Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for stikkord stavern

La Wassilioff satse!

Å drive innenfor reiselivsbransjen i Norge er ikke lett. Selv om Stavern med sin unike beliggenhet har et fortrinn fremfor andre destinasjoner i Norge, må vi huske at sesongen er kort. Når lokale næringsdrivende innenfor reiselivssektoren ønsker å satse, gjør derfor vi politikere klokt i å lytte med et åpent sinn.

I et typisk turistområde som Stavern er det vanskelig å skape aktivitet som varer året rundt, også utenfor de typiske turistperiodene. For at man skal få til slik aktivitet, er man helt avhengig av å få mest mulig ut av det lukerative markedet i sommermånedene. Vi har i Larvik mange næringsdrivende som er flinke til å utnytte dette markedet, og derfor har vi en av Vestfolds flotteste dagligvarebutikker på Søndersrød, og ett av Vestfolds beste bakerier i Nevlunghavn. Hvorfor skal ikke Stavern kunne få et av Vestfolds flotteste hoteller i Wassilioff?

I over 170 år har Wassilioff spilt en avgjørende rolle i Staverns reiseliv. Høyre ønsker at hotellet også i fremtiden skal blomstre, og tiltrekke seg nye turister til kommunen. Da må vi gi hotellet de rammebetingelsene det trenger for å kunne utvikle seg.

Kronprinstomta i Stavern er fin slik den er i dag. Den knytter Stavern by sammen med sjøfronten, og er populær både for turister og fastboende om sommeren. Det er imidlertid min overbevisning at en restaurant på en del av dette området ytterligere ville styrke dets attraktivitet. Jeg noterer meg rådmannen også hadde denne innstillingen inn mot planutvalgets møte tidligere denne uken. Der skjedde imidlertid det forunderlige at partiene på venstresiden – som trofast følger rådmannens innstilling ved nær sagt enhver anledning der rådmannen er kritisk eller negativ til utbygginger – avvek fra innstillingen. Da planutvalgets stemmer ble talt opp var det kun Høyre og Fremskrittspartiet som var udelt positive til Wassiloffs prosjekt.

Vi får håpe at flertallets negative innstilling ikke har skremt driverne av hotell Wassilioff fra å gå videre med sine planer. Til høsten er det valg – og kanskje valget vil gi et politisk flertall som er mer positive til utvikling i Stavern. Ett er i alle fall sikkert; om vi ønsker at hotell Wassilioff skal være navet i Staverns reiselivsnæring i fremtiden, må vi politikere gi hotellet de rammebetingelsene det trenger.

Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle
Kommunestyrekandidat, Larvik Høyre

KULTURSENTRALISERING

Bjørn Melleby, Stavern

Foto/Bjørn M. – Konserten med jazzfunkbandet Haakon Graf Band ble jazzklubbens siste gig. Fra venstre Hans Mathisen/git, Per Mathisen, bass, Erik Smith/trommer/ fabelaktige jazz& soulsangerrinne Noora Noor og kapellmester Haakon Graf/keys.

Larviks entusiastiske jazzklubb, `JAZZ I STAVERN´ er historie etter nær 40 konserter med toppmusikere på Gule Galleriet i Stavern. Jazzskuta grunnstøtte når `Bølgen´ feide oss på land og Larvik kommune tok bånnpluggen i vårt helårs kulturtilbud i kystbyen. ´Kulturkommunen´ er blitt en attraksjon fattigere; en utfordring til kommende kulturplan.

Siden oppstarten høsten 2011 har jazz-Norges fremste musikere og vokalister levert fabelaktige musikkopplevelser vår intime jazzscene på Det Gule Galleriet i Norges minste by. Som initiativtaker og klubbleder kan jeg nevne i fleng storheter som Arild Andersen, Karin Krog, Ingrid Olava, Hilde Louise Asbjørnsen, Dag Arnesen, Bodil Niska, Hot Club de Norvege, Ellen Andrea Wang, Pål Thowsen, Noora Noor, Haakon Graf, Petter Wettre, Tord Gustavsen, Staffan William-Olsson,Terje Gewelt, Guro von Germeten, Frøydis Grorud, Morten Gunnar Larsen, Hedvig Mollestad, Jon Larsen, «The Real Thing», Hans, Ole, Nils & Per Mathisen – og en rekke andre toppmusikere. Alle høyt skattede artister i norsk og internasjonalt musikkliv og som har begeistret et entusiastisk publikum på vår etterhvert viden kjente jazzscene i ´kystens smilehull´. Den nasjonale jazzorganisasjonen «Norsk Jazzforum» har da også gjentatte ganger berømmet `Jazz i Stavern´ som et viktig spillested for norske jazzmusikere som digget å besøke vår trivelige kystby.

Jazzstyret med Thore, Tom Lasse, Laila, Bente, Tormod, Eva og undertegnde har gjennom årene nedlagt hundrevis av ubetalte dugnadstimer i fem intensive jazzsesonger i godt samarbeid med Caroline og hyggelig personale på Det Gule Galleriet. Men etpar tapskonserter forrige høst hvor vi kolliderte med andre konserter i Larvik og med underskudd som konsekvens, valgte Larvik kommune å sparke bein under jazzsatsingen da søknad om hjelp til et akkumulert underskudd ble avvist i kjølvannet av at vi overraskende ikke fikk vårt årlige støttebeløp fra Norsk Kulturråd. Vi var ved veis ende. En´smal´ musikksjanger som jazz/rytmisk musikk fordrer en viss offentlig støtte i vår kommersielle underholdningstidsalder, ellers er den lokale kultursatsing ikke liv laga. Det har vært spesielt tungt å måtte avvise honorarkrav fra musikere som har musikken som levebrød, men kassa er dessverre tom!

Rosende ord var imidlertid ikke mangelvare fra Larviks politikere; – Det er ressurspersoner som deg og dere som gjør at vi har et rikt kulturliv i Larvik og som er så viktig både for våre innbyggere og sommergjester, og med god bredde i tilbudet. Takk for det og stå på videre!, skrev ordfører Høiseth i fjor. – Jazz i Stavern er Larviks jazzmetropol, uttrykte tidligere kultursjef, Odd Terje Lysebo og høystemt kurtise ble skjenket av Venstres Hallstein Bast, som dro sammenlikninger til New Yorks berømte `Blue Note´ jazzklubb etter konsertbesøk på Gule. Men ´preik´ uten cash har som kjent begrenset effekt overfor barske kreditorer da vi gjennom ØP inviterte til «Skippertak for Jazz i Stavern». Tiltross for lovnader fra varaordfører Bast om underskuddsgaranti slik flere kulturkommuner praktiserer for ´smale´kultursatsinger, ble en ekstraordinær bevilgning på 40.000.- som ville brakt oss over kneika, avvist kommunestyrebehandling. Nei, ´look to Sandefjord´ som ivaretar den lokale jazzsatsing langt mindre stemoderlig når de jevnlig bevilger friske kroner i forkant av «Konsertkameratenes» jazzarrangementer.

Bølgen suger det meste av Larviks kulturbudsjett. Prestigeprosjektet med en rekke heltidsansatte under Andreas Gilhus dyktige ledelse. Så absolutt et dynamisk og veldrevet kulturhus etter fem års drift, men som ikke overraskende, er blitt en effektiv «støvsuger» når det gjelder bevilgninger, arrangementer og oppmerksomhet. Intensjonen fra lokalpolitikere dengang man vedtok å bygge kulturhus i Larvik, var jo at `Bølgen`også skulle være en katalysator for et levende, lokalt kulturliv i hele Larvik! Alle lokale lag og foreninger som driver på frivillig basis skulle ha råd til å benytte kulturhuset til egne arrangementer når Munken dengang ble nedlagt. Dessverre er dagens virkelighet langt fra slike rause kulturelle ambisjoner. Jazz i Stavern tapte stort på å arrangere `Mestermøte´ med de fremste jazzmusikerne i Norge på Sanden scene forrige høst. Alle ekstraomkostninger som i etterkant ble fakturert fra Bølgen bidro sterkt til vår konkurs. Kulturpolitiske festtaler stemmer altså dårlig med virkeligheten for lokale kulturarrangører i Larvik. Konsekvensen er en betydelig sentralisering av Larviks kultursatsing og som fylkesordfører Per-Eivind Johansen neppe har fått med seg da han nylig utropte Larvik til Vestfolds viktigste kulturkommune. Denne åpenbare utfordring bør være sentral i Larviks nye Kulturplan. Storkommunen består som kjent av en rekke lokale lokalsamfunn som alle trenger levende musikkopplevelser! – Jazzklubben hadde planer om å utvide virksomheten med rytmiske jazzopplevelser for såvel barn og pensjonistene i Larvik. Gledespotensialet med å få barnehager og daffe gamlehjem til å svinge, er uttømmelig!

`Jazz i Stavern`er dessverre ikke alene om å gå ad undas som lokale kulturoperatør i kjølvannet av `Bølgen`. Den trivelige kultursatsingen på Larvik museum, `Fanny Langestrand Cafe´ avholdt gravøl i fjor høst. Musikkblomsten på Larvik stasjon `På Sporet` sporet av året før. Også andre lokale satsinger har gått inn eller sliter tungt pga. kommunale bevilgninger ensidig til `Bølgen` – en uheldig konsentrering av kulturlivet i storkommunen Larvik. Et dominant kulturhus som er blitt så ´cocky´ at vi ubetalte kulturpiloter ikke engang får henge opp våre arrangementsplakater i lobbyen på vårt felles kulturhus. Og når `Bølgen` med sine økonomiske muskler i økend grad også satser på et bredt spekter av jazzkonserter, er grunnlaget for helårs jazzklubb drevet av frivillige i Stavern ikke lenger tilstede.

Manglende koordinering og samarbeid mellom de ulike kulturarrangørene i Larvik, har også bidratt til underskuddet. Vi har åpenbart tapt viktige billettinntekter pga. arrangementkollisjoner med andre konserter i distriktet. Våre oppfordringer til kultursjef Jacobsen om å invitere til samarbeid i forkant av konsertsesongene hvor de ulike arrangerørene kunne snekre en felles `kulturkalender` for å unngå de stadige kræsjene alle taper på, ble avvist som ´uinteressant´. Hvorfor skal Larvik kommune ha en ignorant «kultursjef»? Felleskapets begrensede kulturmidler som sysselsetter «kulturbyråkrater» bak skrivebordene, burde heller gå til lokale lag og foreninger som leverer levende musikk & kulturliv til folket!
`Jazz i Stavern` takker med dette vårt entusiastiske jazzpublikum på Det Gule Galleriet – og ikke minst takke for supre musikkopplevelser og støtterklæringer fra kremen av norske jazzmusikere som ønsker oss tilbake. – Time will show.. – det var morro så lenge vi fikk leve!

En by for kjipinger?

Jarle Andøy hadde ingen ønske om å provosere sier han, da han satte inn sin åpenbart provoserende annonse på Dagbladets førsteside med spørsmål om Stavern er Norges kjipeste by. Det er klart han ville provosere! Les mer…

«Kjemp for alt hva du har kjært…»

Hva er det med oss Staværinger? Hvorfor engasjerer vi oss, og foreslår brenning av bildekk i gatene? Hvorfor diskuterer vi stort og smått på Facebook gruppen «Stavern by – hele året», og deltar i diskusjoner om byen – nesten daglig – på nett og i andre fora. Hvorfor går vi i fakkeltog og andre tog, signerer underskriftskampanjer og skriver leserinnlegg?

Brannstasjon, bibliotek og kastanjetrær. Vi liker ikke at noe forsvinner. Vi trives ikke med å stå med hendene i lomma og se på kommunens radering av Stavern by. Nå er det rådmannens forslag om nedleggelse av Stavern skole som engasjerer. Og det er langt fra «stille i Stavern» nå. Det var nok heller bare stille før stormen.

Noen mener at argumenter i denne diskusjonen, bare må være harde – og helst inneholde tall. Hva med fornuftige følelser? Dette leserinnlegget inneholder mest av sistnevnte.
For hvorfor kjempe for en skole fra 1908? Som ikke er ny og fancy, som ligger ved en trafikkert og til dels støyende vei, og som ikke har verdens mest innbydende skolegård. I tillegg er ikke elevtallet det høyeste kommunen har å by på, per i dag 180 elever. Hva er det å kjempe for?

Kan det tenkes at det vi kjemper for omfatter noe mer? At det handler om mer enn «bare» skolen? En nedleggelse av Stavern skole er kroken på døra for Stavern som en levende by. Ingen skole, ingen barnefamilier. Ingen barnefamilier, ingen levende by. For det er så enkelt som at innbyggerne i en by må være i alle aldre for at byen skal være levende. Barn er viktige bidragsytere til liv i samfunns- og bybildet. En herlig miks av barnevogner og rullatorer – og alt derimellom – er å foretrekke.

Så; du som tenker at vi bare kan legge ned Stavern skole, for å drifte den er det jo ikke økonomi i – du vil kanskje ikke kunne legge søndagsturen til Stavern, eller tilbringe varme og late sommerdager her, med en herlig softis på brygga, en deilig kaffe på fortauskafé eller nyte ferske reker på bryggekanten. I ytterste konsekvens kan det bli dørgende dødt her…hele året…har du tenkt på det?

For hvor attraktivt blir det for barnefamilier å bosette seg i en by uten et skoletilbud til de yngste? I en by hvor det bare er besteforeldre, men ingen barnebarn. Frister det å etablere seg her, når man vet at det ikke bare er foreldrene som må pendle til jobb? Hvis barna i Stavern må gå på Jordet skole, blir de også pendlere – i en alder av 6 år. Det tar en 6 åring 1 time + å gå fra Stavern til Jordet. Vel, i 1.klasse har de jo krav på buss, men fra 2.klasse må de gå. Jeg tror ikke det er mange foreldre som ønsker at barna skal bruke 2 timer + hver dag – på skolevei. For selv om vi (foreløpig) bor i Stavern, er vi da preget av tidsklemma. For de fleste foreldrene pendler jo… Så da blir konsekvensen at foreldrene må kjøre sine håpefulle til og fra skolen. At det får miljømessige og andre ringvirkninger kan jo tenkes.

Så – hva kjemper vi for? Innlysende, spør du oss. Vi kjemper for byen vår. For muligheten til å fortsette å bo her. For familien vår. For besteforeldre, barnebarn – og foreldre. Fordi vi ønsker at barna våre skal få vokse opp i en liten by med gode muligheter for vekst, utvikling og sosialisering. Vi kjemper for alt hva vi har kjært…

Tone Kristiansen og Rune Andersen
Camilla Hofsøy Hill-Jensen og Tobias Hofsøy
Cathrine Carlsten Hill-Jensen og Trond Carlsten

Våkn opp, Stavern!

Stavern skole er i rådmannens forslag til ny skolestruktur foreslått nedlagt. Barna i Stavern skal flyttes til Jordet skole, hvor det planlegges en barneskole som allerede ved oppstart vil ha opp mot 600 elever. Dette går langt utover den skolestørrelsen som er anbefalt etter opplæringsloven. Det er dette som er rådmannens forslag, og dersom man ønsker å forhindre at også dette blir innstillingen som legges frem for kommunestyret, er det på tide å engasjere seg nå.

Det hjelper lite med bibliotek, vinmonopol eller et pent Meny-bygg om vi ikke får beholde skolen i Stavern. Skolen er helt avgjørende for å få tilflytting av barnefamilier, og for å hindre at den allerede høye gjennomsnittsalderen i Stavern øker ytterligere. Stavern trenger barnefamiliene for å sikre aktivitet i byen året gjennom, og barnefamiliene trenger en skole som en del av nærmiljøet. Det er de færreste som ønsker å sende barna ut på en fire kilometer lang og sterkt trafikkert skolevei, til en skole hvor innsparinger og arealeffektivitet går på bekostning av elevenes beste. Småbarnsforeldre som flytter til Stavern ønsker nettopp den tryggheten det gir for barna med en skole i nærmiljøet, hvilket også bidrar til et enklere liv for familiene som helhet.

Det foreligger ikke noe forslag om å flytte Stavern skole til Brunla, slik mange kanskje tror. De to alternativene til rådmannens primære forslag om flytting til Jordet, er å slå sammen både Stavern, Jordet og Brunla, enten på Brunla eller på ny skole på Torsrød. Dette innebærer altså enda større skoler enn den som er foreslått på Jordet, og med større aldersspenn. Dette ønsker vi ikke for barna våre! Forskning viser at større skoler lettere skaper grobunn for negative miljøer blant elevene, det blir større distanse mellom skole og elev, og elever med særskilt læringsbehov kommer utelukkende dårligere ut på store skoler enn mindre. Alt sammen gode argumenter for å bevare de mindre skolene, og kjempe mot storskolene som nå foreslås. Det er heller ingen forskning eller erfaring som tilsier at det blir bedre læring ved større skoler enn mindre, snarere tvert i mot. Det er relasjonen mellom lærer og elev som er det avgjørende, og denne vil nødvendigvis oppleves nærere på en mindre skole. Opplæringsloven anbefaler ikke skoler over 450 elever, og dette bør rådmannen rette seg etter.

Begrunnelsen for rådmannens forslag om å legge ned Stavern skole og flytte elevene til Jordet er ene og alene økonomiske innsparinger. De antatte innsparingene er imidlertid både marginale og høyst usikre. Konsekvensene for Stavern for øvrig er ikke tatt i betraktning av rådmannen. Beslutningen om skolenedleggelse kan ikke fattes på så tynt grunnlag. Dersom skolen legges ned mister man det viktigste grunnlaget for fortsatt positiv vekst og aktivitet i Stavern også utenom sommerukene.

Alle aldersgrupper, alle foreninger, lag og bedrifter som ønsker å bevare Stavern som en levende by, og et godt sted å bo for både barn, voksne og eldre bør nå på banen. Høringsfristen 15. mars nærmer seg med stormskritt. Uten kamp vil resultatet bli en ny stor barneskole på Jordet, og et Stavern uten skole og med stadig færre barn. Oppfordringen er herved gitt.
Lenge leve Stavern skole!

Nicolai Thomas Hodne, Trude Eide, Ingrid Hatlo

Åpent brev til kommunestyret

Stavern brannstasjons venner (SBV) viser til våre brev til kommunen samt til statlige ”interessenter” som DSB, Fylkesmannen, Forsvarsbygg og Riksantikvaren i saken. Gruppelederne i hvert parti har mottatt gjenpart av disse brevene, så vi legger til grunn at dere er kjent med saken sett fra vår side. Vi viser også til Rådmannens saksframlegg om lovlighetskontroll.

SBV mener saksframlegget bærer preg av den samme ensidigheten som har preget saken siden høsten 2011. Én av kommuneadministrasjonens viktigste funksjoner er å lage balanserte saksframlegg der alle sider i saken belyses og vurderes før innstilling gis. Dette er en forutsetning for at dere som politikere skal kunne ta gode valg til beste for oss alle i kommunen. Saken om nedlegging av Stavern brannstasjon er imidlertid preget av ensidig saksframstilling og gjentatte forsøk på å holde interesseorganisasjoner som Stavern Vel og Stavern brannstasjons venner borte fra saken. Vi eksemplifiserer dette med at konkrete spørsmål ikke besvares, at nedleggingen ikke vurderes som et ”vedtak” som utløser partsrettigheter etter forvaltningsloven, at man ikke behandler klage på avvisning av saken samt at man bruker presseoppslag som hersketeknikk.

”Branndokumentasjon for Larvik kommune” kan ikke ses å være registrert i kommunens journalsystem etter november 2011 og SBV har ikke– tross gjentatte forespørsler – fått svar på om og når dokumentasjonen er sendt DSB. Til onsdagens møte er det samme, udaterte dokumentet lagt fram for dere. Da denne saken ble behandlet 14/12-2011 vedtok dere enstemmig ikke å legge ned Stavern brannstasjon. Hvis Rådmannen skulle fulgt opp dette vedtaket mener SBV hun burde sørget for at teksten i branndokumentasjonen ble endret i samsvar med vedtaket og eventuelt lagt det fram på nytt. I stedet ser det ut for at kommuneadministrasjonen på eget initiativ nedgraderte Stavern til reservestyrke uten umiddelbar varsling. SBV synes dette står i sterk kontrast til Kommuneadvokatens påstand i et av brevene om at: ” Rådmannen følger lojalt opp de politiske vedtak som er fattet. ”. Dersom kommuneadministrasjonen etter 2011-vedtaket fortsatt mente at brannberedskapen var tilfredsstillende selv uten Stavern brannstasjon, mener vi Rådmannen burde ha laget et godt underbygd og dokumentert saksframlegg som viste dette. I stedet ble det lagt inn tre setninger i budsjettframlegget om hvor fryd & gammen brannberedskapen var, uten basis i krav til innsatstid eller relevante ROS-analyser. SBV mener påstanden i saksframlegget om at kommunestyret godkjente branndokumentasjonen uten Stavern brannstasjon er sofisteri/ordkløveri. Vi mener det spesifikke kommunestyrevedtaket om å opprettholde Stavern brannstasjon i 2011 overstyrer en tilleggssetning i forslaget til ny branndokumentasjon.

Ingen av de fire risiko- og sårbarhetsanalysene (ROS-analyser – vedlegg til branndokumentasjonen) som ligger til grunn for dimensjonering av brannvernet i kommunen tok for seg scenarier som utfordret innsatstid eller omhandlet situasjoner i Stavern. Dette er i beste fall spesielt sett i forhold til at Stavern nok er kommunens mest konsentrerte område for særskilte risikoobjekter, med sine seks helseinstitusjoner, store skoleanlegg, konsentrert trehusbebyggelse og mange tusen kvadratmeter fredet bygningsmasse. Det konkrete forslaget om å legge ned Stavern brannstasjon burde uansett utløst en særskilt ROS-analyse som viste hvordan brannvernet var lovlig.

Vi tillater oss å minne om at hovedbegrunnelsen for i sin tid å kunne legge hovedbrannstasjonen til Yttersø var at Stavern brannstasjon oppfylte det lovpålagte kravet til 10-minutters innsatstid. Det eneste vi kjenner til som er endret siden den tid er stor trafikkøkning – spesielt etter flytting av fergetrafikken til Revet – nedsatte fartsgrenser på strekningen samt fartsdempere i Dronningens gt. og Storgata.

SBV tillater seg også å vise til aksjonen som i løpet av én uke samlet 1358 underskrifter og gjennomførte et fakkeltog med flere hundre deltakere.

Vi peker også på at selv om brannstasjonssaken er en sak tilsynelatende uten partipolitiske føringer, legger velgerne i kommunens største valgkrets merke til hvordan de forskjellige partiene responderer i denne saken. Vi har – flere ganger og uten hell – forsøkt å få Ordførerens svar på om han bløffet da han opplyste at det var gjennomført grundige juridiske utredninger i saken.

Vi er innforstått at det er en belastning å bli utfordret på denne måte i media, men konstaterer at vi fortsatt ikke har fått noe svar på spørsmålet. SBV mener saken tyder på at det er et demokratisk underskudd i Larvik kommune. Vi eksemplifiserer dette med at kommuneadministrasjonen i stedet for å følge opp kommunestyrevedtaket om å opprettholde Stavern brannstasjon, gjorde det motsatte ved å slutte med umiddelbar varsling av Stavernsmannskapene. På tilsvarende måte brukes kommunens juridiske kompetanse til å avskjære befolkningens demokratiske rettigheter etter forvaltningsloven, framfor å lage så gode, lovpålagte saksframlegg som mulig for dere folkevalgte. Vi mener også tiltaket med å starte rydding av brannstasjonen 2. januar – selv om Rådmannen visste at det var bedt om lovlighetskontroll – i beste fall kan karakteriseres som umusikalsk.

I sum mener SBV saken er et luftslott av administrasjonsprodusert vatt og tillater oss å spørre om det er et slikt ”demokrati” kommunestyret ønsker i kommunen vår? Vi tillater oss å minne om at det eneste vi – og 1.358 underskrivere – har bedt om er at det gjennomføres en god utredning om brannvernet i kommunen er lovlig og at Stavern brannstasjon opprettholdes – med umiddelbar varsling – inntil en slik utredning er gjennomført.

Vi avslutter med å minne om utropet: ” Se – Keiseren har ikke klær på seg! "

Åpent brev til Ordføreren

Stavern brannstasjons venner (SBV) la for fire uker siden ut et innlegg i forumLarvik.no der vi spurte om du bløffet da du gikk ut i ØP og opplyste at kommunen hadde gjennomført en “ grundig juridisk vurdering – blant annet ved hjelp av jurister ”. De hadde dobbeltsjekket – både før og etter vedtaket ble gjort.

Som vi skrev i innlegget fikk vi et “God dag mann – Økseskaft!”-svar av Rådmannen som ikke bekreftet at slike vurderinger var gjort. Siden vi ikke har fått respons på innlegget tillater vi oss derfor å gjenta spørsmålet om du bløffet.

Vi har registrert at du mener du er tilhenger av åpne prosesser der folk får kommet med det de har på hjertet. I samme åndedrag opplyser du imidlertid at du ikke ser det som formålstjenlig å diskutere via leserbrev. Da SBV har sendt ni brev til kommunen de siste to månedene uten å oppnå særlig annet enn å bli nektet å bli ansett som part i saken, tillater vi oss allikevel å legge inn spørsmålet som et leserbrev.

Fem setninger er flere enn to utredninger.....

Stavern brannstasjons venner (SBV) fortsetter arbeidet for å sikre det lovpålagte brannvernet i hele kommunen vår. Flertallet i kommunestyret fulgte Rådmannens innstilling om å legge ned Stavern brannstasjon, på tross av at det var stilt en rekke brannfaglige spørsmål som ikke var besvart. I ettertid har representanter for «Flertallskameratene» samt Rådmannen uttrykt at det ikke har framkommet noe nytt i saken.

SBV har tidligere spurt om Ordføreren bløffet da han gikk ut i ØP og slo fast at de hadde foretatt « grundig juridisk utredning » – både før og etter kommunestyrevedtaket. I ettertid har det vist seg at kommunen hadde utredet noe annet og at de ikke kunne dokumentere det de hadde utredet med et dokument. SBV har – kanskje ikke overraskende – ikke fått noen reaksjon fra kommunen på vårt spørsmål om Ordføreren bløffet.

Saksframlegget «Flertallskameratene» baserte seg på var en fem-setningers omtale i vedlegget til Strategidokumentet. Rådmannen opplyste blant annet at det er foretatt risikovurderinger og at brannvernet i Larvik er godkjent uten Stavern brannstasjon. Disse påstandene og den fullstendig manglende dokumentasjonen av dem, står i sterk kontrast til arbeidet som ble lagt ned da hovedbrannstasjonen ble flyttet til Yttersø og da nåværende brannordning ble enstemmig vedtatt i desember 2011.

Hovedbegrunnelsen for kunne bruke Yttersø var at Stavern brannstasjon oppfylte den lovpålagte førsteinnsatsen med 10 minutters innsatstid. I Brannsjefens saksframlegg i 1998 og i brannordningen fra den gang har vi hentet følgende sitater:
• « En ny hovedbrannstasjon i Larvik plassert riktig i forhold til forskriftene samt en utbygging av beredskapen i Stavern vil gi den beste og billigste beredskapen
• « Samtidig vil beredskapen i Stavern dekke tettstedet Stavern tilfredsstillende

I det 59-siders saksframlegget m/vedlegg om ny brannordning i 2011 (hvor politikerne enstemmig vedtok å opprettholde Stavern brannstasjon) er blant annet følgende formuleringer brukt om Stavern brannstasjon:
• « Det er ikke vaktordning, men mannskapene har personsøker og møter når de har anledning. Siden de ikke har vakt vil utalarmering alltid foregå parallelt fra Larvik
• «.. har begrunnelsen for styrken (etter at forsvaret flyttet), vært kompensering for lang innsatstid fra Larvik til sykehjem i Stavernsområdet og videre stor «slagkraft» til 10-min. objekt i Helgeroa Nevlunghavn. Stavern har også betydelig verneverdig bebyggelse i Stavern sentrum med fare for kvartalsbrann
• « Stavernstyrken er en enkel og relativt billig ordning, men med den klare svakheten at den ikke har vaktordning. På tross av en motivert og kompetent styrke, vil det alltid måtte kjøres parallelt fra Larvik. Ved henvendelser er Stavernstyrken marginalt raskere i innsats i Stavern ..»
• « En vurdering av nedgradering til reservestyrke eventuelt uten brannstasjon er ikke vurdert

Siden Rådmannen og «Flertallskameratene» er så sikre i sin sak burde det være enkelt å forklare oss hva som har gjort at disse godt underbygde, etterprøvbare og tilgjengelige dokumentene ikke lenger har gyldighet i forhold til Stavern brannstasjon. Hva er det nye ved Rådmannnes fem setninger som gjør at dere er så sikre på at de to utredningene i 1998 og 2011 var feilaktige? SBV håper dere tenker på dette fram mot kommunestyremøtet 13. februar og gir et godt svar på hvilke nye momenter som gjorde dere så sikre at to store utredninger burde settes til side.

Hvis dere derimot har kommet til at dere ikke er sikre på at dere har fått gode, faglige råd, bør dere sende forslaget i retur med beskjed om en skikkelig utredning. I mellomtiden bør dere sørge for at Stavern brannstasjon blir operativ med umiddelbar varsling. Det burde ikke ta mer enn 2-3 timer i følge Brannsjefens uttalelse i Formannskapsmøtet 9. januar.

Ikke legg brannforsikringen vår i aske!

Det har fra flere hold vært etterlyst faktaopplysninger i denne saken. Vi vet at data for varslings-, respons- og reaksjonstider finnes, men har dessverre ikke fått tilgang på disse. Vi vet – fordi ØP fikk tak i og gjenga dataene – at ved den siste brannen i Stavern (natt til søndag) brukte mannskapene fra Larvik 13 minutter fra varsling til de var på plass, mens Stavern brannkorps brukte 10 minutter. I en brann i et bolighus kan dette utgjøre forskjellen på liv eller død.

I brannforskriften slås det fast at maksimal innsatstid for utsatte objekter er 10 minutter. Så vidt vi kjenner til skal utrykningstid beregnes etter lovlig hastighet. Brannvesenet bruker – i motsetning til Politiet og ambulansetjenesten – tungt materiell til utrykning, så det virker rimelig. I mangel på empiriske data har vi brukt Statens vegvesens ruteplanlegger, som angir følgende kjøretider fra Larvik brannstasjon:

  • Stavern sentrum 14 min.
  • Kysthospitalet 16 ”
  • Søbakken 21 ”
  • Nevlunghavn 24 ”

Brannsjefen har – iflg. ØP 31. oktober i år – endret statusen for Staverns trehusbebyggelse til ikke lenger å være “Tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning” , og således lenger være underlagt krav om 10-minutters utrykning. I “Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen” står det bl.a. om tettbebyggelse: “Tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning kan ligge både i og utenfor tettsted…. Husklynger som er større enn 8oo m2 og er uten tilfredsstillende branncelledeling mellom bruksenhetene og hvor avstand mellom bygningene er mindre enn 8 meter faller inn under forskriften. Værforhold kan også påvirke faren for rask og omfattende brannspredning og dermed hvilke tettbebyggelser som faller inn under definisjonen….” . Vi skjønner ikke hva det er som har fått Brannsjefen til å endre statusen, men viser til Rådmannens budsjettframlegg der hun viser til at: “Det er foretatt risikovurderinger som tilsier at beredskapskravet dekkes fra hoved brannstasjonen.” . Stort svakere går det nesten ikke an å formulere seg på “byråkratsk”.

“Branndokumentasjon for Larvik kommune” – der ”Tettbebyggelse med fare for…” er beskrevet – ble vedtatt av Kommunestyret 14. desember i fjor, noe som tilsier at endringer også må gjøres på kommunestyrenivå. Foruten tettbebyggelse (og Verftet..) har Stavern 6 objekter (sykehus/sykehjem mv.) som også er sk. ”10-minuttersobjekter”. Vi er ikke kjent med om Brannsjefen har endret status også på disse eller om det er funnet en raskere kjørevei vi ikke kjenner til.

En eventuell nedlegging av Stavern brannkorps er et irreversibelt tiltak som vil medføre at brannberedskapen i den søndre delen av kommunen svekkes dramatisk, og er – etter vår oppfatning – i strid med lovpålagte føringer. Vi mener det er mye som bør kuttes før man reduserer på brannforsikringen. Det er et ”lettvint” eksempel, men vi tror faktisk at ungdom klarer seg uten å få sydd 38-millioners skateputer under armene.

På bakgrunn av det ovenstående ber vi politikerne sende forslaget i retur til Rådmannen. Hun bør la noen uhildede (dvs. andre enn brannvesenet..) ta en gjennomgang av faktamaterialet samt det juridiske, gjennom føre en kreativ prosess der man også vurderer alternative løsninger (kanskje man ender opp med å redusere hovedstyrken til fem mann pr. lag, investerer i utstyr/kompetanse og kanskje oppretter en fremskutt enhet i tillegg til Stavern).

Kom i hvert fall ikke i ettertid og si at: “Vi visste ikke hva vi gjorde” .

På vegne av flere
Dag Høibø, Stavern

Larvik brannvesen og Stavern - følelser OG fornuft

Jeg viser til dagens ØP der brannsjef Stokkan og avdelingsleder Vagle – for annen dag på rad – får predike sitt budskap om hvor lite bruk de har for Stavern brannkorps. I tillegg behandler redaktøren saken i dagens leder, og setter fag og følelser opp mot hverandre. Det er greit at vi her ute blir “beskyldt” for å ha følelser (for det er vi stolte av å ha), men av det å antyde at det ikke også er tunge, faglige argumenter for bevaring av korpset her ute, blir helt feil. Vi har vært gjennom en rekke runder der vi (les: politikerene, dvs. oss) har nektet brannsjefens ønske om å få lagt ned brannstasjonen. Vi har brukt faglige argumenter, men har fått lite respons på disse. Kanskje svarene ikke har passet inn i planene? Dette gjelder både krav om responstid, reelle kostnader til en nedlegging i Stavern, alle institusjonsplassene (og deres interne brann-/evakueringsberedskap), brannutsatt bebyggelse samt vurdering av alternative løsninger.

Når det gjelder dagens artikkel vil brannkorpset i Stavern ALDRI bli raskere enn Larviks så lenge de de ikke varsles. Hvis vi legger tidspunktene fra brannvesenets egen logg til grunn (gjengitt i gårsdagens ØP) brukte Larvik 13 minutter og våre egne folk 10 minutter (har lagt inn 1 minutts kjøring fra stasjonen). Dette betyr at Brannvesenet kunne hatt folk på brannstedet 3 minutter tidligere. At en brannsjef da får seg til å si at de klarer seg godt uten Stavern Brannkorps, er for meg en gåte.

Denne brannen skjedde på et trafikkmessig “ideelt” tidspunkt, nemlig seint på natta med null trafikk. Det hadde vært interessant å se på de samme tallene i morgen- eller ettermiddagsrushet, og hvordan disse ser ut i forhold til tidskravene som er fastsatt.

Så vidt jeg vet har Sandefjord fem mann på beredskap, mens Larvik har seks. Med de utfordringene brannsjefen har på økonomisiden håper jeg politikerene ber om å få utredet alternativet med å redusere den stående styrken i Larvik til det samme som Sandefjord (med forbehold om at mine opplysninger er korrekte..). Da bør man greit finansiere både pålagt kompetanseutvikling, Stavern brannkorps og nødvendig materiellutskifting.

Med i regnestykket hører også en utredning på hvor mye det vil koste kommunen å “legge ned” i Stavern. Jeg tenker her ikke på brannsikkerheten, men på rene utgifter kommunen pådrar seg dersom de velger å legge ned brannstasjonen. I andre kommuner er det ikke uvanlig at det er andre enn “etatsjefen” som står for framlegg til politisk avgjørelse. Kanskje det hadde vært en idé å la noen fra Rådmannsfunksjonen eller Kommunalteknikk ta en uhildet, faglig gjennomgang, spesielt når vi har en etatsjef med en såpass klar agenda.

Det er mulig noen synes ovennevnte punkter er følelser eller synsing. Jeg synes ikke det og jeg håper politikerene ikke svelger alt de presenteres uritisk.

Redd Stavern brannstasjon!

Østlandsposten har de siste par ukene hatt fokus på at Stavern brannstasjon står i fare for å legges ned, og de frivillige mannskapene blir i så tilfelle sagt opp. Forslaget har med rette møtt stor lokal motbør i Stavern og områdene rundt.

Av de mest grunnleggende verdiene en kommune må tilby for å være attraktiv og tiltrekke seg nye innbyggere, er trygghet. Et trygt lokalsamfunn har en god brannberedskap, og spesielt i en by som Stavern – der trehusene ligger tett i tett – er brann av de hendelsene som kan få størst konsekvenser.

Kravene til kommunenes brannvesen er regulert i “Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen”. I denne forskrifts §4-8 er det stilt krav til innsatstiden, altså den tiden det skal ta brannvesenet å komme frem til en brann. For så vidt gjelder “tettsteder med fare for særlig fare for rask og omfattende spredning av brann”, sykehjem og sykehus, er kravet 10 minutter. Assisterende brannsjef Jan Olav Vagle har overfor ØP innrømmet at innsatstiden fra Elveveien til brannobjektene i Stavern vil være 12 minutter – altså 20 % over lovverkets krav. Dessuten vet alle som har forsøkt å kjøre fra Øya til Stavern i ettermiddagsrushet at den turen går ikke på 12 minutter – selv ikke med blålys og dyktig sjåfør. Det er viktig å understreke at Høyre ikke kritiserer brannsjefen og hans stab. De har blitt bedt om å identifisere kuttmuligheter i sine budsjetter, og har fulgt opp dette pålegget lojalt. Høyre har full tillit til brannsjefen i Larvik – hele brannvesenet gjør en kjempejobb.

Det er imidlertid viktig å huske at størrelsen på den samlede innsats man kan sette inn når en storbrann først bryter ut kan være avgjørende. Vi vet fra storbranner både i Larvik og andre steder at når brannen har fått overtaket – og det dreier seg om å redde liv og begrense spredning – vil antallet brannfolk og antallet brannbiler spille en rolle. En brannmann kan ikke være to steder på en gang – og en frivillig styrke fra Stavern kan representere forskjellen som gjør at en brann ikke sprer seg. 640.000 kroner i året er i så måte en billig forsikring – den vil være tjent inn på bare én storbrann.

Et moment som har druknet litt i debatten om Stavern brannstasjon, er at brannmannskapene i Stavern er frivillige. De er altså ikke heltidsansatt i kommunen, og mye av den innsatsen de gjør, er ren dugnadsinnsats. Kommunen vår er heldig som har slike innbyggere, som bidrar til felleskapet og trygghetsfølelsen for oss alle. Ved å avvikle det frivillige brannkorpset i Stavern vil alle de årene med trening, kurs og erfaring som denne styrken har bygget opp kastes bort. Vi kan ikke komme om to år og si at “vi har ombestemt oss” – da er brannkorpset oppløst, og brannstasjonen trolig revet. Skal vi bevare Stavern brannstasjon, er tiden nå.

Selv om jeg bare er varamann til komité og kommunestyre, har jeg engasjert meg sterkt i denne saken, og det er ikke helt uten grunn. Sist vinter hadde jeg pipebrann hjemme, i et gammelt trehus. Følelsen idet jeg kunne konstatere at brannbilen kom til syne på veien, og jeg innså at dette kom til å gå bra, er noe jeg unner alle som opplever en brann i hjemmet. Det gikk bra hos meg – huset står fortsatt. Men om brannen hadde spredd seg fra pipen, se da ville brannvesenets hurtige innsats ha vært helt avgjørende.

Komitéleder Turid Løsnæs fra Arbeiderpartiet stemte mot Høyres forslag om å opprettholde Stavern brannstasjon, men hun holder døren åpen for å snu, og gir uttrykk for at alle ønsker brannstasjon i Stavern. Politikk handler imidlertid om å prioritere, og ønsker kommer man ingen vei med. Jeg oppfordrer Arbeiderpartiet, Venstre, SV og Senterpartiet til å følge det eksempelet som nå er satt av Høyre og Fremskrittspartiet – prioriter trygge lokalsamfunn.

Det er mange trehus i Stavern, og mange piper. De trenger brannstasjonen sin.

Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle
Høyres kommunestyregruppe

Voldtekt i Stavern

ØP-kommentar 31,juni + hovedkommentar VG, lørdag 2.juli (forkortet versjon)
Bjørn Melleby, Stavern

Sist helg mistet sommeridyllen Stavern sin uskyld; en 19 år gammel jente ble brutalt voldtatt
i vår hittil så trygge by ved Skagerrak. Også kvinner i Larvik er blitt utsatt for skremmende voldtektsforsøk. Ikke-vestlige overgripere med total mangel på respekt for norske kvinner og våre likestilte verdier, har gjort norske byer og lokalsamfunn utrygge. Samtidig som våre politikere har åpnet grensene, er sivilsamfunnets vern kraftig nedbygd med nedprioritering av lokalt politi.

Synet av hvitkledde åstedsgranskere fra Kripos på jakt etter spor etter lørdagsnattens grove overfallsvoldtekt ved Stagbanen, er et hardt slag mot et avslappet og trygt sommerliv i ’kystens smilehull. En ung jente på vei hjem fra sommernattens festligheter i Stavern utsettes for noe som setter merke for livet.
-Vi har nå hatt fire tilfeller av voldtekt, voldtektsforsøk eller seksuelle overgrep på åpen gate den siste uken, oppsummerer Larvikspolitiets krimsjef, Knut V. Yttersøe. Politiet etterlyser en ung mann av afrikansk opprinnelse etter voldtekten lørdagsnatta i Stavern. Også i Larvik ble det begått skremmende vold mot flere kvinner sist helg. I alle sakene er ikke-vestlige gjerningsmenn ettersøkt.

På ungdomssiden, Si;D i Aftenposten, 27.6. skriver 18 år gamle Mia Iversen, fylkesstyremedlem i Sør-Trøndelag etter rekken av grove voldtekter også i Trondheim
-"Det som før var en trygg by der man nesten aldri hørte om voldtekter, er blitt til en by der jenter ikke lenger kan være trygge når de har kost seg på byen, eller skal gå noen meter alene etter at det er blitt mørkt. – De som voldtar, tar liv! Mange av jentene som voldtas døde innvendig. Noe må gjøres! En overvekt av voldtekter og voldtektsforsøk utføres av menn med utenlandsk opprinnelse; når disse mennene tas kan vi føle oss trygge igjen. "

Vanligvis er det svært vanskelig å blinke ut fremtidige forbrytere; det er bare i Donald at gangsterne har tydelige kjennetegn. Men foreliggende fakta i det økende antall grove overgrepssaker med seksualisert vold mot etnisk norske kvinner – våre døtre, ektefeller, kjærester og kvinnelig naboer og venner – er udiskutable. Oslo’s uredde politisjef i vold- og sedelighetssaker, Hanne Kristin Rohde, har forlengst slått fast at innvandrere og asylsøkere i praksis står bak alle grove voldtekter. Samtlige overfallsvoldtekter i hovedstaden er begått av ikke- vestlige, unge menn fra land der vold mot kvinner er vanlig. Flere kriminelle asylsøkere er psykisk traumatiserte fra krigsopplevelser i land som har et helt annet kvinnesyn enn det vi verdsetter i vårt moderne, likestilte og åpne samfunn.

Som bakdørsinnmeldt EØS-medlem har norske politikere svelget Schengenavtalen, som har åpnet grensene for fri bevegelse innenfor EU-sonen, uten å justere innsatsen for å sikre sivilsamfunnet.
Det norske samfunn står uten reelt grensevern mot EU’s frie flyt av varer, tjenester, kapital og personer tiltross for at det norske folk ved to folkeavstemninger sa klart nei til EU-deltakelse. Følgen er at det idag oppholder seg titusenvis av fremmedkulturelle personer i Norge som myndighetene har null kontroll på!

Ved feilslått krigsinnsats på fremmede kontinenter, bidrar Norge selv til å øke flyktningestrømmen med bl.a. traumatiserte unge menn som havner som «tikkende bomber» i en åpen vestlig kultur hvor et liberalt kvinnesyn kolliderer med islamske sharialover og annet tankegods med middelaldersk tilsnitt. Omkostningene av en feilslått norsk utenriks- og innvandringspolitikk, må norske kvinner bære; også i lille Stavern! Det er mulig at Stoltenberg & Støre i dag skryter mindre enn før av Norge som fredsskapende nasjon, men ikke desto mindre deltar vi i stadig nye kriger som amerikansk haleheng og med SV som gissel, langt utenfor NATOS opprinnelige mandatområde og som verdens 7. største våpenprodusent.

Forskning viser årlig at nærmere 16 000 norske kvinner voldtas eller utsattes for voldtektsforsøk. Og mørketallene er store. Kun 10% av overgrepene blir anmeldt. For det er lite vits i å anmelde voldtekter; kun i underkant av hundre voldtektssaker ender med en fellende dom i det norske rettssystemet. I praksis blir kun 1 – en fuckens prosent – av voldtektsforbryterne dømt til rettmessig fengselstraff. NRK melder da også at voldtektene har økt med 75% siste 10 år!
Tallene dokumenterer en feilslått rød-grønn justispolitikk som undergraver respekten for kvinners integritet og borgernes sikkerhet hvor dørene engang kunne stå ulåst og kvinner fikk gå i fred for voldelige menn fra fremmede kulturer. I dag et falskt foregangsland for kvinners rettigheter og «vellykket» integrering. Det er åpenbart at politiet ikke har ressurser til å prioriterere krevende voldtektsaker som oftest blir henlagt. Menn som voldtar i Norge risikerer i praksis ingenting! Mens man i Kragerø risikerer 10.000- i bot for å pisse på et gjerde, risikerer man altså grov vold i våre gater uten et forebyggende politi tilstede.

Når justispolitikken har spilt falitt uten tilfredstillende rettsvern og trygghet i hverdagen, bør lokale politikere og innbyggere i Larvik og Stavern snarest reise krav om patruljerende politi politistudenter på kvelds- og nattestid slik en rekke andre turistbyer praktiserer ellers i Europa. Pga. trange budsjetter og manglende bemanning i verdens rikeste land, kommer i beste fall en enslig patruljebil etter at lovbruddet er skjedd. Syklende politi i gatene er meget effektivt og skulle lett la seg organisere nå med Politihøyskolen i Stavern. Selv hjemkommet sist uke fra europareise hvor vi trygt kunne vandre i «skumle» bakgater nattestid i Middelhavsland med et langt større multikulturelt innslag. Til alle døgnets tider var patruljerende politi tilstede i det offentlige rom.

I tillegg bør kommunen sørge for at nattbussordningen gjeninnføres sommerstid og på helårsbasis sørge for at ungdom kommer seg trygt hjem med drosje for en femtilapp. Nasjonalt bør vi snarest følge Danmarks eksempel i vern mot ulovlig innvandring og grov kriminalitet over landegrensene; innføre strengere grensevern og passkontroll en nasjonalstat verdig i respekt for innbyggernes sikkerhet.

- Stavern mistet sin uskyld denne helgen. Vi må åpenbart sikre våre kvinner og unge jenter på en helt annen måte i et samfunn med ansvarsløse politikere og åpne grenser. Likegyldighet og manglende vilje til å handle, er det farligste svaret på vår tids skremmende voldtektsbølge. Neste gang kan det være din datter eller kvinne som blir voldtektsoffer!

Til Staverns vel? Knappast!

Det har vært forbausende liten respons på de store vyene som ble lagt fram av Bjørn Granerød i ØP’s reportasje 30. mai. Men det er all grunn for staværinger å følge nøye med på hva denne visjonære utbyggeren foretar seg. Samtidig må man hele tida ha klart for seg hva Granerød og andre boligspekulanter hele tida har i bakhodet når det gjelder prosjekter i Stavern: – leiligheter med sjøutsikt, leiligheter i strandkanten, leiligheter på brygga, leiligheter hvor som helst bare de har et glimt av blått hav, for da kan prisen skrus opp med et par raske millioner på hver. Om så utbyggingen er til gagn eller glede for lokalsamfunnet for øvrig, kommer i annen rekke, – nei, forresten, la meg korrigere meg selv her – det er selvsagt revnende likegyldig, bare fortjenesten er god nok!

I reportasjen gir Granerød dessverre det feilaktige inntrykk at Losen-bygningen ligger kloss i nærheten av Alkeveien 2. der Stavern Marked har etablert seg, slik at disse to prosjektene hører naturlig sammen og kan ses i sammenheng. For det første er det god avstand mellom disse eiendommene, og for det andre ligger Losen på havnevesenets grunn. Her forutsettes det marin virksomhet av et eller annet slag, om ikke for hele bygningens vedkommende, så i hvert fall i betydelig grad. Beliggenheten gjør slik virksomhet såre naturlig, og her burde havnevesenet komme på banen. Gjestehavna i Stavern, i kystbyen Stavern, der Redningsskøyta er stasjonert, og der vi har ambisjoner om å få til landets fineste småbåthavn, bør ikke bli offer for boligspekulanter og deres sult etter rask profitt! ”Glade Dager er interessert!” er blant Granerøds stolte vyer. Tenk det, Hedda! Joda, Glade Dager er glade for å kunne låne de få kvadratmetrene de trenger til sommerkontoret sitt – ca. seks uker i året! De er forresten ikke forespurt heller. Nei, havnevesenet bør snarest si opp kontrakten med Granerød og finne en som kan få til noe som er til Stavern havns beste. Ta en tur til Horten og se hva de har fått til i havna der – for eksempel.

Granerød forventer kamp om Losen-planene, men åpenbart ikke om den andre delen av prosjektet sitt – bygningen der Markedet nå har etablert seg – slett ikke som et ”sommermarked”, slik boligutvikleren vil gi inntrykk av, men som en helårsbedrift, åpen sju dager i uka – hele året – og slik har det vært i flere år nå. Bruken av uttrykket ”sommermarked” er selvsagt en helt bevisst tåkelegging fra Granerøds side, en godt planlagt usannhet, i forsøk på å gjøre det mer akseptabelt og ”spiselig” at lokalet planlegges rasert og erstattet av boliger. Men – Stavernsfolk trives med å ha et slikt mangfoldig vareutvalg lett tilgjengelig. ”Et eldresenter” er noe av det den visjonære Granerød forestiller seg – halvannet steinkast unna et allerede eksisterende som kanskje står i fare for å bli nedlagt eller sterkt innskrenket! ”Med fysioterapeut og legesenter -- ” som lokkemiddel. Selv om det skulle være behov for flere slike her i byen – hvilket er høyst tvilsomt – så betyr dette relativt få kvadratmeter næringslokaler. Og det er lokaler til plasskrevende næring à la Markedet, Marin Alpin og Byggmakker vi trenger og ønsker i det området, ikke flere kvadratmeter med – dyre! – boliger. Dyre? Ja, se bare på investeringsplanene – 100 – ett hundre millioner, som altså skal INVESTERES, og da kan man jo selv regne ut hva boligene MÅ koste, for det spekuleres naturligvis i stor profitt, må vite! Var det 20 – 25 eller 30 som var planlagt? Uansett hvor mange eller få som er påtenkt, så blir de ikke solgt til selvkost, iallfall!

Stavern trenger de næringslokaler, bedrifter, butikker og arbeidsplasser vi har, dersom vi skal bli et levende, livskraftig og mangfoldig lokalsamfunn. Vi er mange som er spent på hvordan boligspekulantenes planer vil se ut. Skal man oppfylle kommunedelplanens intensjoner om en blanding av bolig og næring, så bør ikke de påtenkte næringslokalene bare bli et dårlig alibi, slik at man om få år kan peke på at de ikke er lønnsomme, for så å søke om bruksendring! – til boligformål, selvsagt!

Man merkt die Absicht und ist verstimmt! – for å sitere Goethe.

Jan-Egil Fjeld

Stavern kommune innen 2021?

Ville ikke det vært billigere om tidligere Stavern, Brunlanes og Tjølling kommuner i nåværende Larvik kommune hadde blitt sammenslått?
Les mer…

Bevaring av trær i Stavern

Nylig ble gamle trær fjernet i Stavern sentrum. Saken har vekket oppsikt lokalt og mange innbyggere i Stavern har høylytt protestert mot hva de oppfatter som vandalisme. Fortidsminneforeningen engasjerte seg for et halvt år siden i en lignende sak ved Larvik kirke. I den forbindelsen etterlyste vi gjennom Østlands-Posten medvirkning av antikvarisk og alternativ trefaglig ekspertise i vurderingen av hvor lenge trærs levetid bør forlenges i historisk viktige områder.
Les mer…

Boligspekulantene gir seg ikke!

At Stavern er et pressområde, er velkjent, og særlig er det næringsområdene våre som føler det presset. Og igjen dreier det seg om området nord for Risøyveien, der det nå ligger forskjellige næringslokaler.
Les mer…