Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord demokrati

Er vårt demokrati sykt?

Demokrati er ingen selvfølgelighet. Det må trimmes for å prestere best mulig. Ingen er uenig med Åge Foldvik i det. For å overbevise kopler Foldvik sammen utviklingen i norsk demokrati med intervensjoner og invasjoner. Det har glidd mot høyre, har klare sykdomstegn og trenger å bli oppdatert når det gjelder respekt for medmennesker. Vi er på vei tilbake til 1800-tallets pøbelvelde, syns Foldvik å mene.

Tre totalitære ideologier fristet etter 1914. Norske politikere ble sterkt inspirert av Lenin og Stalin og kommunismen etter 1917. Europeisk mellomkrigstid beundret Hitler og dyrket nasjonalsosialisme. I mindre grad fikk Mussolinis fascisme fotfeste. Europeiske demokratier kom under press utenfra og innenfra.

2. verdenskrig kom til å danne et politisk og ideologisk vannskille på det europeiske kontinentet (og andre verdensdeler). Det kommunistiske diktaturet i øst etablerte seg mot vest tvers gjennom Berlin. Demokratiene dypet og konsoliderte seg i NATO med USA som garantist mot Stalin og den senere Breznjev-doktrinen, som tillot Sovjetunionen (SU) å invadere medlemsstater som ville ut av tvangstrøyen. Et nordisk forsvarssamarbeid ble forkastet (men forsøkt opprettet under de rødgrønne med SV som sterk pådriver). Den kalde krigen var en annen og mer truende metafor på en tilstand som satte Vest-Europas demokratier under press. Kommunismen i øst hadde for lengst tenkt seg Atlanterhavet, Kanalen og Nordsjøen som sin vestgrense. Verdenshegemoniet var nedfelt i manifestet.

Sosialistisk Folkeparti (SF)ble dannet i 1961 av utbrytere fra Aps venstreside. Det ideologiske grunnlaget var motstand mot NATO og USA. Lederne leflet i årevis med kommunistene i øst. Nå ble det ikke noe av folkepartiet. Det manglet oppslutning i folket. Man ble Sosialistisk Venstreparti i 1975. Det hjalp ikke. Folket ville ha NATO og USA og være på lag med de vesteuropeiske demokratiene. Sosialismen havnet i koma i 1989. Ideologien viste seg i praksis, noe vettuge mennesker hadde forstått siden 1930-talllet, å være undertrykkelse av egen befolkning uten historisk sammenligning.

Etter 1989 måtte norsk venstreside endre strategi. Motstand mot NATO og statene der ble tonet ned. Eldreomsorg, skolevesen, distriktspolitikk, helse og miljø, men framfor alt barnehager ble sentrale temaer. Med unntak av kortvarig miljøhysteri og motstand mot EU ligger sosialismen i Norge trygt forvart på sperregrensen. Partiet snublet i sine politiske vrangforestillinger. Noe protestene på Løvebakken viste med all tydelighet.

Krigen i Irak, Afghanistan og Libya gav norske sosialister vann på den ideologiske mølla. Det hjalp ikke særlig på oppslutningen. I en muslimsk verden styrt av autoritære og totalitære regimer har man blitt kvitt despoter av verste sort. I et historisk lys kan man selvsagt kimse av islamsk ideologi som har verdensherredømme på sin agenda. Hittil har jo tusenårsrikene falt av seg selv eller i krig med demokratiene. Islamsk terror er derimot reell nok. Den skaper global frykt, dreper uskyldige mennesker hver dag og har neppe demokrati som politisk siktemål. Folk skjønner såpass. Hva annet enn underkastelse er terrorens målsetting?

SV tier om disse forholdene. Det kan skade innvandring og integrering. Samtidig ser man sitt snitt til korstog mot USA og demokratiene i NATO. Den arabiske våren feier man under teppet. Men hvorfor skyndte satellittene i øst seg til EU og NATO så snart det var mulig etter 1989? Og hvorfor ønsker de som fortsatt er utenfor seg inn i den demokratiske folden snarest? Hvilke forfall og sykdomstegn har Åge Foldvik diagnostisert i vestlige demokratier som disse landene, og vi som innfødte demokrater, ennå ikke har oppdaget? Det kan vel neppe være mangel på sosialisme han etterlyser…

På nytt er euroepiske demokratier satt under kald-krig-press. Putin knuste Tsjetsjenia, kuet Georgia og tok Krim. Hva kunne Vesten gjøre? Ingen ting. Nå har han satt i gang ”opprør” på Ukrainas østgrense. Forsøker Putin seg på Ukraina, så kan Vesten oppleve den farligste situasjon siden 1945, konkluderte Hans-Wilhelm Steinfeld nylig. Hva svarer norske sosialister? NATO, EU og USA må ta skylda. De må ha glemt hva Marx sa; Bare den nasjon er fri som ikke tar friheten fra andre.

Diktatorer arbeider ikke for å fremme demokratiske rettigheter for folket. Russland har begynt å hylle Stalin som den store leder. Statuer av Lenin pryder fortsatt det offentlige rom i Russland. Det passer nok Putin. Folket legitimerer mer brutalitet. De baltiske statene er urolige. Etter sosialismens jernnetter har man fått smaken av demokrati. Selvsagt må vi oppdateres. Men autoritære og totalitære ideologier og bevegelser i feil retning er det bare demokratiene som kan stanse. Det medfører en og annen bulk i karosseriet. Er dette sykdomstegn? Mangel på respekt for medmennesker? Pøbelvelde? Nei, det er nødvendige skader demokratiene må tåle i valget mellom undertrykkelse og frihet; Diktatur eller demokrati.

-Historien kan vi i motsatt fall kaste på skraphaugen.

Privatskoler og demokratisk ryddighet

Rolf Aaby i Arbeiderpartiet påstår i leserbrev i Østlands-Posten 26. september at Venstre ved undertegnede i Hovedutvalget for utdanning skal ha uttalt at det ikke er behov for informasjon om eller fra de private skolene i fylket. Bakgrunnen for saken var en diskusjon om det skulle være fylkeskommunal representasjon i privatskolenes styrer, enten fra administrativt eller politisk hold. Under avstemmingen ble det ikke flertall for verken administrativ eller politisk representasjon. Dette mislikte tydeligvis Rolf Aaby.

Under debatten sa jeg at Venstre støtter opp om friskolene (privatskolene) fordi de står for et mangfold og frihet for elever til å kunne velge den skolen som passer best. Jeg sa videre at informasjon og kontroll var ivaretatt uten at det var politiske representanter eller fylkesadministrative representanter i friskolenes styrer. Jeg ville beholde dagens ordning slik den er og er positiv til andre tiltak som dialogmøter for å diskutere felles problemstillinger.

Privatskolene er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen har tilsynsmyndighet. Fylkeskommunens utdanningsavdeling har dessuten allerede administrativt samarbeid med privatskolene på områder som sakkyndige vurderinger, spesialundervisning, innsøking og kvalitetsutvikling. Jeg synes det derfor er mest ryddig og ansvarsbevisst at fylkespolitikerne ikke også sitter i styrene. Da kommer de lett i en dobbeltrolle. Det er også viktig at vi politikere er bevisst vår rolle som folkevalgte representanter og ikke bruker alle muligheter til å skaffe oss verv i styrer og utvalg. Informasjonsbehovet som Rolf Aaby påberoper seg, ivaretar vi best på andre måter.

En annen grunn for Venstre å gå imot representasjonen er hensynet til byråkratiet. Kontroll og informasjon er ivaretatt. Vi skal ikke nødvendigvis bygge opp mer byråkrati.

Karin S. Frøyd, Vestfold Venstre
Nestleder i Hovedutvalget for utdanning

Demokratiets problem

*Dagens demokrati eller folkestyre har mange og lange historiske røtter. Menneskenes ønske om selvbestemmelse har trolig pågått gjennom alle tider og kampen for folkestyret har hentet impulser fra mange hold. Denne kampen vil neppe ta slutt, fordi et demokratisk ”idealsamfunn” ikke kan oppnås. I mange år etter at ”demokratiene” var innført, var eksempelvis ”folk” ensbetydende med de velstående – slaver, fattige og kvinner hadde ingen rettigheter og ble holdt utenfor styre og stell. *

Demokrati er ikke bare en prosedyre for å ta avgjørelser, at folkeflertallet bestemmer. Det innebærer også noen ufravikelige prinsipper (menneskerettigheter), som respekt for minoriteter, for individets selvbestemmelsesrett, for enkelt individets verdighet og eksistens. I et virkelig demokrati kan derfor ikke folkeflertallet bestemme å frata mennesker deres borgerlige rettigheter, å diskriminere grupper, eller å innføre diktatur eller dødsstraff. Også omfattende overvåkning av personer på en måte som virker frihetsberøvende vil derfor være udemokratisk.

Dagens folkestyre skjer innenfor de begrensninger som den private styringsrett setter (jf eurokrisen og frykten for ”markedets” reaksjoner). Det vil si at når offentlige myndigheter vedtar lover, pålegger skatter, driver forvaltning osv, skjer det innenfor rammene av den private eiendoms- og styringsrett, avtalefriheten, arveretten og den ”frie” konkurranse. Eksempelvis krever statlige inngrep/pålegg overfor privatpersoner (og kommuner) her i landet lovvedtak eller hjemmel i lov. Grensene mellom den offentlig og privat styringsrett – og for den frie konkurranse – har vel aldri blitt skikkelig gjennomdrøftet, og mange av folkestyrets problemer kan etter min oppfatning føres tilbake til dette. I følge Anthony Giddens skyldes demokratiets krise at det ikke er demokratisk nok.

En demokratisk prosedyre må ifølge Robert Dahl oppfylle fem kriterier: 1) velgerne må omfatte nærmest alle voksne (inklusivitet); 2) færrest mulige saksområder skal unndras offentlig-politisk debatt (kontroll med dagsorden); 3) alle skal ha rett til å delta i politiske prosesser, på like fot og med tilnærmet like ressurser (effektiv deltakelse); 4) alle skal ha rett til å innhente informasjon og bruke tid til å begrunne sine standpunkter (opplyst forståelse); 5) alles interesser og stemmer skal veies likt (politisk likhet). (Robert Dahl: Økonomisk demokrati – den neste utfordringen, Oslo 1992).

Hvilke trusler utsettes folkestyret og den enkeltes frihet for i dag? Etter mitt syn er det særlig:
a) Globaliseringen og innføring av tiltak besluttet av overnasjonale organer av typen IMF (pengefondet) som lar de rike blir rikere og lar de fattige betale kostnadene (jf. eurokrisen) samtidig som styrereferater og stemmegivning holdes borte fra innsyn fra offentligheten.
b) De såkalte finansmarkedene og den private og offentlige gjeldsveksten som gjør land og personer til ”gjeldsslaver” nærmest uten rettigheter.
c) Den omfattende overvåkning av personer og dyrking av terrorfrykt. Hva vil for eksempel skje med innhentede opplysninger dersom folk flest finner at de gjeldsopptak og nedbetalingsavtaler som deres regjering har inngått, ikke er legitime og nekter å betale kostnadene (som pensjonsreduksjoner, lønnsnedsettelser, oppsigelser og arbeidsledighet)?
d) Nyhetsmedier hvor salgbarhet betyr mer enn folkeopplysning.

Eller hva mener du?

Økonomi eller demokrati

Grekere raser mot innstramningene, men etter valget i går kommer nye kutt i statsbudsjettet. Valgforskere har pekt på at en koalisjonsregjering må ha betydelig flertall for å ha legitimitet nok til gjennomføre de tøffe reformene (Aftenposten 07.05.12). Reformer betyr her å redusere folks velferd dramatisk, slik EU, IMF, Verdensbanken og andre finansinstitusjoner krever, men som grekere flest selvsagt ikke ønsker. Når kutt i velferden uansett blir resultatet, så hva er da formålet med parlamentsvalget? Så lenge det mangler reelle valgalternativer, kan det ikke ha mye med demokrati å gjøre, for hva skal folk stemme på? Risikerer vi å komme i samme situasjon?

Hellas og andre land i Europa sliter som kjent med store økonomiske problemer. Man må kunne spørre om denne situasjonen er skapt med hensikt fordi finansinstitusjoner og andre jo begrunner sine høye lederlønninger med at deres ledere virkelig gjør seg fortjent til det. Hvis ikke, blir alternativet selvsagt at situasjonen er skapt av lederne uten nødvendig kompetanse og følgelig heller ikke fortjener sine høye lønninger og bonuser.

Et annet tankekors er at EU krever at folk fra 1. januar i år nærmest fritt kan ta med seg laushunder fra Romania og andre EU-land, selv om faren for å bringe med seg farlig smitte er betydelig – hunder med traumer kan også være farlige. Dette må nødvendigvis bety at EU forutsetter at folk flest viser mer ansvar enn myndighetene – og hva blir da myndighetenes rolle?

FN - menneskets beste venn

Hvor dypt stikker moralen i FN-systemet? I et nøtteskall til prinsippet om medlemsstatenes suverenitet. Innblanding i lands indre anliggender ville lagt FN død for lengst. Derfor har FN etter 1945 med tilpasset jus, sedvanlig diplomatiske dannelse og realpolitisk nødvendighet tilpasset seg mord på enkeltmennesker eller grupper mennesker, folkemord, politiske drap og massemord i organisasjonens medlemsland.

Hva snakker vi om? Jo, FN-regimer har massedrept innbyggere i årevis. Det har til nå vært en uangripelig forbrytelse per FN-prinsipp. Folkeretten regulerer nemlig ikke slike bagateller. Det får være grenser. Men angripes vannviddet uten resolusjoner i Sikkerhetsrådet blir det straks en forbrytelse. Verdensordningen går av hengslene. Man blir i villrede. Finjuss og praksis stemmer ikke lenger. Mennesker kan bare slaktes en masse per rådets enstemmige vedtak. Da er fremgangsmåten folkerettslig forsvarlig og moralsk høyverdig.

Hvorfor taler ikke FN med en stemme mot Syria? En vesentlig grunn er at FN-diktaturer og FN-demokratier har forskjellig mål. Kina er verdens største diktatur. Russland langt unna demokratiet med vitale politiske og økonomiske interesser i Syria. Samtlige muslimske stater i verden er totalitære eller autoritære. Alle de nevnte er interessert i at den vestlige demokratiske akse svekkes. Det gir livsrom. Demokratiene ønsker demokratisk utvikling. Despotene overlever bare ved å undertrykke og utrydde. Menneskerettigheter står i veien for dem.

Hvem syns mest synd på hvem? Alltid når demokratiene med USA i front setter foten ned, like fra dannelsen av NATO til i dag, kryr det på boulevardene. Motivene for å fiske i rørt vann er ymse. Noen kommer ikke over at Sovjetunionen åndet ut mot den demokratiske mur i 1989. Andre har blitt forvirret inntil åndenød av sitt forbilde kapitalisten Kina. Uutryddelig europeisk intellektuell lengsel etter noe mer enhetlig enn ustyrlige demokratier dør ikke ut. Men slå heller opp i FNs Human Development Report (HDR) 2002. Der står det at verden mangler demokrati og menneskerettigheter. Man vet også navnet på undertrykkerne. For eksempel statene innenfor Den arabiske liga med om lag 300 millioner innbyggere (med observatørstatus i Syria). Spør du imidlertid FN-sambandet i Norge hvor mange diktaturer som fins innenfor FN, får du til svar at begrepet diktatur er ukjent innenfor organisasjonen.

FN-kompromissets diktatur lammer. Hensikten med fredskonferansene i Haag for hundre år siden, Folkeforbundets og FNs ideer og Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser har vært å beskytte sivile. 1900-tallets massedrap på 169 000 000 ubevæpnede mennesker innenfor statsgrenser viser at FNs rolle må tas opp til vurdering. Når menneskerettigheter brytes på alle nivåer hver eneste dag i tiår etter tiår, så fremstår tidens gateparader mot USA og NATO som en forskrævelse ut i den ytterste fordummelse og fortielse.

Hvor har tidenes moralske passgjengere gjemt seg i lyset fra unevnelige millioner barn, kvinner og menn som har falt og som fortsatt faller i totalitære massegraver?

Uformelle samtaler og demokrati

Østlands-Postens nyhetsredaktør har i en artikkel (6. august) pekt på et forhold ved den politiske kulturen i Larvik, som også diskuteres mange andres steder i Skandinavia. Er det bra eller uheldig at politikere og enkeltpersoner fra næringsliv og samfunnsliv for øvrig møtes til uformelle samtaler?
Les mer…

Demokratisk slitasje

Folkevalgte bekler kommunestyrer, fylkesstyrer, Storting og Regjering. Noen gang i undertall, andre i overtall. Man vandrer fra valg til valg, fra opposisjoner til posisjoner. Det opprettes komiteer og utvalg og underutvalg. Ekspertisen leverer sine vurderinger og forslag i rødt og blått. Feilene er oppdaget. Nu skal alt bli så meget bedre, eller budskapet leveres med tjukke l’er.

Demokratiet fungerer, eller gjør det egentlig det?

Vi bor i et styrtrikt land med liten befolkning. Oversiktlig. Gjennomsiktlig. Nesten alle gikk på skole sammen i en eller annen bygd; i en eller annen småby. Samme universitet. Vi har enhver teknologisk metode innen rekkevidde som kan løse selv det mest kompliserte regnestykke og håndtere saksdokumenter av alle typer på null komma null. Landet flyter i og over av honning.

Likevel; helsekøene øker, mennesker dør der; eldreomsorgen er i en sørgelig forfatning mange steder; sykehus legges ned. Pasienter dør hvert år på grunn av utdatert teknisk utstyr. Skolevesenet strever ennå med å lære seg hele alfabetet. Veiene er dårligst i Europa, nesten verre enn i Belgia som er verst. Det mangler fagfolk på en rekke områder. Listen kan gjøres enda lenger. Mye lenger. Men disse saken er viktigst!

Altså; hvorfor er det ikke mulig å komme dette mangehodete trollet til livs? Mangelfull kvalitet på våre politikere? Mangler ved vårt demokratiske system; har det representative demokrati pådratt seg alderdomssvakheter? Må beslutningsprosesser flyttes ned på lokale planet. Der bredden fra professoral innsikt til idiotisk overbevisning stemmer over hva folk vil og politikerne plikter å gjøre?

Hva mener du? Du har erfaringen. Du er ekspertisen. Du har et medium, et talerør, en talerstol – Internett med alle rettigheter – til rådighet uten sidestykke i historien så langt. Skriv, skriv, skriv! Bare slik kan du forandre.

Teller stemmen din?

Valgkampen er i gang, og det er en utfordring å finne ut hvilket parti og personer man vil gi sin støtte i september. Både i media og privat møter jeg ganske ofte en holdning som tilsier at det er meningsløst å stemme ved valg, fordi det ikke utgjør noen forskjell enten den ene, eller andre styrer. Like galt blir det uansett! Noen av de som ikke vil stemme bruker også argumentet om at det partiet som best støtter deres holdninger er for lite til å stemme på. Det vil uansett ikke få noen innflytelse.

Hvis du faktisk ønsker en demokratisk utvikling av samfunnet, er dette en farlig tankegang som baner vei for en monopolisering av de politiske organer vi alle er avhengig av at stiller opp for oss – framfor systemet.

En sammenligning:
Du er ansatt i en bedrift du synes drives feil, og at ledelsen ikke ser problemene eller er villige til å handle slik at arbeidsplasser og langsiktig planlegging ivaretas. Hva gjør du? Hever lønna og håper på det beste, eller sier i fra om at du har meninger ved å bruke de få mulighetene du har?
Lav valgdeltakelse er ikke bra verken for den som synes systemet er håpløst, eller for den som tror at sitt eget parti uansett vil gjøre det så godt at en ekstra stemme blir overflødig.
Med mindre du er tilhenger av et enevelde basert på at folk godtar det meste; STEM!

Demokrati og byråkrati – nok en gang

Innlegget i ØP (06.06.11) fra Birgitte Gulla Løken under overskriften ”Demokrati og/eller byråkrati” tar opp mange ting. Dette krever egentlig flere tilsvar/innlegg, men jeg velger å komme med et tilsvar under ett.

Birgitte Gulla Løken fokuserer på at jeg tydeligvis ikke hadde forstått forskjellen i form og innhold på et landsmøteinnlegg og et leserinnlegg som jeg hadde valgt å kalle hennes innlegg i ØP (07.05.11). Uansett er vel dette en offentlig ytring? Mener man forskjellig på landsmøtet og i ØP’s spalter? Hva er det velgerne i Larvik ikke skulle lese i så fall, men som Høyres landsmøte kunne få høre?

Videre oppfordrer Gulla Løken Venstre til å bekymre seg over lokaldemokratiets stadig dårligere kår under rødgrønn regjering. Ja, uansett regjering er Venstre opptatt av et levende lokaldemokrati. Lokaldemokratiet er bærebjelken i et levende folkestyre. Et reelt lokalt selvstyre vil kunne skape ulike løsninger basert på ulike behov. Her er vi faktisk veldig enige!

Venstre mener at saksutredninger og beslutningsgrunnlaget må være godt faglig forankret før vedtak fattes. Dette er det byråkratene (de offentlig ansatte, uavhengig av forvaltningsnivå) som skal gjøre for politikerne. Disse er gitt sine fullmakter. At det fra tid til annen må utøves skjønn, er naturlig nok en nødvendighet. Ikke alt er nedfelt i lovverk og bestemmelser. Skjønn utøves også av politikere. Slik må det være når det er mennesker som skal ta beslutninger.

Jeg har Larvik kommunes arealplanbehandling for vel et år siden i friskt minne der et knapt politisk flertall i flere viktige saker foretok avveininger og fattet beslutninger som etter Venstres mening tok lite hensyn til bærekraftig arealpolitikk, gjeldende Plan- og bygningslov og Rikspolitiske retningslinjer. Dette avstedkom både innsigelser og meklingsmøter hos Fylkesmannen. Venstre mener at dette er et godt eksempel på hvordan overordnede myndigheter (både byråkrater hos fylkeskommunen og fylkesmannen samt fylkespolitikere) fungerer demokratisk på en betryggende måte. Nå våren 2011 har det vært forsøk fra et knapt politisk flertall om omkamp på tilrettelegging for mer handelsareal på Faret og også søknad om godkjenning av kommunen som typisk turiststed med flere søndagsåpne butikker. Fylkesmannen I Vestfold har i begge disse sakene satt foten ned.

Det er lokaldemokrati å sikre innbyggernes helse (folkehelseperspektiv). Likeledes er det lokaldemokrati å sikre tilgang til rekreasjonsområder og lekearealer i nærheten av boligområdene våre samt hindre uønsket nedbygging av LNF-områder og i strandsonen spesielt. Vi har verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og et naturmangfold. En skal være på vakt lokalt for at utbyggerinteressene med profitt på kort sikt skal favoriseres og gå utover allmennhetens interesser og hensynet til fellesskapet i et mer langsiktig perspektiv.

Birgitte Gulla Løken siterer, til inntekt for sitt syn, tidligere KrF-politiker og fylkesmann Lars Korvald. Jeg velger her å sitere nåværende fylkesmann i Vestfold, tidligere Høyre-byråd og hennes partifelle, Erling Lae, som uttaler dette i et innlegg i ØP (16.05.11) som et motinnlegg til Gulla Løkens innlegg (07.05.11): ”Ordførerkandidater må gjerne arbeide for systemendringer – det er demokratiets kjerne. Men de kan ikke kritisere offentlig ansatte for å gjøre den jobben de er satt til å utføre.” Videre skriver han: ”Unnlater fylkesmannen å gripe inn, ville det ikke bare være tjenesteforsømmelse, men også et demokratiproblem”.

Helt til slutt vil jeg få presisere at Venstre er et parti uavhengig av særinteresser. Vi forsøker å ivareta fellesskapets og den enkelte borgers beste.

Karin S. Frøyd
Larvik Venstre

Positiv kritikk

Et av de viktigste kjennetegnene på et levende demokrati er at det foregår debatter – ikke bare én debatt i kommunestyret, men mange diskusjoner, over alt. Debatter om hvorfor vi gjør det vi gjør, er mer fundamentale enn diskusjoner om hva vi gjør, om vi skal gjøre det, og hvem som mener hva.
Les mer…