Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord ap

Mer sosialisme med Støre

Snart skal Støre lede opposisjonen på Stortinget. Vil han erkjenne Aps og de rødgrønnes manglende evner til å løse sentrale problemstillinger innenfor miljø, forsvar, samferdsel, skole, sykehusvesen og eldreomsorg? Eller vil den nyutklekkete sosialdemokraten forsvare Aps håndtering, som i flere tiår har ført til økende politikerforakt via uløste problemer som berører folk flest før eller siden?

Støre vil knytte sin politikk nærmere opp til LO, skrev Dagsavisen 20.ds.. Det signaliserer å dreie Ap mot venstre slik SV, Sp og Aps venstreside arbeidet iherdig for i flertallsperioden. En slik utvikling vil neppe friste V og Krf til å regjere sammen med Ap. Men gjerne må Støre synge Internasjonalen på klubbmøter over det ganske land i stedet for bordverset. Det forrige forsøket på mer sosialisme i Norge førte jo de blå-blå inn i regjeringskontorene. Akkurat det har de fleste merket seg.

Den kommende partilederen syns å ha glemt dette avgjørende moment i sin iver etter å få aksept på det sekulære Gølvet. Støre er eliteutdannet i Frankrike (elitismens hjemland), kristen og mangemillionær med arbeidslivserfaringer bare svært høyt oppe i vårt politiske og byråkratiske hierarki. Det minner ikke mye om annet enn teoretisk kjennskap til at i ditt ansikt sved skal du ete ditt brød i fjorder og bygder. Derfor smaker det sentralisering, når Støre vil satse på byene i Norge med Aps politiske hovedbudskap.

Jonas Gahr Støres veltalenhet vil kle han som opposisjonsleder. Men retorikk kan somme tider overskygge budskapet. Samarbeidsvisjoner er ikke det samme som praktisk og økonomisk handlingsrom i posisjon. Noe selv Frp har lært seg på kort tid. -Og det partiet har jo hatt grasrotkontakt som få andre.

Konge på Ap-haugen

Jeg spiller på lag med familien, partiet, tillitsmennene, de som velger Ap og alle de som kan tenke seg det, sa Støre til NRK Dagsrevyen mandag den 19.ds.. Bortimot en million mennesker.

Lagspiller, lagspiller, lagspiller…

Alene, på toppen av Hallingskarvet langfredag, med utsyn over en femte del av kongeriket. Der tok Støre beslutningen om at han ville takke ja for tilliten og la seg innstille som ny Ap-leder, sto det i Dagsavisen 20.ds..: -Store beslutninger fatter jeg best slik – ute og alene, smilte Støre til journalisten.

Støre lot seg ellers avbilde av avisa på vei til møtet med valgkomiteen som gikk med T-banen. Kan vi se fram til at skieentusiasten Støre kommer på trykk på trikken på vei til Nordmarka ved første snøfall iført nikkers og anorakk?

Jonas Gahr Støre er en dyktig fyr. Men arbeidsmann har han aldri vært. Hans suksess kom som utenriksminister – på reise i utlandet. Der sto han på særlig god fot med den russiske utenriksminister Lavrov. Bare kameratslig lutter glede og smil over damask og vodka. Hva tenker Støre nå om mannen som forsyner Syria med våpen som har avlivet titusener og jaget millioner på flukt – noen helt opp til Larvik.

Støre ble helseminister. Der gjorde han seg også usynlig på stadig reise for å sette seg inn i helsenorge. Ingen ting kom ut av den virksomheten. Bortsett fra at populariteten sank i møte med norsk og jordnær virkelighet. Å rydde opp i helsa vår er noe ganske annet enn å snakke fransk med europeiske statsledere, dele ut milliarder bistandsmidler og fortelle Hamas hvor uenig han er med Israel.

Nå skal Støre bedrive norsk politikk i Norge for å tilfredsstille norske velgere. Det blir et tøft lagspill på valen. -Særlig om han må bestige en fjelltopp når store avgjørelsen skal fattes.

Politisk lederskap

Ved flere anledninger har medarbeidere i Jens Stoltenberg sitt nærvær sådd tvil om Stoltenberg sine lederegenskaper som statsminister. Tvilen syns i aller høyeste grad berettiget. Han har ledet en flertallsregjering i åtte år uten synlige forbedringer på de fleste områder:

Investeringer i forskning, utdanning og innovasjon skranter. Skolene har ikke hatt særlig framgang. Helsekøene vokser. Mange gamle dopes fortsatt ned i offentlige institusjoner. Vesentlig infrastruktur henger og slenger. Påvirkning på internasjonalt miljøarbeid preges av statlig dobbelmoral: Regjeringen snakker veldig høyt om utslippsreduksjoner av co2. Samtidig er vi en av verdens største nettoeksportører av olje og gass, de verste årsaker til miljøforstyrrelser. Aps venstreside har sammen med Sp og SV fått for stort handlingsrom, også i utenrikspolitikken. SV fikk lovfestet barnehageplass til alle, og brukte over tjue milliarder på det. Å lovfeste retten til sykehjemsplass for gamle og syke på samme måte er man ikke i nærheten av.

Manglende beredskap 22. juli er et ansvar mange tidligere regjeringer må ta. Mest ansvar faller likevel på Ap, partiets venstreside og norsk venstreside. Ressurser til politi-og militære innsatsstyrker og etterretning har ikke akkurat vært budsjettvinnere i årenes løp. En gummibåt og et politihelikopter på bakken med pilotene på ferie høres uskyldig ut. Men operativt utstyr og bemanning i luften og til vanns kunne ha reddet liv den dagen. For ikke å snakke om hva et dysfunsjonelt operativt system i de fleste ledd betød i en kritisk fase.

Regjeringen Stoltenberg skulle meddelt sin avgang senest i de nærmeste dagene etter 22. juli. Det hadde vist politisk og moralsk lederskap.

Det siste åtte årene har gått med til å vedlikeholde trepartisamarbeidet. Det har heller ikke Jens Stoltenberg lykkes med. Nå sliter han med å redde stumpene. De tre partiene vandrer ikke akkurat arm i arm for tiden. Sosialisme til venstre for Ap har velgerne fått nok av. Det forstår jo Stoltenberg nå, men burde forstått det før han tok SV og Sp inn i varmen. Selv ikke millionene fra LO redder de rødgrønne denne gangen.

Jens Stoltenberg er en av Europas største ledere, sier Jonas Gahr Støre til VG. Vel, det skal jo ikke mye til EUs vaklende økonomiske, sosiale og politiske situasjon tatt i betraktning – og et Norge der de største klumpene flyter øverst i et hav av olje. Gahr Støre kan jo takke sin gamle kompis for sin politiske karriere. Etter at han ble helseminister har Jonas Gahr Støre vist seg som en middelmådig politiker: Prat, prat, prat.

Einar Gerhardsen snur seg i grava.

Hvor går Bast?

Herremenn i Høyre fikk blåveiser så det holdt; blåere ettersom nederlagene markerte seg. Noen har utspilt sine kommunalpolitiske roller til høsten.

Det borgerlige flertallet holder seg i Larvik. Meningsmålinger presentert i ØP 18. ds. viser at kvinnfolk med tæl og fremsynt ungdom gjorde rett. Det er lov å prøve seg. Om lokal skole, eldreomsorg og industri-og handelsutvikling blir bedre i årene fremover gjenstår å se. Rødgrønne statlige pengeoverføringer taler ikke til entusiastenes fordel.

Blir Larvik rødt eller blått til høsten? Hallstein Bast vil ikke ta stilling til side. Bast sier Venstre skylder velgerne en ting: Det er å fortelle dem akkurat hvilken politikk partiet kommer til å føre. Høres kompromissløst ut i politikkens beste forstand. For min del tror jeg Bast går dit mulighetene for å bli ordfører blir størst. Posten har vært Bast sitt prosjekt i mange år. Nå et økende dilemma, ettersom det på høyre-og venstresiden peker seg ut sterke ledere til stillingen.

Hallstein Bast velger nok borgelig side, slik han antydet til ØP. Samarbeide med SV og Rødt passer neppe et sosialliberalt Venstre(for eksempel får jo all kapitalisme Rødt til å se rødt om det marxistiske partiet kommer i posisjon). Det burde Bast sagt klart fra om før valget til høsten.

Mye gjort, alt gjenstår!

Den rød-grønne regjeringen la onsdag fram sin fem-årsrapport på måloppnåelse i forhold til Soria-Moria II-plattformen. Regjeringen har fått til svært mye på flere områder. I en tid hvor opposisjonen spår dommedag dersom alt som gjenstår ikke ble gjort i går, kan det være betimelig å kort oppsummere noe av det som er gjort.

Full barnehagedekning har vært et politisk mål i 30 år. Regjeringen har sørget for at det har blitt virkelighet, tross Høyres advarsler om for rask utbygging.

Regjeringen er den første som har fulgt opp nasjonal transportplan med de midler som trengs. Den har gitt 11 mrd mer i sin første periode enn det Bondevik II-regjeringen foreslo. Vestfold har parallelle utbygginger på vei og bane og vil om få år bli det første fylket med firefelts riksvei. Larvik vil få sin miljøtunnel, Holmestrand vil få sin fjell-stasjon og vi vil snart se nye Flirt-tog på Vestfoldbanen.

Realveksten i kommuneoverføringer har vært 47 mrd kr de siste fem åra. Det har sørget for nye årsverk til skoler og omsorgstjenester. I Vestfold har kommunene kommet bedre ut enn før på grunn av nye fordelingsnøkler. Mange kommuner sliter fortsatt – men tenk da på at Høyres Svein Flåtten innrømmer at en blå regjering vil bety mindre penger for Vestfold-kommunene! En satsing på ekstra leksehjelp i grunnskolen ville for eksempel vært utenkelig med mindre overføringer.

Regjeringen har også gjort mye for arbeidsmarked, næringsliv og helsevesen. Vi har Europas laveste arbeidsledighet, men jobber fremdeles hardt for å få enda flere i arbeid. 9000 deltar i kvalifiseringsprogrammet. Den har lagt fram pensjonsreformen som vil tilpasse arbeidsmarkedet til økt levealder og en samhandlingsreform som vil bety et mer forebyggende helsevesen som setter brukeren i fokus. Vi har samtidig klare ambisjoner om et omsorgsløft basert på en verdighetsgaranti. Eldre skal få den hjelpen de trenger, enten det er hjemmehjelp, omsorgs- eller sykehjemsplass.

Politikk er, og skal være, et utakknemlig virke. Mye er gjort, men alt gjenstår. Vi er glad for at regjeringen bygger ut fellesskapet vårt med fremtiden i sikte.

Sonja Mandt, Vestfold Ap
Lars Egeland, Vestfold SV
Hilde Hauge, Vestfold Sp

Ap, Sp, Sv