Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE

Forum: leder

Farefull ferd på glatt føre

I går morges skjedde det nok en gang: En utenlands trailersjåfør la ut på strekningen mellom Bommestad og Grønneberg på en såpeglatt Fv 162, med det resultatet at både naboer og kjørende fikk oppleve en ny utforkjøring. Noe må gjøres.
Dette er hendelser vi opplever hvert eneste år. Fra hver side på Rauanveien er det satt opp store skilt med informasjon om at veien ikke egner seg for lastebiler og vogntog. Informasjonen er også formidlet på engelsk og tysk. Men problemet er tydeligvis at skiltingen ikke er klar nok. Erfaringen på glatte vinterveier tyder på at dagens informasjonsplakat burde vært erstattet med forbudsskilt, i alle fall tre måneder i året.
Hovedproblemet for vogntogsjåførene er at de blindt følger de veivalgene GPS-kartene foreslår. Og det viser seg nesten hver gang at det er utenlandske sjåfører som er gjengangerne i de verste GPS-fellene. Bilister som plotter inn korteste ved fra E18 ved Bommestad til industriområdet på Hegdal blir geleidet inn på det som er en trafikkfelle vinterstid. Noe av årsaken viser seg å være at kartprodusentene ikke gir lille Norge høyeste prioritet, eller at sjåførene ikke forholder seg til nyeste GPS-versjon. Det burde vært en selvfølge at man kun forholdt seg til kart der tungtransportsjåfører fikk hjelp til å holde seg unna de mest utfordrende strekningene.
I denne sammenheng er det viktig at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har lovet en rekke tiltak som vil bli satt i verk for å stanse uegnede, tunge kjøretøy. For oftest er det ikke veiens beskaffenhet som er det største problemet. Like utfordrende er det at mange vogntogene ikke er skodd for norske vinterforhold.
Den polske sjåføren som la ut på sjanseseilasen mellom Bommestad og Grønneberg i går morges, ble ilagt et forelegg på 5.000 kroner. For brudd på veitrafikkloven og for ikke å ha tatt hensyn til føre og forhold.
I gårsdagens avis var det nok en gang hoderystende naboer som bivånet det hele. Arnvid Andersen var blant dem som påpekte at nok fikk være nok, og at noe må gjøres. Det har han helt rett i.

Et riktig valg

Etter at LHKs suksesstrener Ole Gustav Gjekstad meldte at han gir seg som hovedtrener har spekulasjonene gått på hvem som tar over. Mange har vært nevnt, også Tor Odvar Moen, som i dag er trener sammen med Gjekstad i tillegg til å være klubbens informasjonsansvarlige. I går ble det klart at nettopp Moen tar over. Det virker som et naturlig og klokt valg.
Les mer…

Et riktig valg

Etter at LHKs suksesstrener Ole Gustav Gjekstad meldte at han gir seg som hovedtrener har spekulasjonene gått på hvem som tar over. Mange har vært nevnt, også Tor Odvar Moen, som i dag er trener sammen med Gjekstad i tillegg til å være klubbens informasjonsansvarlige. I går ble det klart at nettopp Moen tar over. Det virker som et naturlig og klokt valg.
Les mer…

Hovedstad for poesi

«Poesi er en måte å være på, en måte å puste på, en måte å se ting på.» Dette skriver Jan Erik Vold i et av sine essays, der han presenterer, forklarer og applauderer vår moderne poesi. Den mener han trenger både en bruksanvisning og en oppmuntring. Og nettopp derfor har Vold tidligere hyllet Larvik som våger å vise fliker av poesi og tekster der vi minst venter det. Poesiparken som Louis Jacoby tok initiativet til i 2006 er blitt lagt merke til, også utenfor Larviks grenser.
Les mer…

Færre dødsulykker

152 personer mistet livet på norske veier i 2014. Det er 35 færre enn i 2013 og det nest laveste tallet på over 60 år, ifølge Statens vegvesen. Etter en tilbakegang 2013, med 187 døde er vi nå tilbake på den nedadgående trenden med færre omkomne år for år. Spesielt er det andre halvår i 2014 som har dratt ned ulykkesstatistikken. I første halvår i fjor mistet 76 livet i trafikken mot 73 i 2013, mens 76 omkom i årets seks siste måneder mot hele 114 omkomne i samme periode i 2013.
Les mer…

Tid for omsorg

Så er dagen kommet. Dagen da roen skal senke
seg i de tusen hjem, dagen da vi skal puste ut
etter det dessverre altfor mange opplever som
en hektisk førjulstid. Men dagen i dag er også
dagen da vi skal rydde plass til både samhold,
ettertanke og solidaritet.
Les mer…

Larvik er i førersetet

En smådesperat Tønsberg-ordfører Petter Berg forsøker nå å posisjonere seg slik at valget faller på Tønsberg-regionen, og ikke Larvik, når Politidirektoratet skal etablere nytt politihovedkvarter. Hovedargumentet er dovent og forutsigbart. Alt ligger i Tønsberg fra før, derfor bør også området være justis- og beredskapshovedstad. Vi verken håper eller tror at de som skal ta den endelige avgjørelsen, velger lokalisering etter ryggmargsrefleks alene.

Det er fortsatt uavklart hvor store, og hvor mange, politidistriktene i Norge skal være. Men mye tyder på at man vil velge en løsning med færre og større distrikter. Det er stor sannsynlighet for at Telemark og Vestfold, sammen med Buskerud, ender opp som ett distrikt. Da er ikke Tønsbergs geografiske fordel som midtpunkt like opplagt lenger.

Larviks politikere, og Link Larvik med Jørgen Johansen i spissen, har gjort en solid jobb for å posisjonere Ringdalskogen som det naturlige førstevalget. Siden mars i år har et enstemmig kommunestyre stått bak tanken om nytt politihovedkvarter i Larvik, og en ideell tomt er allerede stilt til disposisjon. Ordfører Rune Høiseth har vært offensiv og tydelig. Det nærmest garanterer rask og smidig saksgang, når det endelige valget tas.

Selv om Tønsberg har mange offentlige arbeidsplasser, møter også det argumentet utfordringer i møte med virkeligheten. For et av Larviks mange fortrinn er nettopp at Politihøgskolen er etablert og velfungerende i Stavern. Det vil opplagt være mye å hente for politiet på nærhet til den institusjonen som best kan gi kompetanseheving, og trening.

Offentlige arbeidsplasser er gull verdt for utviklingen i alle kommuner som ønsker vekst. Derfor er det ikke overraskende at Petter Berg melder seg på i kampen om å få politiets nye hovedkvarter. Men vi følger Rune Høiseth når han nå oppfordrer Tønsberg til å strekke våpen. Larvik er i førersetet, og Vestfold er tjent med å samle seg bak det beste alternativet.

Skøyteis i sentrum

Det er mange som har tenkt tankene før, og det er mange som har gjennomført dem med stort hell. Det viser seg flere steder at vinterstemning med skøyteis midt i sentrum har skapt akkurat det folkelige livet man har ønsket seg. Spikersuppa i Oslo og Bragernes Torg i Drammen er de mest nærliggende å vise til. Begge steder er det stor aktivitet og fornøyde brukere fra tidlig i desember til langt uti mars. Og det er slik flertallet av politikerne i Larvik nå ønsker det; at også byens Torg skal få sin skøytebane for å skape sentrumsliv og glede.
Les mer…

Nasjonale prøver

I dag legger Utdanningsdirektoratet fram resultatene fra årets nasjonale prøver i matematikk, deler av engelskfaget og norsk for barneskolens 5. trinn. Dette skjer én uke etter at tilsvarende tall ble lagt fram for årets åttende og niendeklassinger. Formålet med prøvene er ikke å sette de enkelte skolene opp mot hverandre, men å få en oversikt over i hvilken grad skolene klarer å utvikle de grunnleggende ferdighetene i disse utvalgte fagene.

De senere årene er det innført en rekke ulike prøver og tester i norsk skole. For mange, mener mange. Og fra undervisningshold virker det åpenbart at man i jakten på måltall får mindre tid til den daglige undervisningen og de pedagogiske oppleggene. Dette er i så fall ingen god trend. Likevel er det også for skolen viktig å få tilbakemeldinger på den innsatsen man legger ned i skolehverdagen. De nasjonale prøvene kan gi nettopp denne informasjonen.

At det i Larvik-skolen vil finnes ulike resultater fra skole til skole, er ikke annet enn å forvente. Likevel er det viktigst for den enkelte skole å vurdere resultatene opp mot tidligere års prøver. Satt i system vil resultatene også kunne utvikle den enkelte skole, og samtidig som man kan dele erfaringer fra hverandre.

De nasjonale prøvene skiller seg på mange måter fra de internasjonale kartleggingstestene. Mens de internasjonale testene gir svar på utvikling i forhold til andre land, er de nasjonale prøvene et verktøy for å vurdere læringen blant alle landets elever. På nasjonalt nivå viser de at jenter er flinkere i lesing, mens gutter er bedre i regning. I engelsk er nivået omtrent likt.

Oslo topper fylkeslistene for de nasjonale prøvene som ble offentliggjort for ungdomsskolen i forrige uke, mens Finnmark og Nord-Trøndelag ligger lavest. Vestfold plasserer seg på gjennomsnittet, med 50 poeng i alle tre testområder. Larvik ligger litt under med 48 poeng, mens Lardal scorer noe lavere.

Hvert år når tallene for de nasjonale prøvene legges fram, kommer diskusjonene knyttet ulik praksis for å frita elever fra prøvene. Det er viktig at man lager vanntette regler for fritak, slik at resultatene faktisk er sammenliknbare.

De nasjonale prøvene er like for alle. Det er også den sentrale læreplanen som ligger til grunn for lokale læreplaner. Å sjekke ut status tre ganger i løpet av årene i grunnskolen er fornuftig. Både for elever, lærere, foreldre, skoleledelsen, politikerne og de nasjonale utdanningsmyndighetene. På denne måten får man vurdert i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i basisfagene. Brukt på rett måte er prøvene en viktig kvalitetssikring som kan gi føringer for videre læringsarbeid ved den enkelte skole.

Mobbekalenderen

Mobbing blant barn og unge har vært et viktig tema både i skolesystemet og mediene de siste månedene. Til tross for at mobbing har vært både påpekt og jobbet mot i mange tiår, tyder alt på at trakasseringene har fått ytterligere spillerom i takt med det økende omfanget av ulike sosiale plattformer på nett.
Les mer…

Det angår oss alle

I dag (26. november, red. anm.) er det 72 år siden 558 norske jøder ble ført inn på skipene «Donau» og «Monte Rosa». Totalt ble 772 norske jøder deportert til tyskernes arbeids- og dødsleire i løpet av krigsårene. De aller, aller fleste kom aldri tilbake. Historien til larviksfamilien Sachnowitz med far, fem sønner og tre døtre tegner et uhyggelig bilde av tragedien. Av familien på ni kom bare Herman tilbake.

I kveld blir Sachnowitz-familien og alle de andre ofrene for jødeutryddelsen minnet på Torget i Larvik. Lignende minnestunder vil finne sted over hele landet, og vi håper mange møter opp. Dette er et kapittel i vår historie som vi alle har et felles ansvar for at ikke blir glemt.

Jødehat, eller antisemittisme, har fulgt jødene i århundrer. Det går en rød tråd fra Martin Luthers hatskrift «Om jødene og deres løgner» fra 1500-tallet, til det falske dokumentet «Sions vise protokoller» skrevet på begynnelsen av forrige århundre, og det definitive jødehatet Adolf Hitler først formulerte i «Min Kamp», og så utførte i praksis med sine barbariske dødsleire og gasskamre.

Dessverre er det ikke sånn at verden tok et endelig oppgjør med jødehat da grusomhetene under 2. verdenskrig ble avslørt. Mytene, og konspirasjonsteoriene, om jødenes rolle i verden lever videre i mange miljøer. Også her i Norge viser undersøkelser at mange jøder kvier seg for å fortelle om sin bakgrunn, i frykt for konsekvensene.

Det definitive kjennetegnet på etterkrigstidens jødehat, er konspirasjonsteorien om at det som skjedde under krigen aldri skjedde. Holocaust-benektelse. Denne absurde teorien har i likhet med andre teorier om jøder fått fotfeste i mange miljøer, blant annet er den utbredt i mange muslimske land. Jo lenger unna krigen vi kommer, jo lettere blir det å glemme, og fornekte, det grusomme som skjedde. Derfor er minnemarkeringer som den i dag så viktig å ta på alvor. For det som skjedde, angår i aller høyeste grad fortsatt oss.

Vi voksne må være våkne

Stadig oftere kommer det fram historier om mobbing av barn og unge. Både den som skjer rent fysisk i møte mellom personer, og i faretruende økende grad, det som skjer på nettet, via sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat og hva de nå heter alle de kanalene som de unge navigerer seg rundt i. Og som vi voksne vet altfor lite om.
Les mer…

Annonse