Det har vært forbausende liten respons på de store vyene som ble lagt fram av Bjørn Granerød i ØP’s reportasje 30. mai. Men det er all grunn for staværinger å følge nøye med på hva denne visjonære utbyggeren foretar seg. Samtidig må man hele tida ha klart for seg hva Granerød og andre boligspekulanter hele tida har i bakhodet når det gjelder prosjekter i Stavern: – leiligheter med sjøutsikt, leiligheter i strandkanten, leiligheter på brygga, leiligheter hvor som helst bare de har et glimt av blått hav, for da kan prisen skrus opp med et par raske millioner på hver. Om så utbyggingen er til gagn eller glede for lokalsamfunnet for øvrig, kommer i annen rekke, – nei, forresten, la meg korrigere meg selv her – det er selvsagt revnende likegyldig, bare fortjenesten er god nok!

I reportasjen gir Granerød dessverre det feilaktige inntrykk at Losen-bygningen ligger kloss i nærheten av Alkeveien 2. der Stavern Marked har etablert seg, slik at disse to prosjektene hører naturlig sammen og kan ses i sammenheng. For det første er det god avstand mellom disse eiendommene, og for det andre ligger Losen på havnevesenets grunn. Her forutsettes det marin virksomhet av et eller annet slag, om ikke for hele bygningens vedkommende, så i hvert fall i betydelig grad. Beliggenheten gjør slik virksomhet såre naturlig, og her burde havnevesenet komme på banen. Gjestehavna i Stavern, i kystbyen Stavern, der Redningsskøyta er stasjonert, og der vi har ambisjoner om å få til landets fineste småbåthavn, bør ikke bli offer for boligspekulanter og deres sult etter rask profitt! ”Glade Dager er interessert!” er blant Granerøds stolte vyer. Tenk det, Hedda! Joda, Glade Dager er glade for å kunne låne de få kvadratmetrene de trenger til sommerkontoret sitt – ca. seks uker i året! De er forresten ikke forespurt heller. Nei, havnevesenet bør snarest si opp kontrakten med Granerød og finne en som kan få til noe som er til Stavern havns beste. Ta en tur til Horten og se hva de har fått til i havna der – for eksempel.

Granerød forventer kamp om Losen-planene, men åpenbart ikke om den andre delen av prosjektet sitt – bygningen der Markedet nå har etablert seg – slett ikke som et ”sommermarked”, slik boligutvikleren vil gi inntrykk av, men som en helårsbedrift, åpen sju dager i uka – hele året – og slik har det vært i flere år nå. Bruken av uttrykket ”sommermarked” er selvsagt en helt bevisst tåkelegging fra Granerøds side, en godt planlagt usannhet, i forsøk på å gjøre det mer akseptabelt og ”spiselig” at lokalet planlegges rasert og erstattet av boliger. Men – Stavernsfolk trives med å ha et slikt mangfoldig vareutvalg lett tilgjengelig. ”Et eldresenter” er noe av det den visjonære Granerød forestiller seg – halvannet steinkast unna et allerede eksisterende som kanskje står i fare for å bli nedlagt eller sterkt innskrenket! ”Med fysioterapeut og legesenter -- ” som lokkemiddel. Selv om det skulle være behov for flere slike her i byen – hvilket er høyst tvilsomt – så betyr dette relativt få kvadratmeter næringslokaler. Og det er lokaler til plasskrevende næring à la Markedet, Marin Alpin og Byggmakker vi trenger og ønsker i det området, ikke flere kvadratmeter med – dyre! – boliger. Dyre? Ja, se bare på investeringsplanene – 100 – ett hundre millioner, som altså skal INVESTERES, og da kan man jo selv regne ut hva boligene MÅ koste, for det spekuleres naturligvis i stor profitt, må vite! Var det 20 – 25 eller 30 som var planlagt? Uansett hvor mange eller få som er påtenkt, så blir de ikke solgt til selvkost, iallfall!

Stavern trenger de næringslokaler, bedrifter, butikker og arbeidsplasser vi har, dersom vi skal bli et levende, livskraftig og mangfoldig lokalsamfunn. Vi er mange som er spent på hvordan boligspekulantenes planer vil se ut. Skal man oppfylle kommunedelplanens intensjoner om en blanding av bolig og næring, så bør ikke de påtenkte næringslokalene bare bli et dårlig alibi, slik at man om få år kan peke på at de ikke er lønnsomme, for så å søke om bruksendring! – til boligformål, selvsagt!

Man merkt die Absicht und ist verstimmt! – for å sitere Goethe.

Jan-Egil Fjeld