 Østlands-Postens arena for politikk og samfunnsdebatt i Larvik og Lardal – TILBAKE TIL ØPs NETTSIDE Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på forumLARVIK (tirsdag 21. februar). Les mer om roperten… En uholdbar situasjonDet er igjen kontroverser mellom administrasjon og politikere når det gjelder forhold og fortolkninger i campingnæringen. Denne gang er det snakk om et tilfelle på Ødegårdsbukta Campingdriverne Grethe og Roy Elling Falkensten fortviler. De bedyrer å ha handlet i god tro og at de har holdt seg til gjeldende bestemmelser i arealplanen. I gårsdagens ØP, der vi omtalte konflikten, bedyrer de ikke bare sin uskyld, men sier også at de føler at de blir til en syndebukk for det de Med Frps Per Manvik i spissen, den fremste forkjemper og talsmann for at campingnæringen skal ha så frie tøyler som mulig for å drive sin næring, får imidlertid driverne på Ødegården politisk støtte. Da planutvalget behandlet saken i forrige uke ble det flertall for ikke å gå for administrasjonens innstilling. Bare SVs Tom Kristensen stemte for rådmannens innstilling. Uansett hvilket standpunkt man har, viser saken at det er behov for en ny runde med avklaringer. Det er særlig to forhold som er viktig i disse sakene. Campingnæringen, som i et stadig mer moderne samfunn får et økende press fra de som vil ha vogner som er så opptil hytter som mulig, skal ha mulighet til å drive sin næring på en sunn måte. Men det må ikke gå på bekostning av allmennhetens behov for regulerte forhold. Det må brukes stramme tøyler, men tolkninger må framfor alt være rettferdige. Derfor skal man være forsiktig med å skyte på administrasjonen. Det er åpenbart at man trenger en gjennomgang av fortolkninger i disse sakene. Hva er en campingvogn og hva må betegnes som hytte? Lovens bokstaver står å lese, men saken på Ødegården viser at det er for store rom for tolkninger. Både for drivere som skal sikre sin levevei, og administrasjonen som har en svært viktig oppgave på vegne av hele lokalsamfunnet med å påse at reglene blir overholdt. Det må komme en klargjøring. Derfor var det et klokt tilleggsforslag Aps Turid Løsnæs kom med i utvalget, «Spørsmål om hva som er søknadspliktig på en campingplass etter plan- og bygningsloven tas opp på et generelt grunnlag ved rulleringen av arealplanen.»
Vist 211 ganger. Følges av 6 personer. 
Bra! fra nora k. f. og 14 andre
Bra?
Annonse 
0
0
| |||||||||||
konst. ansvarlig redaktør
Kommentarer
Det som er det store spørsmålet er hvorfor dukker dette opp akkurat nå og her. Undertegnende har både i kommuneplanutvalget og gjennom ØP flere ganger reist problemstillingen med disse ytterlighetene av hva man kan betegne som campingvogner. De finnes jo på de fleste campingplasser i distriktet – og ikke minst på en meget uryddig Omrestranda Camping. Der er de dessuten befengt mange byggmessige ulovligheter i tillegg.
Dette ble jo for ikke så lenge siden belyst i en reportasje i ØP. Hva er skjedd med disse tilfellene?
Det virker for meg, i likhet med de fleste av dagens politikere, litt søkt å komme inn med et endret regelverk nå, selv om jeg altså for lenge siden mente at disse «hyttene» ikke kunne betegnes som campingvogner. For meg har campingvogner hele tiden vært vogner som kan kjøres etter en personbil på E18. Det kan ikke disse «hyttene», og hjula er der bare til pynt.
Imponert over hvordan de i det hele tatt har funnet disse 2 vognene i Ødegården.
Langt fra allfarvei, kan da umulig være til sjenanse for noen dette her.
Har dere noen venner som har slike (campinghytter) noen gang vært på besøk en sommerkveld kanskje og alt har vært flott. HMMMMM.
Det er da flere private plasser ute i Brunlanes som dere kan lete etter, men vær nøye de er kamuflert.
Står gjerne en 10-12 stk samlet med presenninger over.
Tradisjonell campingvogn er vel en vogn på to eller fire hjul som trekkes etter bil En campingplass som er tilrettelagt for campingvogner bør vel søke om løyve for å kunne sette opp de nye campinghyttene. I prinsippet kan en jo i dag kjøpe en eler flere, og slå disse sammen.
Kanskje bør det opprettes selvstendige oppstillingsplasser for campinghytter. De er jo så lange at de ikke egner seg på dårlige norske veier? For eksempel Trollstigveien?
For undertegnede, som ikke har campingvogn med eller uten hjul og/eller spikertelt, er denne diskusjonen forholdsvis likegyldig. Jeg ser at et regelverk bør være klart og lett å fortolke. I tillegg bør det håndheves likt på alle strendene i kommunen. Det viktigste er likevel at grensa for frisona mot sjøen er klar og utvetydig. Det har vært tendenser til at campingvognene har “sklidd” nærmere og nærmere sjøen og hindra tilfeldige badegjester å slå seg ned ei kort stund. Det er langt flere som har interesse av ei fri strandsone enn de få campingplasseierne og gjestene der. Å utvide plassen mot sjøen er fristende med tanke på mulige ekstrainntekter.
Kjære Ulf, det er nok ikke det som er problemet. Avstanden til havet (og uttrykket i strandsonen) står klart og avikes ikke, men det er alt dette som skjer på noen eksisterende campingplasser som er problemer – og som ikke håndheves av kommunelae myndigheter. Jfr. hva som er skjedd på Omre Camping – uten noen form for reaksjon. Hadde en av kommunens mange hytteiere gjort noe tilnærmet det samme, hadde myndighetene vært der med en gang – og med beskjed om å rive. I tillegg med trusse om dagmulgter.