnadsinnsats. Kommunen vår er heldig som har slike innbyggere, som bidrar til felleskapet og trygghetsfølelsen for oss alle. Ved å avvikle det frivillige brannkorpset i Stavern vil alle de årene med trening, kurs og erfaring som denne styrken har bygget opp kastes bort. Vi kan ikke komme om to år og si at “vi har ombestemt oss” – da er brannkorpset oppløst, og brannstasjonen trolig revet. Skal vi bevare Stavern brannstasjon, er tiden nå.

Selv om jeg bare er varamann til komité og kommunestyre, har jeg engasjert meg sterkt i denne saken, og det er ikke helt uten grunn. Sist vinter hadde jeg pipebrann hjemme, i et gammelt trehus. Følelsen idet jeg kunne konstatere at brannbilen kom til syne på veien, og jeg innså at dette kom til å gå bra, er noe jeg unner alle som opplever en brann i hjemmet. Det gikk bra hos meg – huset står fortsatt. Men om brannen hadde spredd seg fra pipen, se da ville brannvesenets hurtige innsats ha vært helt avgjørende.

Komitéleder Turid Løsnæs fra Arbeiderpartiet stemte mot Høyres forslag om å opprettholde Stavern brannstasjon, men hun holder døren åpen for å snu, og gir uttrykk for at alle ønsker brannstasjon i Stavern. Politikk handler imidlertid om å prioritere, og ønsker kommer man ingen vei med. Jeg oppfordrer Arbeiderpartiet, Venstre, SV og Senterpartiet til å følge det eksempelet som nå er satt av Høyre og Fremskrittspartiet – prioriter trygge lokalsamfunn.

Det er mange trehus i Stavern, og mange piper. De trenger brannstasjonen sin.

Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle
Høyres kommunestyregruppe

Trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft

I en verden som preges av økonomisk uro er Norge er i en privilegert situasjon. Samtidig må også det norske samfunnet rustes for større utfordringer. I dag har Høyre lagt frem sitt alternative statsbudsjett. Her kan vi lese at Høyre gjennom sitt budsjett vil trygge den norske velferden ved å satse mer på kunnskap og konkurransekraft, for igjen å styrke kommunenes robusthet.
For velferd handler om mer enn bare å fordele, det handler om å skape.

Kunnskap
Læreren er uten tvil skolens viktigste ressurs for å heve kunnskapsnivået hos barn og unge. Alle husker vi den dyktige læreren fra oppveksten, den ene som fikk avgjørende betydning for oss, og som skapte glede og engasjement i et fag. Høyre vil gi flere lærere muligheten til å få faglig påfyll. Det gjøres ved å legge om måten etter- og videreutdanning (EVU) finansieres, samt gjennom å mer enn doble regjeringens bevilgning. Det betyr 500 millioner kroner. Den rødgrønne regjeringen sender i sitt budsjett en større del av regningen til de 1700 lærerne den ønsker å gi EVU. Med Høyres forslag vil 4000 lærere i året kunne gjennomføre etter- og videreutdanning.

Vi foreslår også to nye undervisningstimer på barnetrinnet, og leksehjelp på ungdomstrinnet. Dette vil gi barna våre bedre muligheter i livet, og nasjonen bedre muligheter for å skape verdier.

Forskning
Regjeringens manglende satsing på forskning, kombinert med forslag om å avvikle forskningsfondet fører Norge baklengs inn i fremtiden. Høyre styrker forskningsinnsatsen med 800 millioner kroner, og lanserer samtidig en ny modell for forskningsfondet. Dette vil bidra til å trygge velferden også etter oljealderen. Velferd handler om å skape.

Bedret konkurransekraft
Høyre vil skape mer, ikke skatte mer. I møte med en tøffere konkurranse har regjeringen gitt norske bedrifter en tung bør med særnorske skatter og avgifter. Både bedrifter og arbeidstakere må få beholde en større andel av verdiene som blir skapt, og dermed bidrar til ny vekst. Høyre foreslår å øke minstefradraget med 5.000 kroner for arbeidstakere, og å redusere den særnorske formueskatten som rammer norske bedrifter og arbeidsplasser.

Høyre senker skatter og avgifter med til sammen 9,5 milliarder kroner. Bedriftenes mulighet for innovasjon skal styrkes gjennom 500 millioner kroner i såkornkapital, og andre ordninger som bidrar til at gode ideer omsettes til nye produkter og tjenester. Det handler om å skape, og er dette er avgjørende for et fylke som Vestfold.

Tryggere og bedre veier
Høyres budsjett sikrer at det blir bygget flere, bedre og tryggere veier. Vi bevilger 1 milliard kroner mer til veier, et vedlikeholdsfond på 50 milliarder kroner, og en sterk satsing på kollektivtrafikk. Høyres budsjett gir bedre muligheter til å drive handel og næringsvirksomhet i hele landet, og stryker dermed vår konkurransekraft. For Vestfold er en god infrastruktur avgjørende for vår konkurransekraft i forhold til Osloregionen.

Velferd som virker
Regjeringen Stoltenberg har brukt mye penger på offentlige tjenester, men ventetidene og helsekøene har økt, og antallet unge som blir uføretrygdet øker. Høyre vil sørge for velferd som virker. Vi foreslår at staten skal kjøpe behandling i private klinikker for flere pasienter, slik at de får raskere helsehjelp. Det er menneskene som må stå i sentrum, ikke den ideologiske kampen mellom offentlig eller privat. Det handler om velferd som virker. Høyre vil gi flere en vei fra stønad til jobb, og foreslår å legge om overgangsstønaden kombinert med en sterkere satsing på arbeidstrening i arbeidslivet, ikke utenfor arbeidslivet som i dag. Vi foreslår et kompetanseløft for ansatte i pleie- og omsorgstjenesten, som vil sikrer bedre kvalitet i tjenestene.

Høyre vrir veksten i budsjettet fra direkte støtteoverføringer, administrasjon og drift til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Gjennom slike omprioriteringer sikrer Høyre et budsjett som trygger veksten og velferden for fremtiden.

Lene Westgaard-Halle
Fylkestingsrepresentant
Vestfold Høyre

Kampen om velferden

Det norske velferdssamfunnet er et tverrpolitisk prosjekt. Et resultat av politisk konsensus. Likevel ser vi i dag at de sosialistiske partiene forsøker å hevde eierskap til alt som har med velferd å gjøre. Så hva er egentlig sannheten?
Les mer…

Slipp Larvik fri!

Kommunene utgjør selve grunnmuren for det lokale folkestyret, de representerer tilhørighet og trygghet. Gjennom kommunen har den enkelte innbygger mulighet til å øve innflytelse på sitt nærmiljø. Samtidig hindrer dagens sentralstyrte organisering av kommune-Norge mange kommuner i å kunne løse oppgaver på best mulig måte for innbyggerne. Det er derfor behov for en omfattende oppgave- og kommunereform, som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar for å skape bedre tjenester og mer robuste kommuner.

Parallelt med dette ser vi at den rødgrønne regjeringen har skapt en stor forventningskrise i kommune-Norge. Gjennom media og i den politiske debatten skapes det et inntrykk av at kommunene har økte midler til å forbedre tjenestetilbudet. Realiteten er at kommunesektoren har hatt store utfordringer knyttet til kostnadsveksten de senere årene – utgiftene har økt raskere enn inntektene.

Høyre har foreslått et alternativt opplegg som innebærer at en større andel av Larviks inntekter hadde kommet gjennom at man beholdt en større andel av egne skatteinntekter. I motsetning til regjeringens opplegg ville Høyres forslag ha betydd en jevnere vekst for Larvik, samt fortsatt fokus på effektivisering og fornying. Det vil gi Larvik større mulighet til å foreta egne prioriteringer.

Larvik er en kommune med fantastiske muligheter – men da må vi også bruke dem. Høyre vil gi kommunene større frihet og la dem beholde en større del av verdiskapingen lokalt. Derfor mener Høyre at kommunene må få beholde minst halvparten av skatteinntektene fra egne innbyggere og eget næringsliv. Larvik må få disponere det som skapes her. Det er viktig at kommunene stimuleres til å drive aktivt nærings- og utviklingsarbeid slik at man bidrar til økt verdiskapning og derved vekst i skatteinnektene. Ved stadig å redusere skatteinnektenes betydning for kommunene, motvirker regjeringen en slik utvikling. Med regjeringens opplegg hvor man har redusert skatteandelen til kommunene fra 50 til 40 pst, og heller ikke lar kommunene beholde en del av selskapsskatten, er incentivene for utvikling av en bærekraftig næringspolitikk i kommunene effektivt fjernet. Dette er svært uheldig, og sender signaler om at kommunenes innsats på dette området er av liten betydning.

Høyre har tro på at næringsutvikling gjøres best av de som kjenner sitt lokalmiljø. Det er ingen tvil om at kommunene er bedre rustet til å sørge for lokal utvikling enn hva staten er. Folk i Larvik kjenner sin egen kommune bedre enn Oslo-politikerne. Det er på tide at Larvik slippes fri.

Lene Westgaard-Halle
Kommunestyre- og fylkestingskandidat
Larvik Høyre

Hvor går Bast?

Herremenn i Høyre fikk blåveiser så det holdt; blåere ettersom nederlagene markerte seg. Noen har utspilt sine kommunalpolitiske roller til høsten.

Det borgerlige flertallet holder seg i Larvik. Meningsmålinger presentert i ØP 18. ds. viser at kvinnfolk med tæl og fremsynt ungdom gjorde rett. Det er lov å prøve seg. Om lokal skole, eldreomsorg og industri-og handelsutvikling blir bedre i årene fremover gjenstår å se. Rødgrønne statlige pengeoverføringer taler ikke til entusiastenes fordel.

Blir Larvik rødt eller blått til høsten? Hallstein Bast vil ikke ta stilling til side. Bast sier Venstre skylder velgerne en ting: Det er å fortelle dem akkurat hvilken politikk partiet kommer til å føre. Høres kompromissløst ut i politikkens beste forstand. For min del tror jeg Bast går dit mulighetene for å bli ordfører blir størst. Posten har vært Bast sitt prosjekt i mange år. Nå et økende dilemma, ettersom det på høyre-og venstresiden peker seg ut sterke ledere til stillingen.

Hallstein Bast velger nok borgelig side, slik han antydet til ØP. Samarbeide med SV og Rødt passer neppe et sosialliberalt Venstre(for eksempel får jo all kapitalisme Rødt til å se rødt om det marxistiske partiet kommer i posisjon). Det burde Bast sagt klart fra om før valget til høsten.

Fra ord til handling for nytt næringsliv

Debatten rundt møllene på Torstrand raser, og engasjementet er stort. Endelig har det kommet et fokus på å løfte næringslivet i Larvik – noe vi sårt trenger. Vi har mange dyktige næringslivsfolk i Larvik, men allikevel er Larvik blant landets dårligste næringslivskommuner.
Les mer…

Larviks næringsliv skal bli ledende i landet

En grunnleggende forutsetning for velferd og trivsel er et allsidig næringsliv som skaper verdier og som gir gode arbeidsplasser. Det er en hovedoppgave for kommunen å legge forholdene til rette både for eksisterende virksomheter så vel som nyetableringer.

Næringspolitikk er i økende grad både et regionalt og lokalt anliggende. I tillegg til å legge til rette for næringsvirksomhet gjennom lave gebyrer og avgifter, enklere søknads- og saksbehandlingsprosedyrer og velvillighet overfor næringsetablering, må vi i Larvik sammen med våre nabokommuner engasjere oss sterkere for å profilere oss som en attraktiv region. Snarere enn å snakke om en aktiv næringspolitikk, ønsker Høyre å legge til rette for et aktivt næringsliv, nye næringsklynger og skape flere og spennende arbeidsplasser innenfor ulike bransjer. Vi må tørre å tenke nytt, og lære av andre regioner som har lykkes. Larvik er et hav av muligheter, vi må bare sørge for å benytte oss av dem. Larvik må bli navet mellom Vestfold og Grenland, og gasellene skal innta Larvik!

Larvik har store arealer som er godt egnet for fremtidig næringsutvikling. Det finnes særlig mange muligheter langs for eksempel E18 og Elveveien. Her må vi tørre å satse helhetlig. Det er viktig at kommunen gir nye bedrifter muligheten til å etablere seg på gode og formålstjenelige arealer for å skape vekst i kommunen. Det er viktig at utbygging av næringsvirksomhet gjennomføres på en måte som tar hensyn til miljøet og etablerte bomiljøer. Vi må tenke mer helhetlig og la ad.hoc-etableringer hør fortiden til. Vi ser fremover i Larvik.

Handelsvirksomhet er en viktig del av Larviks næringsliv. Larvik Høyre ser det som viktig at denne sektoren får gode utviklingsmuligheter. Plasskrevende handel bør kunne etableres utenfor sentrum og langs E18, mens detaljhandelen utvikles i sentrum.

Larvik er mulighetenes kommune når det gjelder næringsliv, og vi må sette oss hårete mål. Larvik bør derfor bli blant landets 10 beste kommuner innen næringsvirksomhet.

Lene Westgaard-Halle
Leder, Larvik Høyre

Med blanketter bygges landet!

Forleden dag mottok jeg noe så gammeldags og eksotisk som et rekommandert brev. Slike brev kan jo inneholde så mangt, det kan være verdisaker, stevninger, forliksklager eller skumle brev fra advokater. Mitt brev inneholdt imidlertid ingen av disse delene. Den inneholdt standardblankett 5154: ”Nabovarsel”.
Les mer…