Mange av dagens kommuner, kanskje spesielt i Vestfold sliter med en meget stram kommuneøkonomi. For mange kommuner kommer de neste ti årene til å dreie seg om innføring av eiendomsskatt og store kutt i helsebudsjetter og skolebudsjetter.

Få kommunepolitikere tørr, evner eller ønsker å gjøre endringer i skolestruktur, administrasjon, eldreomsorg og kultur. Det virker som om det er lettere å kaste penger på problemene og håpe de forsvinner like fort som pengene.

Skal man sammenlikne dette med den vanlige mannen i gata blir det som om man i stedet for å storhandle en gang i uka på REMA 1000, småhandler på bensinstasjonen hver dag. I stedet for å endre handlemåten velger man å ta opp forbrukslån og ta fra barnas sparepenger. Svært få vanlige personer gjør dette, men hvorfor gjør da flere kommuner det?

Et av svarene kan være at det er lettere å fordele, forbruke og sløse bort andres penger, enn sine egne. Det er derimot verken smart, fremtidsrettet eller særlig økonomisk.

Dersom man sliter med kommuneøkonomien er sjelden svaret å skattlegge innbyggerne og næringslivet hardere, selv om det kanskje er lettere enn å måtte innrømme at systemet og løsningene man har laget er for dyre, byråkratiske og lite effektive.

Spørsmålet er: Skal vi tviholde på gamle løsninger, innføre eiendomsskatt og kaste penger på problemene? Eller skal vi si nei til eiendomsskatt og finne nye, effektive, pengebesparende løsninger slik at vi slipper å kaste penger på problemene?

André Bråthen
Politisk nestformann
Vestfold Fremskrittspartis Ungdom