Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Forum: Kommentarartikler

Ny debattløsning på nett

Fra i dag innfører Østlands-Posten en ny debattløsning på nett. Dette betyr at innlegg vil publiseres i den ordinære nettavisa, www.op.no. Samtidig vil vi at alle innlegg skrives under med fullt navn.
Les mer om ordningen her
Nettadressen www.op.no/debatt vil nå linke til den nye nettsiden.
Den gamle debattsonen på Origo vil fortsatt bli liggende her (www.op-debatt.origo.no), men den stenges for nye innlegg i løpet av onsdag 24. juni .

Lokal flyktninggalskap

Bjørn Melleby
Fritenker

Kommunestyret i Larvik snubler videre i dagens flyktninggalskap etter at Arbeiderpartiet i rå populisme kuppet Erna & Høyre til sitt rødgrønne lag i Stortinget og falt regjeringspartner FrP i ryggen med vedtaket om 8 000 nye syrere/muslimer til Norge. I stdenfor å hjelpe nærmere 1 million krigsflyktninger til en trygg tilværelse i nabolandene for det samme beløpet det vil koste Norge å ta de hit. Er det solidarisk? Stortingsvedtaket er også nitrist med fundamentale og kostbare konsekvenser for det Norge vi har vært så glade og stolte av.

Kommune – Norge påtvinges noe de hverken har økonomi eller lyst til å motta når de i årene fremover får innvandringsgalskapen i fanget. UDI melder om 17 000 familiegjenforeningssaker og det sitter altså 4500 kvoteflyktninger i statlige mottak som ingen vil ha. Nå må de rykke bakover i køen når «Tåkefyrsten på Vindern», Gahr Støre med frekkhetens nådegave invitererer til «nasjonal dugnad» for for å bosette tusenvis fra Midt-Østen mens han selv kan leve sitt beskyttede millionærliv på Oslo vest. Stadig nye fremmekulturelle velgere, det er nå over 40 000 «flyktninger» i Norge, og en sleip innvandringsstrategi skal sikre de rødgrønne makta når den etnisk norske arbeiderklassen snart er historie. Som tidligere omtalt; 67 % av muslimer i Norge stemmer Ap.

Nylig traff jeg en lokal bedriftseier som har solgt suksesbedriften i Larvik og nå bygger flotte villaer for nordmenn i Caribien. Larviksfolk og velstående borgere fra hele sør-Norge står i kø for å kjøpe og etablere det gode liv under solen bare en flyreise unna økende innvandringsproblemer og nyfattigdom i bl.a. bakkebyen. Eksemplet Sverige hvor innvandring representerer hele 30% av befolkningen og hvor utvandring av etniske svensker, næringslivfolk og kapital virkelig har tatt fart. I Larvik satser kommunestyreflertallet å være attraktive med vekstbransjen fremmedkulturelle på NAV og moskebygging. Og som i neste periode sannsynligvis vil måtte innføre eiendomsskatt for å dekke inn innvandringskostnadene; psuk…

For med sitt maktarrogante vedtak i sist ukes kommunestyre pådrar Larvik seg stadig nye millionkostnader av fellesskapets kasse i en kommune med snart 3 milliarder (!!!) i gjeld, når de i misforstått «godhet» og politisk korrekthet på nytt inviterer enda flere lykkesøkere fra Midt-Østen og Afrika til Larvik. Og det uten å spørre de som skal betale moroa, du og jeg som betaler skatt i innvandringskommunen Larvik. I Nettavisen kunne vi nylig lese at hver flyktning vil bety 33.067 kroner i økt årlig skatt for hver skatteyter. Og de uten at vi blir forespurt om det er allright!

For du fikk vel med deg de rødgrønnes forakt for det betimelige FrP forslaget om folkeavstemning om innvandringspolitikken ved høstens kommunevalg? Hverken Stortingsflertallet eller det rødgrønne kommunestyreflertallet i Larvik har fått noe som helst mandat av sine velgere og Norges befolkning til å vedta ytterligere masseinnvandring av fremmekulturelle som har ingen tilhørighet eller verdifellesskap med vårt land.

- En slik varig endring av Norges etniske befolkningssamensetning, representere et slemt brudd på Gunnlovens §1 « Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike». Ingen kommune kan påtvinges denne demografisk endring av Norge! Politikernes interesse for stemmekveget og vår mening, har utelukkende aktualitet når de selv hvert 4.år skal gjenvelges og smykke seg med den engang så hederlige tittel «folkevalgt». Siste to folkeavstemninger med folkets 2 x NEI TIL EU, ble som kjent effektivt sabotert av Ap og Gro Harlem Brundtland som i 1992 undertegnet den kontroversielle EØS avtalen som bl.a. åpnet for masseinnvandringen til Norge. Folkets protest og oppslutning om nasjonale verdier når man blir tilstrekkelig provosert frister åpenbart ikke til gjentakelse. Det danske valget på torsdag hvor innvandringskritiske Dansk Folkeparti ble valgets store vinner og nå Danmarks nest største parti og Sverigedemokratene som har passert 20% oppslutning hos søta bror, kan bety et veiskille for en hittil naiv og politikerstyrt masseinnvandring til skandinavia.

Kunnskapsløsheten og uviljen mot å skaffe seg informasjon om hva som faktisk skjer i dagens enorme migrasjonsbølge fra Midt-Østen og snart hele Afrika og som rir sør-Europa som en mare, er dessverre åpenbar. Politisk svada, historieløshet og ren demagogi ruler kommunestyret når de på nytt inviterer flere muslimske flyktninger til et Larvik som ikke har boliger eller økonomi til flere. For mens våre egne kristne kirker forfaller, nylig dokumentert i ØP, jubler Islamsk kulturforening over importen av stadig nye medlemmer og ditto økende offentlig støtte. Bakkebyens rødgrønne flertall som muslimenes nyttig idioter og islamsk rekrutteringskontor. Tidligere har de gitt klarsignal til kjempemoskeen på Torstrand tiltross for tvilsom arabisk finansiering skjult gjennom private stiftelser i Norge i en plan for å fylle by og land med moskeer. Vår hverdag i bakkebyen som i aksellerende tempo bokstavelig talt endrer såvel kulør og etnisitet er basert på en misforstått og påtvunget oppfatning av hva vi som nordmenn moralsk og politisk bør stille opp på. Fremfor vedtak basert på kunnskap og politisk kløkt i harmoni med folkemening som lokalpolitikere forventes å levere på.

Iflg. ØP reportasjen i onsdagsavisa; svingte Venstres Tone M. Andersen seg til demagogiske høyder i kommunestyret når hun presterte følgende nonsens: – Fattigdom og rikdom varierer og veksler, det viser historien. Nå er det vi som er de rike, og jeg håper virkelig ikke at vi har blitt så rike at vi ikke har råd til å hjelpe noen. – For er vårt samfunns historiske og økonomiske utvikling virkelig bygget på rene tilfeldigheter etter tombolaprinsippet? Eller er nyere norsk historie summen av systematiske, kunnskapsbaserte vedtak fra kloke politikere og generasjoners målrettede arbeidsinnsats som har ført Norge til verdenstoppen i utvikling av et velfungerede velferdssamfunn; den internasjonalt anerkjente «nordiske modellen». Rundt år 1900 var Norge, for de av oss som fulgte med i historietimen, kjent som et av Europas fattigste land.

Istedenfor selv å bygge opp egne vanskjøttede, muslimske land når borgerkrigen i Syria engang er over og som er krigsflyktningers klare oppgave slik det var i Norge etter 1945, reiser nå de mest arbeidsføre, unge menn med hjelp av islamske menneskesmuglere over Middelhavet og invaderer greske øyer og Italias kyst og byer hvor de er svært lite velkomne*. Frankrike og Østerrike har nylig stengt grensene.

Flyktningene er godt informert hvilke reisemål som frister, noe jeg forrige uke med selvsyn og i samtaler med italienske Røde Kors mannskaper og afrikanske flyktninger i Milano og grensebyer mot Frankrike og Sveits, fikk bekreftet. Det er Sverige og Norge med rause velferdsordninger, uten arbeidsplikt eller krav om personalia, som er målet for de hundretusener – inklusive livsfarlige ISIL-terrorister – som har lagt ut på den ulovlige ferden nordover i Europa. – Så dersom det rødgrønne flertallet i Larvik gjenvelges ved høstens kommunevalg er det rike muligheter for nye millionbevilgninger som nyttige idioter for kyniske bakmenn som styrer milliardindustrien som aksellerende ulovlig innvandring til Europa representerer.

Foto: Fra jernbanestasjonen i Milano hvor det daglig ankommer hundrevis av unge, afrikanske og syriske menn etter ferden over Middelhavet og på vei nordover i Europa med Sverige og Norge som mål. (foto: B.Melleby)

Innlemming eller ny kommune?

Hvis en kommunesammenslåing i fremtiden blir aktuelt skal det ikke være en ensidig innlemming av Lardal. Det må være villet og ønsket fra begge parter. Det må vise at innbyggerne får en bedre kommune og innbyggerne bør være hørt og ønske en ny kommune. Og det ønsket burde gjelde både Lardals og Larviks innbyggere.

Jeg skal ikke legge meg opp i Larviks prosess, men leserinnlegget fra Gina Johnsen (FRP) gir en grunn for meg å stille noen spørsmål. Det virker som man mener at Larvik ikke har tenkt å endre seg i det hele tatt ved en evt sammenslåing og ved større avstander. Hvis livet skal fortsette prikk likt i Larvik, og Lardal må infinne seg i å bli et lyderike så kan jeg forstå at innbyggerne i Larvik har mindre grunn til å engasjere seg. For Lardals innbyggere kan det kun gi større grunn til oro.

Jeg spørr meg, har Larvik analysert hovedspørsmålen; Hva som kan bli bedre for Larviks innbyggere ved en evt sammenslåing. Hvilke nye utfordringer får Larvik ved en evt sammenslåing med Lardal? I utkast til utredningen står det at Lardal kan få utfordringer med rekrutering av fagpersonell på enkelte områder. Når skal det analyseres hvordan en evt fremtidig storkommune skal løse denne utfordring? Skal ansatte med plassering i Larvik beordres pendle til Lardal i sin stilling? Skal det utbetales reisegodtgjørelse for slike reiser og arbeidstid i reisetiden?

Eller hva med med kulturskoletilbudet. Larvik har flerårige køer til de mest attraktive tilbuden. I en ny storkommune, kommer ungdomer fra Larvik isteden tilbys kulturskole i Lardal hvor det idag ikke er kø? Dette er noen få av mange rekfleksjoner som ikke er belyst i den felles utredningen. Slike spørsmål trengs å bli besvarte.

I Lardal er det et stort engasjement om Lardals fremtid. I spørreundersøkelsen svarte majoriteten at man ikke ønsket en sammenslåing. Hva Larviks innbyggere mener om en ny evt storkommune får vi ikke vite.

Magdalena Lindtvedt
Ordførerkandidat
Lardal Venstre

Stengte grensejusteringer

Lardal kommunestyre gjorde en helomvending og stemte mot sitt forrige vedtak om å avvente hva Kongsberg mener om grensejustering for Hvittingfoss. Jeg er forbauset over argumentene som ble brukt i debatten.

For det første er det er ingenting fra Kongsberg side som er forandret siden sist Omholt fikk flertall i kommunestyre for at vi istedenfor å stenge døren da, skulle avvente Kongsbergs diskusjon om grensejustering. Kongsberg har pr idag sagt at det kan være aktuelt med grensejusteringer.

For det andre argumenterer Varaordfører Knut Olav Omholt (SP) med at spørreundersøkelsen viste at en minoritet ønsket seg til Hvittingfoss. I spørreundersøkelsen ble det spurt om;
«Dersom kommunesammenslutning blir aktuelt, bør Lardal kommune etter din oppfatning slå seg sammen med Larvik, eller ønsker du at Lardal slår seg sammen med en annen kommune?» Det er dette spørsmålet som innbyggerne tok stilling til. De ble ikke spurt om grensejustering. Derfor er det søkt å bruke de tallen til å lukke døren til fremtidige grensejustering.

Men ettersom tallen fra spørreundersøkelsen ble brukt må jeg spørre: Hva med de 56% i spørreundersøkelsen som ikke ønsker sammenslåing? Betyr det da at flertallet i kommunestyre da vil avslutte utredningen med Larvik og isteden utrede hva som trengs for at Lardal skal bestå som egen kommune?

Nå har Lardal virkelig posisjonert seg finfint for å gi innbyggerne godt utrededte alternativer å ta stilling til! Samtidig ser vi at majoriteten i Siljan troligtvis kommer til at man ønsker å bestå som egen kommune. I Lardal har flertallet tidligere stemt ned å utrede hva som skal til for å bestå som egen kommune og nå har flertallet også stengt alle andre dører. Demokrati er også å ha respekt for minoritetens argumenter og konklusjoner.

Venstre gleder seg til å jobbe med utviklingen av Lardal – arbeidsplasser, bosetting, næringsliv, kulturliv og frilufts- og naturkommune. Sammenslåing eller grensejustering kan bare være aktuelt om det viser seg at innbyggerne får det bedre. Etter debatten i kommunestyret virker noen rett og slett ha gitt opp Lardal som egen kommune. Det har ikke Venstre.

Magdalena Lindtvedt
Ordførerkandidat
Lardal Venstre

Et innlegg som ble slettet av VG Debatt

Den 10. april i år skrev jeg et innlegg på forumet VG Debatt. I innlegget skrev jeg om et åpent møte Kystpartiet i Vestfold arrangerer 2. mai, og hvor temaet er korrupsjon og maktmisbruk i Norge (møtet begynner kl. 13.00 i Eik samfunnssal, Jutulveien 9). Jeg skrev også noen ord om hvor viktig det var at nettopp dette temaet blir tatt opp av et politisk parti.

Det gikk ikke lang tid før innlegget ble slettet.Jeg skrev en e-post til VG moderatorteam og spurte hva som var årsaken til slettingen. Jeg fikk til svar at når tråder ble slettet, var det vanskelig å vite hvorfor. Det kunne være noen andre som hadde kranglet i tråden, etc. 14. april skrev jeg så et nytt innlegg med omtrent samme innhold. Også det ble slettet i løpet av en time. Denne gangen kunne jeg logget meg inn på min profil på VG Debatt og se at det ikke var kommet noen replikk fra andre før innlegget ble slettet. I et tilsvar til VGs moderatorteam pekte jeg på at det denne gangen kun var mitt innlegg som ble slettet. Jeg la også ved kopi av det slettede innlegget og spurte igjen hvorfor det ble fjernet. Heller ikke denne gangen fikk jeg noe svar på hva som var årsak til slettingen. 16. april forsøkte jeg en siste gang å poste innlegget, men det ble nok en gang slettet.

Dette er nok et eksempel på at media ikke vil slippe til seriøse innlegg om maktmisbruk i Norge. Jeg har tidligere skrevet om dette bl.a. her: http://op-debatt.origo.no/-/bulletin/show/849781_det-media-fortier

Hele innlegget som VG Debatt slettet, kan leses på Kystpartiet i Vestfolds blogg: https://kystpartietvestfold.wordpress.com/2015/04/21/slettet-pa-vg-debatt/ Dermed kan man bedømme selv om dette var et upassende innlegg som måtte slettes.

Marsipan og marsipan?

Larviks minste hus Prinsensgate 12, midt til høyre i bildet. Min mor Borghild står og ser etter min tante Inga med hvit stråhatt. Til venstre har vi huset til tannlege Smedsrud hvor Oscar Ruud drev bakeri og konditori i første etasje.

Marsipan og marsipan?
I disse påsketider hvor nordmenn spiser 23 millioner figurer i marsipan og sjokolade (ifølge VG). Kan det være interessant og se på litt på marsipanens historie i Larvik,
Etter Liabrannen i 1902 økte produksjonen av brød kraftig i byen, og mange nye bakerier åpnet. De forsynte byens befolkning sammen med en mengde murere, som skulle gjenoppbygge Kongegata og Lia med murhus i Jugendstil, med brød. Murerne spiste mye brød og drakk en del øl. Bakerne bakte den gang mest finbrød, men også kaker og andre søtsaker. De fikk også innpulser fra utlandet med nye delikatesser basert på mandler og sukker. Særlig etter at mange østerrikere flytta til Danmark under vanskelige tider i Østerrike på slutten av 1800 tallet, kom norske bakere i kontakt med konditorkunsten.
Min far gikk i lære i fire år hos baker og konditormester Oscar Ruud, som hadde butikk i Prinsegata, på hjørnet ved Frelsesarmeens bakken. Der lærte han og praktiserte konfekt og marsipan kunsten.
Han åpnet eget konditori sammen med sin far rett over gata for sin gamle arbeidsgiver i 1925, og produserte en mengde marsipanfigurer til jul og påske. Hans utstilling av julens utvalg av marsipan i utstillingsvinduet mot Prinsegata var så populært, at det sto mange mennesker og ventet på at han skulle fjerne forhenget, som dekte til vinduet, mens han ordnet utstillingen.
Figurene var formet som griser, frukter som jordbær og bananer, og det var smørbrød med ost og pålegg. Han hadde også små geitoster med sølvpapir. Til påske ble det laget mange egg.
Det var en nokså om stendig jobb å lage marsipan. Mandlene skulle skåldes i varmt vann, deretter rives i en kvern for så å valses sammen med sukker. Denne massen ble blandet med melis. De beste mandlene kommer fra Spania helst fra Mallorca, som har rød jernholdig jord. Det gir gode og oljerike mandler. Mens de simpleste og tørreste mandlene kommer fra California, og de er billigst. Det er innholdet av mandelolje i mandlene som er viktig for kvaliteten.
Nå for tiden kan det mistenkes at det blir brukt billige mandler i norsk marsipan, og for ytterligere og spare på råvarene og forlenge holdbarheten, kan man også tilsette glukosesirup i marsipanen. Det er vel ikke usannsynlig at det skjer i konfektindustrien i Norge for å øke fortjenesten og forlenge salgsperioden. Det er nemmelig ikke ekte marsipan alt som er hvitt og smaker søtt.
Odvar Schrøder Jensen

Gruveindustrien kan ikke overkjøre lokalbefolkningen.

Apropos 8.mars

Er kvinnefrigjøringen globalt egentlig underlagt religiøse premisser?

Åpent møte om maktmisbruk i Norge

Kystpartiet i Vestfold inviterer til et åpent møte om korrupsjon og maktmisbruk i Norge i Eik Samfunnssal i Tønsberg lørdag 2.mai kl. 13. Det vil bli foredrag ved tidligere stortingsrepresentant Erling Folkvord (Rødt).

Temaet som vi inviterer til foredrag og diskusjon om, er svært omfattende og uhyre viktig å ta tak i. Under gir jeg stikkordsmessig noen eksempler som viser omfanget:

- Bygdepost-saken. Denne saken gjaldt oppsigelsen av ansvarlig redaktør i lokalavisen Bygdeposten, som kommer ut på Vikersund. Oppsigelsen og den etterfølgende rettssaken satte en stopper for avslørende journalistikk som bygget på dokumentasjon fremskaffet av organisasjonen Fampo og Fampos leder Dag Hiåsen.

- I boken “Vår korrupte hovedstad” tar Erling Folkvord for seg flere saker hvor betydelige beløp har havnet på feil hender. For eksempel kan man lese at flertallet i bystyret i Oslo har solgt et tusentalls kommunale leiligheter på en måte som gav kjøperen en skattefri gevinst på mere enn 1,4 milliarder.

- Wiborg-saken. Boken “Hvem drepte Jan Wiborg?” anbefales.

- Vi har i Norge hatt en del stygge justismord. Ikke alle er blitt gjenopptatt. Jeg vil her spesielt nevne Torgersen-saken. Grunnen til at jeg nevner den saken spesielt, er hvilke personer som har vært involvert i spørsmålet om gjenopptagelse. Professor Ståle Eskeland har i en utredning (se http://torgersensaken.no/kommisjonens-sviktende-grunnlag-eskeland/) konkludert med at Gjenopptakelseskommisjonen begikk grove feil da den avslo Torgersens begjæring om gjenopptagelse. Blant kommisjonens medlemmer den gangen finner vi blant annet tildligere PST-sjef Janne Kristiansen og tidligere politidirektør Øystein Mæland.

Jeg håper mange finner veien til Tønsberg 2. mai

Det media fortier

I juli i fjor sendte undertegnede et leserinnlegg til Tønsbergs Blad (TB). Etter lang tid fikk jeg avklart at Tønsbergs Blad ikke ville publisere innlegget. Jeg gjengir innlegget i sin helhet under:

“Når media sensurerer

Som 1. kandidat for Kystpartiet i Buskerud ved fjorårets valg fikk jeg bekreftet at det slett ikke er alle aviser som vil publisere innlegg fra alle. Hverken Laagendalsposten eller Drammens Tidende (DT) ville trykke et kortfattet innlegg jeg skrev om maktmisbruk i Norge. DTs samfunnsredaktør begrunnet å ikke trykke innlegget mitt med at det jeg skrev, manglet faktagrunnlag. Jeg har i e-post oppfordret samfunnsredaktøren til å komme med belegg for den påstanden – uten å få svar.

Da jeg så la inn et innlegg og kommenterte at DT ikke ville trykke leserbrev fra en stortingskandidat, på Ringerikes Blads Origo-sone på internett, ble sågar det innlegget fjernet.

Den 26. juli ble jeg igjen sensurert på et forum i nabofylket, MidtiBuskerud.no. Med utgangspunkt i en artikkel i lokalavisen Bygdeposten, hvor stortingsrepresentant Morten Wold (FrP) hadde uttrykt bekymring for flere lokale barnevernssaker, viste jeg til at den samme Wold tidligere som journalist i DT hadde kommet med grove usannheter da Bygdeposten publiserte flere artikler om alvorlig maktmisbruk i Norge i 2000. Ikke lenge etter ble innlegget fjernet. Vertskapet begrunnet det med at innlegget kunne være “en tanke for person-rettet”.

Konsekvensen av en slik sletting av innlegg blir at leserne får et feilaktig og uimotsagt bilde av virkeligheten når det gjelder spørsmål om maktmisbruk og rettssikkerhet i Norge.

Erik Strand
Tjøme"

Tiden gikk uten at jeg så innlegget på trykk i TB. Den 9. september sendte jeg derfor en e-post til TB og spurte om det var så at TB ikke ville trykke innlegget. Den 17. september fikk jeg et svar fra fungerende debattredaktør Lars Døvle Larssen. Han hadde sjekket med Morten Wang, som vanligvis hadde jobben som debattredaktør. Wang kunne, i følge Larssen, huske hverken innlegget mitt eller hvorfor det ikke var kommet på trykk. Larssen spurte så om jeg var sikker på om e-posten med innlegget var kommet frem.

Den 20. oktober sendte jeg to e-poster til Tønsbergs Blad. Den ene inneholdt innlegget mitt, som gjengitt over. I den andre la jeg ved en kopi av opprinnelig e-post, for å vise at den var sendt. Ikke på noe tidspunkt hadde jeg mottatt melding fra postmaster om at e-posten ikke var kommet frem.

Tiden gikk uten at jeg så innlegget på trykk. Den 21. januar i år sendte jeg så en e-post til Tønsbergs Blad, hvor jeg nok en gang stillet spørsmålet om avisen ville trykke innlegget. To dager senere fikk jeg svar fra Morten Wang, som nå var blitt redaktør i Tønsbergs Blad:

“Hei

Tønsberg Blad er en lokalavis for Tønsberg-distriktet, og prioriterer derfor den lokale debatten. Dette innlegget hører hjemme i Buskerud. Det er forklaringen på at det ikke er, eller kommer til å bli brukt i TB.

Med vennlig hilsen

Morten Wang

redaktør

Mediahuset Tønsbergs Blad"

Angående Wangs begrunnelse for ikke å publisere innlegget, kan jeg nevne at både jeg selv og andre tidligere har fått på trykk innlegg i TB som omhandler nasjonale eller internasjonale saker.

I innlegget som ikke ble publisert, viste jeg til at avisen Bygdeposten i 2000 trykket flere artikler om alvorlig maktmisbruk i Norge. Samme år ble redaktøren oppsagt, og en stopper ble med det satt for avslørende journalistikk. Dag Hiåsen, leder for menneskerettighetsorganisasjonen Fampo har dokumentert misbruk av rettsapparatet for å stanse avslørende journalistikk i rapporten “Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge”, som kan leses på www.fampo.info/ytringsfriheten.pdf.

Til slutt en sak å tenke over: Hvorfor slår ikke de større avisene stort opp det ABC nyheter avdekker her: http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/08/28/tv-2-profil-fusket-i-reportasje-om-gardermoen-varsler

Skjeggestadbrua: Om kollaps og kvalitetssikring

Ref: ØP tirsdag 3.feb2015

Statens Vegvesen står også her i dritt til knærne, slik de gjorde i brokollapsen ved Leangen i 2013.

De vanskelige grunnforholdene har vært kjent lenge før nye E18 var påtenkt. I et normalt prosjektarbeid av denne størrelse vil kvalitetsstyringen av planleggingen være avgjørende for en suksess.
Når man så kjenner til grunnforholdene helt fra prosjektstart, skulle det normalt håndteres etter ‘worst case scenario’, nemlig ut fra en ustabil grunnmasse og sørget for en tilpasset stabilisering av brokarene. Risikoanalyser ifbm kvalitetssikringen bør ha inneholdt sterke advarsler og anbefalinger om spesielle tiltak for innfesting av brokar.
‘Etter boka’ skulle både byggherre og entreprenører sett alvoret i en tidlig fase av prosjektarbeidet og flagget dette overfor sine toppledelser. Forhåpentlig vil disse forhold synliggjøres ved den granskingen som uvilkårlig kommer.

Vi får det vi ber om.

Har vi fått en ny type politikere? Som uten ryggrad og personlig integritet drar seg selv ned i purren. Vi har fått en minister som tror hun kan mene noe som minister og noe annet som partileder, og med krav om å bli tatt alvorlig. Vi har en minister og en statssekretær som i sin iver etter å få gjennomslag for partiprogrammet, holder tilbake informasjon for Stortinget og i beste fall gir uriktig informasjon. Vi kaller det å juge. Inntil de blir, av pressen, tatt med buksa nede. Da kommer det forklaringer som er så farfetched at det er til å grine av. Det ene elleville tilbaketoget etter det andre. Kanskje de tror at vi alle er idioter? Eller har de mistet kontakten med “folk flest”?

Annonse