Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord ansvar

Den sårbare mannen?

Reservasjonsrett for om lag to hundre leger av fem tusen raser. Sannsynligvis også på arbeidsplasser og omkring hjemlig bord. Stakkars sårbare kvinner, gjenlyder den mediale samfunnsrøst. Urokkelig, moralsk fortreffelighet. Ikke en gang informasjon som i forkant forteller om hvilke leger som reserverer seg hjelper. Hva er politisk og moralsk fundamentalisme i seg selv og saklig om ikke dette standpunktet.

Det svake kjønn? Men ingen snakker om den sårbare mannen. Abortlovens missing link. Ikke-vesener er selvsagt ikke sårbare. Mennenes røst har vært uhørlig siden 1978. Så finnes han kanskje ikke; den sårbare mannen? Er det han som ligger mest bak avgjørelser om ca. 15000 aborter per år siden 1978?

Abort som familieplanlegging er helt uakseptabelt, skrev Aftenposten på lederplass her om dagen. Redaktøren overså imidlertid at det tradisjonelle familiebegrepet i stor grad er forvitret. Samboerskap er den nye orden. Kanskje er det slik at reduserte forpliktelser i samboerskap har hulet ut ansvarsbegrep og samliv? Og bruker abort som grei familieplanlegging. Lett å flytte sammen og lett å skilles.

Men altså; fins den sårbare mannen?

Ansvarsfraskrivelse og populisme

Her i gården sanerer vi gammelt og fullt brukbart. Fortidsminner og skolebygg. Kassa er bunnskrapt. Noe må jo også Larvik kommunes eiendomsforetak (LKE) – der det mangler både bygningsteknisk og økonomisk kompetanse, skal vi tro de som kan sånt – ha å bestille ved siden av å krangle innbyrdes og spytte blod offentlig. Og for et par år siden ble det fredede garnisonssykehuset i Stavern ført opp på salgslisten til rådmannen. Kulturell mishandling, for å si det sånn. Men så er jo heller ikke eldreomsorgen prioritert i kommunen. Skitt la gå; hvorfor bry seg med hus som kommer til å ramle ned før eller siden.

Politikerne har hatt rikelig tid og anledning til å kurere den langsomme årelatingen med litt handlekraftig kirurgi. Men for ei uke siden ble det holdt visning på skadestuen. Klokkene ringte for det gamle hospitalet. Ordfører og varaordfører, kommunens Tuppen og Lillemor, rykket feberhet ut og la saken på is etter at man har hatt muligheten til å stoppe salget i hele to år! Lillemor sier til avisa, at det ikke er ofte politikerne ønsker seg noe hos LKE. Utsagn og utrykning tyder lite annet på en enn ansvarsfraskrivelse og populisme hånd i hånd.

Velfortjent gratulasjon til ildsjelen Ragnar Kristensen og Fortidsminneforeningen. Saken skal opp i kommunestyret den 13. februar. Har politikere og byråkrater rukket å bli bedre kjent med hverandre på Tjøme innen da? I familiær atmosfære burde det i så fall ble enkelt å sørge for nok vann på brannstasjonen i Stavern til å islegge salget av hospitalet for godt.

-Ingen skal komme og si at brannvarslet kom for sent

Barnevernet må da være folkelig!

Ser i avisa at barnevernet sier at besteforeldre ikke kan være sammen med et barn fordi det blir stressa og ukjente skaper usikkerhet!

Det får da være måte på. Her har vi besteforeldre oppfostret våre barn til å gi ømhet,omsorg og kjærlighet til våre nærmeste.
Besteforeldrene har krav på å få lov å gi kjærlighet og vise at det er flere enn foreldrene som er snille og gode.
Det skal da bare mangle at ikke så mange som mulig kan gi omsorg og kjærlighet til et barn, det er ihvertfall ikke noe eksklusiv ting som bare foreldre får lov til.

Skal vi besteforeldre ikke få lov til å klemme, varme og susse på barnebarn ????

Nei, barnevernet må da bruke hue. Da ville ikke jeg vært barn eller barnebarn av et medlem i barnevernet. Åssen mellommenneskelige forhold ville vi få i vårt samfunn da????

Nei, man må vise at vi bryr oss, kjærtegn og klem trenger vi alle. Selv vi som er i middagshøyden.

Barn/unge trenger ansvar og omsorg, vi voksne trenger omsorg !!!!!

La unge foreldre få være akkurat unge foreldre, de trenger noen ganger veiledning, for vi har ikke noe skole å utdanne dem på annet enn livets og erfaring som kommer med åra.

Hvem har ikke gjort feil ????

La unge foreldre få prøve seg. Av og til må det være lov å trå feil også, men barna vet at det ligger kjærlighet på lur bestandig.

Jeg elsker mine barn og barnebarn, kunne dø for dem!

Hvis det stemmer alt som står i artikkelen om det unge paret på 16/17, trenger vi nye koster i barnevernet!!!

En god klem til alle som tør å vise kjærlighet til medmennesker!

Tor Løberg

Stoltenberg hadde ansvaret

Statsminister Jens Stoltenberg sloss for sitt politiske liv og ettermæle. Prosessen startet den 23. juli 2011. Da forsto statsministeren og hans rådgivere at ansvarsbegrepet kom til å stå sentralt. Man måtte velge mellom to onder: Meddele Regjeringens avgang. Det ville umiddelbart ødelegge Stoltenbergs nasjonale og internasjonale anseelse: Statsministeren som innrømmet ansvaret for at nasjonale og lokale sikkerhetsopplegg ikke fungerte, og slik førte til ødeleggelsene av regjeringskvartalet, drapene der og massemordet på Utøya.

På den annen side; holde seg i båten, ro og håpe på at den bar. Rosetog og kjærlighetsbudskap og aldri mer, aldri mer. Slik hamlet Stoltenberg seg gjennom den første tiden etter terroranslaget. Statsmannskunst og handlekraft, men i realiteten et velredigert pliktløp det ville ha tilkommet enhver politisk leder av et demokrati å utøve i en slik situasjon.

Stoltenberg var selvsagt klar over at en frittstående kommisjon måtte settes til verket. Det ville svekke statsministeren mindre enn om kommisjonene ble regjeringsoppnevnt. Han visste samtidig at undersøkelser ville avdekke egen, departementers og andre institusjoners roller på godt og vondt. Beslutningsvegring som sterkt hadde bidratt til omfanget av tragedien. Antakelig ble strategien lagt allerede da av statsministeren og han rådgivere: Innrøm ansvaret, men gå ikke av. Få andre reelle syndebukker frem slik at du reduserer lyset mot deg selv. Vann ut. Se så folket i øynene og si at du er mann for å rette opp alle feilene fra i går.

Roser og kjærlighetssanger og en anstendig rettssak med tilpasset dom hadde virket. I dag innrømmet statsministeren for åpen mikrofon at 22. juli 2011 var hans ansvar. Uten at stemmen dirret et sekund beklaget han og forsikret oss med malmrøst, at han også tok ansvaret for å trygge oss mot ny terror. Det kunne Stoltenberg trygt gjøre ettersom folket i meningsmålinger allerede hadde frikjent han. Strategien hadde lyktes perfekt.

De neste rundene kommer til å stå i Stortingets kontroll-og konstitusjonskomité. Høyres Erna Solberg satte fingeren på de aller ømmeste punktene i dagens kommentar til redegjørelsene fra Regjeringen: Problemstillingen er ikke hva man tenker å gjøre med omfattende svikt avdekket i kjølvannet av 22. juli. Poenget er hva man ikke gjorde før det tidspunktet. Her viste Solberg særlig til PSTs advarsler til Regjeringen i 2007 om at det var minst femti prosent sjanse for terroranslag mot Norge innen tre til fem år. Da Stoltenberg repliserte Solberg, framsto han for første gang under sin forsvarstale som presset. Manus og virkelighet stemte ikke helt overens.

Stoltenberg klamrer seg til en maktposisjon han ikke maktet å fylle da det mest krevdes. Overlever han rundene i kontrollkomiteen? Det kommer an på. Mellom annet hvor hårfint skyldfordeling mellom syndebukker balanseres og aksepteres, om regjeringen på noe punkt har feilinformert Stortinget og nye meningsmålinger ettersom saken ruller videre. Tidligere regimers håndtering av kritikkverdige forhold som kommisjonen nådeløst avdekket, teller med. Uansett kleber tragedien og manglende ansvarstaking før den 22. juli 2011 i all framtid ved statsminister Jens Stoltenberg.

ØP kamuflerer statsministeren

Statsminister Jens Stoltenberg får knallhard kritikk for ikke å ha sikret regjeringskvartalet mot terror. Noe ØP utelater helt i sin artikkel om kommisjonsrapporten. Partitilhørighet lever i beste velgående.

Stoltenberg skulle gått av den 23.11.2012 og bevart respekt for norsk politikk og sitt eget parti. Partiet vil stå seg på at statsministeren trer tilbake selv om ingen kandidater peker seg ut til å overta. Jonas Gahr Støre er diskvalifisert etter å ha befordret nettverksvenner inn i gunstige posisjoner med ditto utbytte.

Det politiske spillet

Gi oss makt, og vi skal lede dere inn i lykkeland. Det var budskapet i fjor som i alle tidligere år. Velgerne blir aldri lei av å høre at de skal få mer salt i maten til neste år; politikerne aldri beskjemmet over å omgå sannheten med et smil fra andre siden av gata i valgtider. Og godt har vi fått det, vi som har det for godt fra før av. Men før eller siden går det galt. Larvik kommune er satt under administrasjon. Våre politikere har sviktet. Fylkesmannen sitter med bukta og de løse endene minst et par år fremover. Det var partiene klar over da de lovet oss skole og eldreomsorg i gull og grønne skoger i bytte for lederskap:

Deretter iverksatte man ”Enhetsoptimalisering” for å redde troverdigheten. Alle partier skulle delta. Kommuneøkonomien bringes i likevekt. Uansett farge; nødvendig og riktig fordi alle partier hver på sin måte og samlet har bidratt til å kjøre lokale felleskapsverdier i grøfta. Frem fra steinene, som et økende politisert byråkrati stadig snur, berges saker og ting. Gi meg solen, mor! Redningsoperasjoner iverksettes med en handlekraft det lukter politisk spill av.

Vi venter ikke spent på om solen skal stå opp. Det vi venter på er hvem som tør helbrede pasienten. Hvem tør ta belastningene for kommende nedskjæringer i helse, omsorg og skole og bidragene til fattigdom. Allerede får vi innblikk i det politiske spillet under utvikling. Frp gambler høyt ved å unndra seg mest mulig deltakelse og ansvar i optimaliseringsprogrammet. Hovedmotstander Venstre har i årevis mislykkes med skole og omsorg. Klarer man ikke å komme i mål til neste valg blir Venstre enda mindre enn i dag mens Frp øker sin oppslutning. I motsatt fall havner Frp på sidelinjen med Svarteper i armkroken mens Venstre får ordføreren. I politikken er jo alt mulig.

Undervurder ikke politikerne, sa Hallstein Bast til ØP for en tid siden. Bast burde heller sagt at vi alt for lenge har overvurdert politisk innsikt og handlekraft. Erfart ved synkende valgdeltakelse Parodiert ved å avskaffe måltider og sosialt samvær for eldre mennesker; et mesterstykke av politisk avmakt. Alle partiene må ta et samlet ansvar for å bringe kommuneøkonomien på kjøl igjen. Det forventes handling. Tiden for ideologisk tåketale og politisk spill for galleriene er satt under administrasjon. Mellomkrigstiden griner mot oss.

Hva slags barnevern vil Larvik ha?

Jeg jobber ved barneverntjenesten i Larvik og ser med stor frustrasjon på at vi blir pålagt å kutte ned på tiltak uten at konsekvensene blir tilstrekkelig utredet, at vi som en følge av ansettelsesstoppen i kommunen ikke får ansatte vikarer eller erstatte folk som slutter – med alt det innebærer av slitasje for de som er igjen, og ikke minst – at de barn og unge som er i behov av våre tjenester igjen og igjen blir utsatt for den hjelpeløsheten og ressursmangelen som det offentlige representerer.

Barneverntjenesten i Larvik har gjennom mange år jobbet målrettet og hardt for å utvikle tjenesten i positiv retning. Vi er anerkjent landet over får vårt arbeid med enslige, mindreårige flyktninger. Først nå ser vi resultatene av flere års innsats overfor ungdommer i ettervern, og vi kan med stolthet melde at “våre” ungdommer studerer på høyskole, fullfører yrkesrettet utdanning og starter opp i jobb. Og det gjelder de fleste! Også her har landet forøvrig sett hen til Larvik når det snakkes om hva et godt ettervern er.

Vi kan alltid bli bedre, noe vi har kontinuerlig fokus på. Vi har engasjerte og flotte medarbeidere som gjør en innsats langt utover det som kan forventes. Samtidig er det et krevende yrke og det er en kjent sak at det er stor gjennomtrekk av ansatte. Barneverntjenesten kritiseres stadig, og noen ganger med rette, og det er grunn til å stille spørsmål ved om det vi gjør er den beste måten å bruke ressursene på. Men vi vil være med i prosessen, og vi ønsker å bli hørt. Vi møter hver dag barn, ungdom, foreldre, fosterforeldre og andre som trenger vår hjelp og som har behov for mer enn det vi kan tilby.

Hvilket barnevern vil Larvik ha? Det må hver og en være med på å bestemme. Ta ansvar – involver deg