Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Viser arkivet for januar, 2015

Vi får det vi ber om.

Har vi fått en ny type politikere? Som uten ryggrad og personlig integritet drar seg selv ned i purren. Vi har fått en minister som tror hun kan mene noe som minister og noe annet som partileder, og med krav om å bli tatt alvorlig. Vi har en minister og en statssekretær som i sin iver etter å få gjennomslag for partiprogrammet, holder tilbake informasjon for Stortinget og i beste fall gir uriktig informasjon. Vi kaller det å juge. Inntil de blir, av pressen, tatt med buksa nede. Da kommer det forklaringer som er så farfetched at det er til å grine av. Det ene elleville tilbaketoget etter det andre. Kanskje de tror at vi alle er idioter? Eller har de mistet kontakten med “folk flest”?

Barn på nettbrett og ”digital demens”

Nesten alle som er født på 1990-tallet og senere, er vokst opp med digitale medier som spillmaskiner, PCer, internett, mobiltelefoner og nettbrett, jf. også dagens ØP. Men dessverre fører de til mer overfladisk tenkning, de er distraherende og fører til forstyrrelser og avsporing. Det finnes ingen grunn til å hevde at moderne informasjonsteknologi vil forbedre læringen på skolen, hevder Manfred Spitzer i boka ”Digital demens” (2014). Han avslutter boka med mange praktiske tips for et bedre liv.

Tidlig i fosterstadiet utgjør ”hjernen” fire utvekster på en nervestreng og ved fødselen veier hjernen 370 gram. Ett år senere er vekten doblet, og etter to år når den 90 prosent av voksen hjernestørrelse, altså en 3-4 dobling. Men det skjer også store forandringer inne i hjernen, som består av mange milliarder nerveceller som kommuniserer med hverandre gjennom mange billioner koblinger (synapsene, hvor informasjonen prosesseres og lagres). Hjernen består hovedsakelig av fett, og skal hjernecellene fungere bra, må de være omgitt av flerumettede fettsyrer. Hjernen hos voksne mennesker utgjør 2 % av kroppsvekten, men bruker 20 % av kroppens næring og oksygenbehov. En tredjedel av hjernen vår er ansvarlig for kroppens bevegelser.

Barnets hjerne er ganske fleksibel slik at det under de tidlige leveårene kan skaffe seg lærdom og erfaring for å kunne tilpasse seg omgivelsene der det vokser opp. Imidlertid klarer denne fleksible hjernen i liten grad å ta vare på informasjonen, for ny informasjon visker lett ut den gamle. Når nervebanene blir mer stabile, som hos eldre, er hjernen mindre egnet for å kunne tilegne seg ny kunnskap, men den er bedre i stand til å lagre eksisterende kunnskap. (Det virker for meg som det fortsatt er mulig, med litt strev, å lære også i min alder).

Bare muskler som trener, vokser. Likedan forholder det seg med hjernen. Når den ikke blir brukt, skrumper den inn. (Hos en kvinne som hadde ligget hjernedød i 15 år, krympet hjernen til halvparten av sin opprinnelige størrelse.) Jo dypere man arbeider med stoffet, desto bedre blir det lagret i minnet. Jo mer overfladisk man behandler et saksforhold, desto færre synapser aktiverer man i hjernen, og mindre lærer man.

Jo mer utviklet hjernen er før den blir angrepet av demens, dess lengre tid tar det før skadene melder seg for alvor. Fordi mange timers daglig bruk av digitale medier i barne- og ungdomsårene innebærer lite aktiv bruk av hjernen, kan det på sikt føre til langt flere demenssyke og innskrenke livskvaliteten.

Og hva skjer med neste generasjon, som da har opplevd at foreldrene var mer opptatt av å sitte ”å trykke” enn å prate med dem når de var små?

Manfred Spitzer (født 1958 – tysk professor, hjerneforsker og psykiater) skrev boka ”digital demens” (2014) på en laptop og bruker datamaskinen og smarttelefonen daglig. Men han behandler også pasienter som er avhengige av internett og ser barn og unge som ikke har det bra, bla. menn i 20-årene som er hektet på dataspill. Kritikerne synes i liten grad å ha lest boka.

Spitzer skriver: “Hvis du virkelig vil at barna dine skal gjøre det dårligere på skolen og bry seg mindre om deg og dine ”venner i fremtiden – hvis du virkelig vil – så bør du gi dem en spillkonsoll. Da gjør du ditt for å bidra til mer vold i den virkelige verden.” Barn bør vente til de er 15 år før de tar i bruk digitale medier, mener Spitzer.

I Dagens Næringsliv 16.01.15 skrev Katrine Løken (problemer med guttene) at i de fleste OECD-land sliter gutter langt mer enn jenter på skolen og mange faller fra uten fullført utdanning. Guttene er rastløse, ukonsentrerte og kranglete. Kan noe av årsaken ligge i den utstrakte bruken av digitale medier?

Farefull ferd på glatt føre

I går morges skjedde det nok en gang: En utenlands trailersjåfør la ut på strekningen mellom Bommestad og Grønneberg på en såpeglatt Fv 162, med det resultatet at både naboer og kjørende fikk oppleve en ny utforkjøring. Noe må gjøres.
Dette er hendelser vi opplever hvert eneste år. Fra hver side på Rauanveien er det satt opp store skilt med informasjon om at veien ikke egner seg for lastebiler og vogntog. Informasjonen er også formidlet på engelsk og tysk. Men problemet er tydeligvis at skiltingen ikke er klar nok. Erfaringen på glatte vinterveier tyder på at dagens informasjonsplakat burde vært erstattet med forbudsskilt, i alle fall tre måneder i året.
Hovedproblemet for vogntogsjåførene er at de blindt følger de veivalgene GPS-kartene foreslår. Og det viser seg nesten hver gang at det er utenlandske sjåfører som er gjengangerne i de verste GPS-fellene. Bilister som plotter inn korteste ved fra E18 ved Bommestad til industriområdet på Hegdal blir geleidet inn på det som er en trafikkfelle vinterstid. Noe av årsaken viser seg å være at kartprodusentene ikke gir lille Norge høyeste prioritet, eller at sjåførene ikke forholder seg til nyeste GPS-versjon. Det burde vært en selvfølge at man kun forholdt seg til kart der tungtransportsjåfører fikk hjelp til å holde seg unna de mest utfordrende strekningene.
I denne sammenheng er det viktig at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har lovet en rekke tiltak som vil bli satt i verk for å stanse uegnede, tunge kjøretøy. For oftest er det ikke veiens beskaffenhet som er det største problemet. Like utfordrende er det at mange vogntogene ikke er skodd for norske vinterforhold.
Den polske sjåføren som la ut på sjanseseilasen mellom Bommestad og Grønneberg i går morges, ble ilagt et forelegg på 5.000 kroner. For brudd på veitrafikkloven og for ikke å ha tatt hensyn til føre og forhold.
I gårsdagens avis var det nok en gang hoderystende naboer som bivånet det hele. Arnvid Andersen var blant dem som påpekte at nok fikk være nok, og at noe må gjøres. Det har han helt rett i.

3-0, Krekar vs Norge

TV2 fremstiller Krekar-saken som en fotballkamp med tilleggstid mellom mullaen og Fremskrittpartiet. Hvor stillingen er 3-0 til mullaen.
Hvor typisk er det med media som snur en sak fullstendig på hode. Fakta er at Krekar, hvist vi skal følge TV2s resonnement, leder kampen mot den Norske Stat, og ikke mot Frp. En stat som har beskyttet han siden han kom til Norge i 1992 som kvoteflyktning. – Som takk for dette har han truet både Storting og regjeringer og enkeltpersoner på livet. Og blitt dømt for. Men etter løslatelse, klaget på forholdene i fengselet og sammenlignet oppholdet med fengselsforholdene i Nord-Korea. (og vi som trodde forholdene i Norske fengsler var bedre enn forholdene på et gjennomsnittlig norsk sykehjem)
Krekar er dømt i alle instanser som en fare for landets sikkerhet og skal utvises. Det er dette Fremskrittpartiet har arbeidet for, helt legalt og med rette. Men blir dessverre stoppet av FNs “verdenserklæring om menneskerettigheter”. En erklæring som sidestiller (beskytter) forsvarsløse barn og karer som mullaen. Det var vel ikke slik erklæringen egentlig var tiltenkt.
Med hjelp av et ubrukelig menneskerettighetsdokument, og media som opptrer som nyttige idioter, kan Krekar nå “gi fingeren” til det norske samfunn.
Men slik går det når man undertegner noe man ikke har evner til å se konsekvensene av i fremtiden.

Et riktig valg

Etter at LHKs suksesstrener Ole Gustav Gjekstad meldte at han gir seg som hovedtrener har spekulasjonene gått på hvem som tar over. Mange har vært nevnt, også Tor Odvar Moen, som i dag er trener sammen med Gjekstad i tillegg til å være klubbens informasjonsansvarlige. I går ble det klart at nettopp Moen tar over. Det virker som et naturlig og klokt valg.
Les mer…

Et riktig valg

Etter at LHKs suksesstrener Ole Gustav Gjekstad meldte at han gir seg som hovedtrener har spekulasjonene gått på hvem som tar over. Mange har vært nevnt, også Tor Odvar Moen, som i dag er trener sammen med Gjekstad i tillegg til å være klubbens informasjonsansvarlige. I går ble det klart at nettopp Moen tar over. Det virker som et naturlig og klokt valg.
Les mer…

Ytringsfrihet i små og store ting

I den senere tid har et vært et ganske unisont krav fra media, en rekke politikere og andre om å stå opp for å forsvare en nærmest ubegrenset ytringsfrihet. Blant annet har Framskrittpartiets leder kritisert Arbeiderpartiets leder for uklarhet. Men som hun vel kjenner til, har Stortinget selv begrenset ytringsfriheten for sine representanter. For som det heter i Stortingets forretningsorden (regler for saksbehandlingen i Stortinget) §55: ”… Taleren bør holde seg strengt til den saken som er under debatt… Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten.” Og i §56: ”Det er ikke tillatt å gi støyende uttrykk for misnøye eller bifall under forhandlingene.” Samt i §58: ”Dersom en representant setter seg ut over reglene i forretningsordenen, kan presidenten gi vedkommende en advarsel, som gjentas dersom det er nødvendig. Hvis representanten likevel ikke retter seg etter forretningsordenen, setter presidenten under avstemning om vedkommende skal fratas ordet eller vises bort fra forhandlingene for dagen.”

Tilsvarende regler har mange kommuner vedtatt. Det er etter kommunelovens §39 opp til kommunestyret og fylkestinget selv å fastsette ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. Eksempelvis har Lardal kommune gitt følgende bestemmelser (§6.17): “Taleren skal rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen. Han/hun skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder, møtelederen skal se til at det blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Heller ikke er det lov til å lage støy eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Overtrer noen reglementets bestemmelser, skal møtelederen advare ham/henne, om nødvendig to ganger.”

Vil Lardal slå seg sammen med Larvik til en kommune, vil det vel bli et krav om at de må endre reglementets bestemmelser om ytringsfrihet. Larvik har jo etter hva ØP og enkelte personer hevder, i lengre tid praktisert mer ytringsfrihet i folkevalgte organer enn det mange andre kommuner har gjort.

Kanskje forholder det seg egentlig slik at vår ytringsfrihet er avhengig av og begrenses av hva som sies, av hvem og hvor? Man banner jo ikke i kirken!

Politisk korrekt husrom

Det er vanskelig å tenke seg at medmenneskelighet får næring fra politisk korrekthet.

Ifjor kunne permitterte arbeidstakere (nordmenn såvel som arbeidsinnvandrere) urettmessig oppleve å gå uten dagpenger fra NAV over en periode på noen måneder ved uforskyldt arbeidsledighet.

Omtrent på samme tid kunne Østlands Posten opplyse leserne sine gjennom en artikkelserie hvor velfungerende velferdsstaten er for innvandrere som skal integreres i kommunen (Larvik). Og man kunne lese at NAV-lederen lokalt var optimistisk med tanke på fremtidens økonomiske situasjon for våre nye landsmenn.

Da det så på tampen av 2014 informeres om at Larvik er en av kommunene som velger å ta imot flere flyktninger enn de er bedt om (totalt 70), og ordfører Rune Høiseth sier at «vi ønsker å være i front og ta et ansvar» og «vi har en holdning av at vi bygger et samfunn der det er plass til alle», så virker det for meg som om dette ansvaret ordføreren ser for seg kan innebære at lengerboende personer i Norge må vike til fordel for nye landsmenn hva goder fra velferdsstaten angår -selv om arbeidsledigheten sannsynligvis vil øke fremover, og da spørs det hvor mye til hjelp det store arbeidsmarkedet i regionen vil være, som pekes på som en positiv faktor knyttet til innvandringen (i disse kommende eldrebølgetider).

Derfor er det greit å minne om noe av det fornuftige som ble sagt under kongens nyttårstale: -Vi kan ikke bistå alle, men vi må ta vår del av ansvaret.

Og en naturlig del av dette ansvaret, slik jeg ser det, er å finne ut hvordan vi best kan hjelpe flest, samt hvordan vi skal handle på bakgrunn av vissheten om at vi ikke kan hjelpe alle, gitt at Norge velger å opprettholde selvråderett, og ikke gradvis frasier seg suverenitet i (globaliseringens,) den bærekraftige utviklingens og miljøets navn, slik Brundtland-rapporten «Vår felles fremtid» foreslo i 1987 og som de fleste sosialdemokratiske-, sosialistiske- og arbeiderpartier verden over ser ut til å arbeide for i tillegg til Sosialist Internasjonalens mål om global dominans vha. bl a en samfunnsmessig omorganisering (kan forresten «storskole» (les; sentralisering av barn i utdanningsøyemed) her være et stikkord?).

I mai 2012 hadde jeg et leserinnlegg på trykk som kan være like relevant i dag, kalt «Holdninger svekker eldreomsorgen», der det i forbindelse med kutt av middagsservering ved et av byens eldresenter (Gloppe), stod; «det virkelig modige kunne f eks vært om noen av Larviks politikere gikk sammen med Østlands Posten og startet en kampanje som tok sikte på å bedre kårene landet over og med et like sterkt engasjement vi ser hver gang byen skal settes på kartet av andre årsaker».

Så hvis vi tenker oss at alt henger sammen, er virkeligheten den, slik jeg oppfatter det, at det begynner å bli trangt om plassen dersom denne plassen skal ytes godt av velferdsstaten uten at tilbudet må innskrenkes. Og således blir ordførerens ytring om at det er plass til alle mer en politisk korrekt uttalelse enn et uttrykk for medmenneskelighet.

Slik ender vi også opp med et politisk korrekt husrom istedenfor politisk ukorrekte debatter som bl a fokuserer på hvor vidt landet bør konsentrere seg om å få på plass en verdig og stoppeklokketilværelsesløs eldreomsorg snarere enn å skulle «ta ansvar» og gjøre «plass» til «alle» mennesker.

Forskning i stort omfang viser at det (fortsatt) foregår grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter på norske sykehjem. Er ikke det litt rart dersom det er plass til alle? For hvis det ikke er plass til alle, hvor etisk forsvarlig er det da å opptre som om virkeligheten er en annen?

(PS! Innlegget ble sendt til ØP-redaksjonen 5. januar.)

Syntetisk is på Torget?

Ikke før er det bestemt at Torget skal oppgraderes i år, så fremmes det et nytt forslag om å legge syntetisk is på Torget. ØP skriver tirsdag 13. Januar at dette er forsøkt i Sandefjord der ble utfallet negativt.
Det undrer meg at «før» fornyelsen av Torget er utført, og utprøvet, så fremmes det forslag fra Larvik By AS om å legge syntetisk is på Torget. Noe jeg mener fører til en rekke nye spørsmål som ikke er opplyst for publikum?
Blir Torget glatt for publikum som ønsker å gå til fots over torgflaten, og trafikken over torget hemmet? Hvor mye av torget er tenkt islagt?
Hvorfor bringe inn ideen om islagt torg nå, før rehabiliteringen av torget er utført, og erfaring med det nye torget oppnådd?
«En skøytebane på Torget vil gi oss uante muligheter mener daglig leder i sentrumsforeningen Larvik By AS, Ole Martin Holte entusiastisk?»
Jeg regner med at kunstis prosjektet ikke er gratis, og vil legge beslag på penger som kunne brukes til å gjøre Torget mest mulig brukervennlig?
Det finnes andre prosjekter i Larvik som er framført med optimisme og entusiasme: Jippi Lekeland! Nå sliter LHK med å få overdratt prosjektet, som for LHK har vist seg ulønnsomt å drive.

Så da blir mitt spørsmål til slutt: Hvorfor bringe inn et nytt prosjekt på Torget, før byen har høstet erfaringer med den daglige bruken av det «nye» Torget? – Gjennom året!
Så kan vel syntetisk skøytebane tas opp igjen på et senere tidspunkt, når kommunen har høstet mer erfaring og kunnskap om bruken av Torget i ny “skikkelse”?

Konfliktsky sjefsredaktører.

3 dager er gått siden det feige angrepet i det franske satiremagasinets Charlie Hebdos redaksjon, hvor 12 mennesker ble drept. Drapene ble begått av muslimske terrorister med tilknytning til Al Qaidas nettverk. En hel verden fordømmer ugjerningene og gir franskmennene en støtte man sjelden blir vitne til. Den amerikanske utenriksminister holder en gripende tale. På fransk.
I etterkant har debattene vært mange og gode. Og et viktig element i debatten om ytringsfriheten, som det jo er det det dreier seg om, er norsk medias holdning til satire som uttrykksform hvor det muslimsk etablissement er “angrepet”. Her har flere tungvektere som tidligere generalsekretær Per Edgar Kokkvold og kulturredaktøren i Bergens Tidene mf. gitt med få unntak, avisenes ansvarlige redaktører det glatte lag for sine.. ja rett ut feige holdninger. Man husker karikaturtegningene av Mohammad i JyllandsPosten i 2006. Et lite norsk publikasjon tok inn de samme tegningene, og ble stående alene i den etterfølgende voldsomme “stormen”.
Jeg har saumfart Østlandsposten siden drapene i Paris for om mulig å finne noe om hendelsen. Ikke et ord har jeg kunnet finne om tragedien. Ikke en gang en sympatierklæring. Riktig nok har journalist Roger W. Sørdal klart å begynne dagens blogg (9.1.15) som dreier se om noe helt annet emne, med noen linjer om den fryktelige hendelsen.

Hovedstad for poesi

«Poesi er en måte å være på, en måte å puste på, en måte å se ting på.» Dette skriver Jan Erik Vold i et av sine essays, der han presenterer, forklarer og applauderer vår moderne poesi. Den mener han trenger både en bruksanvisning og en oppmuntring. Og nettopp derfor har Vold tidligere hyllet Larvik som våger å vise fliker av poesi og tekster der vi minst venter det. Poesiparken som Louis Jacoby tok initiativet til i 2006 er blitt lagt merke til, også utenfor Larviks grenser.
Les mer…

Kultursnobberi

Da det har oppstått en diskusjon i ØP om plattheter i Poesiparken og Larviks rolle som poesiby, kan det kanskje være på sin plass og minne om at jeg i 2011 ga ut en bok, ”Larvikspoesi”, med 85 bidragsytere som hadde tilknytting til Larvik. Boken inneholdt 259 dikt med en voldsom spennvidde. Dette var vel første gang noe slikt har blitt gjort i Norge, men responsen fra kultureliten, presse og kommune har vært nesten helt fraværende.
Tar med et par dikteksempler av ekte Larviksdiktere, det første er det vi kan kalle surrealistisk.
Farlig veranda
Det hente på en mandag
en frue døpt Amanda
falt ned fra sin veranda
i hodet på sin mann da
han kom hjem fra Happaranda.
De ble begravet i Uganda
som en slags U-hjelp
protest-propaganda.
Tenk at slikt går an da?
Tekst: Rolf B. Nielsen

Kaprifolium kveld.
Å for et eventyrlig vær
selv ute ved de siste skjær
et havblikk. Tvistein lyser hvitt,
en hildring, – mot et hav så blidt
og blått. De bølgeslitte fjell
er solvarme til langt på kveld.
Og bakenfor en frodig egn
som har fått mye juliregn.
Her lukter brisk og lyng og mose
og søtt og fint av nyperose.
Men mest av alt av kaprifol!
I kveldens varme, gylne sol
brer seg et gulhvitt blomstervell
langs bergvegger og bakkehell.
Det står og byr seg frem så nådig,
jeg henrykkes og plukker grådig.
Hvert glass, hver vase vil jeg fylle
la duften sinn og sans fortrylle.
Tekst: Steffi Høvik

Byutvikling i Larvik?

Når byens myndigheter og utbyggere ikke går i takt?

Jeg stiller spørsmål om pågående byutvikling i Larvik? Det kan virke som utbyggerne ikke går i takt med byens myndigheter og politikerne? Hvorfor stille slike spørsmål? Det gjør jeg fordi etter at et prosjekt er bekjentgjort kommer politikerne og andre på banen. Uenighet kan dreie seg om mønehøyder og andre byggetekniske spørsmål.

Tvil om byutvikling i Larvik?

For ikke lenge siden var det en utbygger som ga uttrykk for en viss tvil om vitsen med å bruke sine krefter på byutvikling i Larvik i det han følte å bli motarbeidet av kommunen. Det dreide seg den gang om blant annet utbygging av Sinterco tomta på Østre Halsen. Men mange andre prosjekter har også blitt satt under debatt?

Prosjekt i Sentrum på 10 etasjer?

For eksempel Arkitektkontoret Snøhetta sitt forslag om høy bygg i byens sentrum? Arkitektkontoret Snøhetta sin prosjektleder Ingebjørg Skaare uttalte dette til ØP 08.04. 2014.
Sitat:
«Vi synes at volumoppbygningen hadde behov for et tyngdepunkt. Boligtårnet er en del av komposisjonen og kan gi flotte leiligheter. Tårnet blir ti etasjer høyt, godt inntrukket og med trehusbebyggelse rundt. Parkeringsplasser blir bygget under bakkenivå, sier Skaare."
Det får meg til å spørre:Hva med Bøkeskogen sett fra sentrum? Hvilket press blir det ikke lagt på Larviks politikere og administrasjon når et av landets mest prestisjetunge arkitektkontor presenterer et slikt prosjekt i ØP, «før» prosjektet er avklart med de folkevalgte, publikum og andre.

Nært samarbeide lønnsomt for alle?

Hvis utbygger, det politiske og de administrative enhetene gikk i takt, i et nært samarbeide, skulle det vel være unødvendig å protestere i etterkant, fra utbygger, politikere, publikum? Etter at et prosjekt er presentert, i for eksempel ØP?
Ikke sjelden kan det virke som bygg – prosjekter i Larvik, kommer som «julekvelden på kjæringa»? Blant politikere, by- myndigheter, og publikum? Med etterfølgende diskusjoner, og protester, mellom partene, blant publikum i ØP i papirutgaven, og på nettet? Hvorfor er det slik?

Færre dødsulykker

152 personer mistet livet på norske veier i 2014. Det er 35 færre enn i 2013 og det nest laveste tallet på over 60 år, ifølge Statens vegvesen. Etter en tilbakegang 2013, med 187 døde er vi nå tilbake på den nedadgående trenden med færre omkomne år for år. Spesielt er det andre halvår i 2014 som har dratt ned ulykkesstatistikken. I første halvår i fjor mistet 76 livet i trafikken mot 73 i 2013, mens 76 omkom i årets seks siste måneder mot hele 114 omkomne i samme periode i 2013.
Les mer…

Milliardene drysser ned over somatiske helseforetak.

Mens det somatiske helsetilbudet opplever milliardene drysser ned over “hodene” på helseforetakene? Er det nærmest motsatt innen psykiatrien. Men ikke bare det!
Debattene, innleggene i aviser, programmer i radio, og tv, handler oftest om somatisk helse?

Hvor er myndighetene, psykiatrikerne, psykologene, rådgiverne i den offentlige debatten? I alle mediene? Ikke bare en sjelden gang, men ofte og vedvarende? Som vi opplever fra de som engasjerer seg i det somatiske helsetilbudet? Hvem er struts når det gjelder disse spørsmålene i Norge? Stikker hodet ned i sanden og roper ut som kjæringa mot strømmen: Somatikk, somatiske lidelser,og samtidig blinde for stebarnet innen norsk helse i dag: Psykiatrien!

Ofte hører vi, eller leser vi om det ene somatiske gigantsykehuset etter det andre som ønskes bygget, uten at det nevnes et ord om det psykiatriske tilbudet nå og i fremtiden?

Hva må til for at fokuset rettes mot det psykiatriske tilbudet i Norge?

Når jeg, vi forsøker å rette søkelys mot psykiatriske spørsmål får vi ofte problemer med plass i aviser, og eller komme til, i radio og tv?

Myndighetene gråter »krokodilletårer« over de mange som er trygdet og ikke i arbeide. Men det blir sjelden stillet spørsmål om hvor mange som blir trygdet av psykiske årsaker?

Samtidig er det vanskelig å få time hos psykiatriker, psykolog? Lang ventetid? Eller at det er for få stillinger i psykiatrien? Noe som kanskje har med økonomisk prioritering fra myndighetenes side og gjøre?

Eller at psykiatrikere uten avtale ofte koster kroner 800,- pr. time eller mer?
Mange uføretrygdete har ikke råd til å betale en slik timepris. Og forblir uføretrygdet over lengre tid enn kanskje nødvendig?

Hva koster mangel på satsing når det gjelder psykiske lidelser staten, er det kanskje god grunn til å stille spørsmål om?

Hva mener du?

Fattige Larvik

I Kommunebarometer for Larvik kommune 2014 leser jeg “Korrigert netto driftsresultat er bedre enn før, men det er et stykke igjen til balanse i økonomien”. Altså må en sette tæring etter næring. Men er det nødvendig å mørklegge Helgeroa av den grunn!? Her ute i havgapet har vi nå over lang tid vært uten gatelys. På de mørkeste stedene tar fotjengere seg fram med hodelykt som her på Amundrød Boligområde hvor det er bek mørkt. Bare svak belysning fra utelamper. Å navigere hjem fra Strandstua etter mørkets frembrudd kan ha sine sider. Men i stummende mørke kan det fort bli en utfordring.
Det må da finnes andre måter Larvik kommune kan plage sine innbyggere med når de skal spare penger. Dette minner om da jeg jobbet i Kosovo på 1990 tallet. Bare elendigheten.
Mvh
Anders Graven