Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord byråkrati

Privatskoler og demokratisk ryddighet

Rolf Aaby i Arbeiderpartiet påstår i leserbrev i Østlands-Posten 26. september at Venstre ved undertegnede i Hovedutvalget for utdanning skal ha uttalt at det ikke er behov for informasjon om eller fra de private skolene i fylket. Bakgrunnen for saken var en diskusjon om det skulle være fylkeskommunal representasjon i privatskolenes styrer, enten fra administrativt eller politisk hold. Under avstemmingen ble det ikke flertall for verken administrativ eller politisk representasjon. Dette mislikte tydeligvis Rolf Aaby.

Under debatten sa jeg at Venstre støtter opp om friskolene (privatskolene) fordi de står for et mangfold og frihet for elever til å kunne velge den skolen som passer best. Jeg sa videre at informasjon og kontroll var ivaretatt uten at det var politiske representanter eller fylkesadministrative representanter i friskolenes styrer. Jeg ville beholde dagens ordning slik den er og er positiv til andre tiltak som dialogmøter for å diskutere felles problemstillinger.

Privatskolene er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen har tilsynsmyndighet. Fylkeskommunens utdanningsavdeling har dessuten allerede administrativt samarbeid med privatskolene på områder som sakkyndige vurderinger, spesialundervisning, innsøking og kvalitetsutvikling. Jeg synes det derfor er mest ryddig og ansvarsbevisst at fylkespolitikerne ikke også sitter i styrene. Da kommer de lett i en dobbeltrolle. Det er også viktig at vi politikere er bevisst vår rolle som folkevalgte representanter og ikke bruker alle muligheter til å skaffe oss verv i styrer og utvalg. Informasjonsbehovet som Rolf Aaby påberoper seg, ivaretar vi best på andre måter.

En annen grunn for Venstre å gå imot representasjonen er hensynet til byråkratiet. Kontroll og informasjon er ivaretatt. Vi skal ikke nødvendigvis bygge opp mer byråkrati.

Karin S. Frøyd, Vestfold Venstre
Nestleder i Hovedutvalget for utdanning

Noe står i veien

I Bøkeskogen har det altså kommet opp en pergola. Et hjørne skjermer for utsikt som ble borte for mange år siden. Saken river og sliter i trekronene på skogens venner. Etter raslingen i løvet å dømme skulle man tro halve skogen har forsvunnet bak takutstikket. Ikke bare et bøketre eller to. Men hva hadde Bøkeskogen vært uten Sundal året rundt? Glade mennesker og sang og musikk og is og cola og utepils og innepils og lutefisk og annen god mat med noko attåt? Jo, en forgjengelig skog full av motbakker og nedoverbakker. Og en scene som i all sin manglende prakt skjemmer. Hadde nå bare pergolaen skjermet for den så.

En annen bygning skjermet også for en eller annen. Skole i god stand som tilfredsstillet undervisning i mange år fremover. Mye penger var i spill. Få den vekk, sa noen. Og vekk ble den. Uten at all nødvendig informasjon ble lagt fram for beslutningstakerne. Silt i byråkratiet. Det kan ha koste oss mange titalls millioner kroner, det lukter muggent av. Velment bedrageri i offentlig sektor helt opp på regjeringsnivå har jo blitt et alminnelig fenomen i Norge, så hvorfor ikke i lille Larvik.

I mange år har Høyre legitimert påstander om dårlige skoleresultater med svak innsats fra lærere. Prestasjonslønn, har partiet mast om. Mer læring for lærerne. Nå har det stilnet. Kommune har ikke råd til å etterutdanne lærerne skikkelig. Staten har ikke råd til å redusere antall elever i klassene eller øke lærertettheten. Det mangler kvalifiserte lærere. Kommunen har i økende grad brukt ukvalifisert personale for å få budsjettender til å møtes. Problem?

Neida, vi bygger store skoler til noen hundre millioner kroner, beroliger politikerne. Da får vi penger til overs til det vi før ikke hadde råd til. Nja, et skolebedrag, spør du meg. Det meste av forskning viser at små skoler egner seg best som læringsarenaer. Og små skoler har vi jo nok av i kommunen. Så hva vet Høyres talsmenn om tidsmessige og fremtidsrettede skolebygninger? Hva vet man om årsaker til god og dårlig læring inne i skolebygninger og i nærmiljøene på utsiden? Vet de i det hele tatt noe av større betydning for norsk skoleutvikling? Vel, slik kunnskap har ikke kommet på trykk ennå. I motsatt fall ville jo norsk skole vært på topp, ikke nær bunnen i europeisk sammenheng.

En eiendomsutvikler ba kommunen om lov til å investere noen titalls millioner kroner. Åh nei, det vil jeg – jeg – ikke ha noe av, sa sjefen for planavdelingen. Plandama sto i veien så lenge at investoren gav opp. Kommunen har andre planer, sier hun. Kan det være derfor at økonomien har havna i grøfta? Byråkratene rår, ikke velvillige kapital som kommunen sårt trenger. Nå har investoren solgt en av eiendommene som kunne ha huset tiltrengt næringsvirksomhet. Abrakadabra! Kjøperen kan bygge hva selgeren ikke fikk lov til! Det river i nesen. Ikke rart at investoren føler seg en smule bedratt, kan det høres ut for.

Selvsagt er det nødvendig å forskjønne Larvik. Et utmerket tiltak. Men når skal frivillige få tid som haster til barnehager med ungene før det blir lyst og kommer hjem etter mørkets frembrudd. Og hvem dekker materielle utlegg i en kommune, der brukere av sykehjemmene snart må klare seg hjemme på egen hånd. Jo, vi er enig i at det kreves mentalitetsendringer, som en av ildsjelene sier. Ære være dem. Det passer jo bra med tanke på samhandlingsreformen. Kommunene har fått ansvaret for å forskjønne oss på kropp og sjel. Mens vi gebrekkelig resirkuleres mellom sykehus med dårlig råd og utrydningstruede kommuner, der vi risikerer å utånde før blekket er tørt på utskrivingspapirene.

Sånn at vi ikke står i veien for noen-.

Om å flytte papir

Larvik kommune har Norges raskeste papirflyttere. Medført mulig rekord i å legge ned et helt sykehjem. Hvor kjapt klarer byråkratiet å reversere avgjørelsen om Rekkevik sykehjem". Eller kommer politiske tommeltotter til å forkludre saken?

Nye løsninger eller eiendomsskatt?

Mange av dagens kommuner, kanskje spesielt i Vestfold sliter med en meget stram kommuneøkonomi. For mange kommuner kommer de neste ti årene til å dreie seg om innføring av eiendomsskatt og store kutt i helsebudsjetter og skolebudsjetter.

Få kommunepolitikere tørr, evner eller ønsker å gjøre endringer i skolestruktur, administrasjon, eldreomsorg og kultur. Det virker som om det er lettere å kaste penger på problemene og håpe de forsvinner like fort som pengene.

Skal man sammenlikne dette med den vanlige mannen i gata blir det som om man i stedet for å storhandle en gang i uka på REMA 1000, småhandler på bensinstasjonen hver dag. I stedet for å endre handlemåten velger man å ta opp forbrukslån og ta fra barnas sparepenger. Svært få vanlige personer gjør dette, men hvorfor gjør da flere kommuner det?

Et av svarene kan være at det er lettere å fordele, forbruke og sløse bort andres penger, enn sine egne. Det er derimot verken smart, fremtidsrettet eller særlig økonomisk.

Dersom man sliter med kommuneøkonomien er sjelden svaret å skattlegge innbyggerne og næringslivet hardere, selv om det kanskje er lettere enn å måtte innrømme at systemet og løsningene man har laget er for dyre, byråkratiske og lite effektive.

Spørsmålet er: Skal vi tviholde på gamle løsninger, innføre eiendomsskatt og kaste penger på problemene? Eller skal vi si nei til eiendomsskatt og finne nye, effektive, pengebesparende løsninger slik at vi slipper å kaste penger på problemene?

André Bråthen
Politisk nestformann
Vestfold Fremskrittspartis Ungdom

Demokrati og byråkrati – nok en gang

Innlegget i ØP (06.06.11) fra Birgitte Gulla Løken under overskriften ”Demokrati og/eller byråkrati” tar opp mange ting. Dette krever egentlig flere tilsvar/innlegg, men jeg velger å komme med et tilsvar under ett.

Birgitte Gulla Løken fokuserer på at jeg tydeligvis ikke hadde forstått forskjellen i form og innhold på et landsmøteinnlegg og et leserinnlegg som jeg hadde valgt å kalle hennes innlegg i ØP (07.05.11). Uansett er vel dette en offentlig ytring? Mener man forskjellig på landsmøtet og i ØP’s spalter? Hva er det velgerne i Larvik ikke skulle lese i så fall, men som Høyres landsmøte kunne få høre?

Videre oppfordrer Gulla Løken Venstre til å bekymre seg over lokaldemokratiets stadig dårligere kår under rødgrønn regjering. Ja, uansett regjering er Venstre opptatt av et levende lokaldemokrati. Lokaldemokratiet er bærebjelken i et levende folkestyre. Et reelt lokalt selvstyre vil kunne skape ulike løsninger basert på ulike behov. Her er vi faktisk veldig enige!

Venstre mener at saksutredninger og beslutningsgrunnlaget må være godt faglig forankret før vedtak fattes. Dette er det byråkratene (de offentlig ansatte, uavhengig av forvaltningsnivå) som skal gjøre for politikerne. Disse er gitt sine fullmakter. At det fra tid til annen må utøves skjønn, er naturlig nok en nødvendighet. Ikke alt er nedfelt i lovverk og bestemmelser. Skjønn utøves også av politikere. Slik må det være når det er mennesker som skal ta beslutninger.

Jeg har Larvik kommunes arealplanbehandling for vel et år siden i friskt minne der et knapt politisk flertall i flere viktige saker foretok avveininger og fattet beslutninger som etter Venstres mening tok lite hensyn til bærekraftig arealpolitikk, gjeldende Plan- og bygningslov og Rikspolitiske retningslinjer. Dette avstedkom både innsigelser og meklingsmøter hos Fylkesmannen. Venstre mener at dette er et godt eksempel på hvordan overordnede myndigheter (både byråkrater hos fylkeskommunen og fylkesmannen samt fylkespolitikere) fungerer demokratisk på en betryggende måte. Nå våren 2011 har det vært forsøk fra et knapt politisk flertall om omkamp på tilrettelegging for mer handelsareal på Faret og også søknad om godkjenning av kommunen som typisk turiststed med flere søndagsåpne butikker. Fylkesmannen I Vestfold har i begge disse sakene satt foten ned.

Det er lokaldemokrati å sikre innbyggernes helse (folkehelseperspektiv). Likeledes er det lokaldemokrati å sikre tilgang til rekreasjonsområder og lekearealer i nærheten av boligområdene våre samt hindre uønsket nedbygging av LNF-områder og i strandsonen spesielt. Vi har verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og et naturmangfold. En skal være på vakt lokalt for at utbyggerinteressene med profitt på kort sikt skal favoriseres og gå utover allmennhetens interesser og hensynet til fellesskapet i et mer langsiktig perspektiv.

Birgitte Gulla Løken siterer, til inntekt for sitt syn, tidligere KrF-politiker og fylkesmann Lars Korvald. Jeg velger her å sitere nåværende fylkesmann i Vestfold, tidligere Høyre-byråd og hennes partifelle, Erling Lae, som uttaler dette i et innlegg i ØP (16.05.11) som et motinnlegg til Gulla Løkens innlegg (07.05.11): ”Ordførerkandidater må gjerne arbeide for systemendringer – det er demokratiets kjerne. Men de kan ikke kritisere offentlig ansatte for å gjøre den jobben de er satt til å utføre.” Videre skriver han: ”Unnlater fylkesmannen å gripe inn, ville det ikke bare være tjenesteforsømmelse, men også et demokratiproblem”.

Helt til slutt vil jeg få presisere at Venstre er et parti uavhengig av særinteresser. Vi forsøker å ivareta fellesskapets og den enkelte borgers beste.

Karin S. Frøyd
Larvik Venstre

Ukultur

Så har det skjedd igjen. Ukulturen gjentar seg. En toppbyråkrat har tatt seg til rette på byens torg. Sagd ned trær uten å snakke med andre enn seg selv.
Les mer…

Med blanketter bygges landet!

Forleden dag mottok jeg noe så gammeldags og eksotisk som et rekommandert brev. Slike brev kan jo inneholde så mangt, det kan være verdisaker, stevninger, forliksklager eller skumle brev fra advokater. Mitt brev inneholdt imidlertid ingen av disse delene. Den inneholdt standardblankett 5154: ”Nabovarsel”.
Les mer…